Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene

Torsdag 4. februar kl. 10 annonserte Norges Banks Investment Management som forvalter Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) et nytt forventningsdokument for menneskerettigheter. Dokumentet gjør det klart at alle selskaper Oljefondet investerer i forventes å respektere menneskerettighetene. Dette er første gang Oljefondet innrømmer å ha et generelt ansvar for menneskerettighetene. Fram til nå har dette vært begrenset til barns rettigheter.

– Et stort skritt i riktig retning. Dette har vi jobbet hardt for – og ventet lenge på, sier en fornøyd leder i Forum for utvikling og miljø, Andrew Preston.

Oljefondet og menneskerettighetsbrudd

Oljefondet har i mange år blitt kritisert for å ha investert i selskaper som bryter menneskerettighetene. Kritikken har kommet fra mange hold, blant annet fra jusprofessor Hans Petter Graver. Som leder av OECDs kontaktpunkt rettet han kraftig skyts mot fondet etter at Forum for Utvikling og Miljø med flere klaget inn Norges Bank til kontaktpunktet for menneskerettighetsbrudd, manglende åpenhet og et passivt etisk eierskap.

OECDs kontaktpunkt sa seg enig dette, og mente fondet manglet strategier for å håndtere menneskerettighetsbrudd i sin portefølje. Ny kritikk ble rettet mot fondet i 2014, da en rapport fra SAIH slo fast at Oljefondet brøt urfolks menneskerettigheter gjennom sine investeringer i gruvedrift i Guatemala og Colombia.

– Det er åpenbart at mange selskaper snur ryggen til mennesker som blir negativt rammet av deres aktiviteter. Vi håper det nye forventningsdokumentet og en aktiv innsats fra Oljefondet fører til at disse selskapene tar ansvar for de menneskerettslige konsekvensene av sin næringsvirksomhet, sier Nicklas Poulsen Viki, leder i SAIH.

Presset av sivilsamfunnet

Da stortingsmeldingen om Oljefondet ble behandlet våren 2015 fikk partiene tydelig beskjed om hva som måtte til, blant annet av Forum for Utvikling og Miljø, SAIH, Regnskogfondet og Norsk Folkehjelp. Organisasjonene fikk gjennomslag hos samtlige partier og behovet for tydelige retningslinjer for menneskerettigheter i fondets videre arbeid ble understreket.

– Arbeidstaker- og urfolksrettigheter er særlig utsatt. Vi tror bindende retningslinjer er nødvendig for å utøve aktivt og ansvarlig eierskap. Etiske retningslinjer og forventningsdokumenter kom i stand etter press fra sivilsamfunnet. Stortingets krav om forventingsdokument er et viktig skritt i riktig retning, sier Kathrine Raadim, Utenlandssjef i Norsk Folkehjelp.

Må få konsekvenser

Oljefondet ber nå selskaper i sin portefølje følge FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Prinsippene etablerer at selskaper har et ansvar for å respektere menneskerettighetene, og et ansvar for å forhindre brudd på menneskerettigheter. Hensynet til menneskerettigheter forventes å bli innarbeidet i selskapenes strategier, daglige styring og rapportering. Ansvaret for å kartlegge menneskerettighetsbrudd omfatter også underleverandører og verdikjedene til hver enkelt bedrift - ikke bare deres egen virksomhet. Likeledes forventes det en årlig rapportering på om menneskerettigheter fra selskapenes side.

– Det er et svært viktig signal at Oljefondet, som er en av verdens største investorer, nå løfter fram menneskerettigheter som et prioritert område. Dette vil trolig føre til at andre investorer og flernasjonale selskaper ser at menneskerettighetsbrudd er uakseptabelt. Vi forventer at Norges Bank følger opp i sin dialog med selskapene og gjør det klart at de forventer at selskapene unngår brudd på folks rettigheter, og at de selger seg ut av selskaper som ikke retter seg etter deres nye policy, sier seniorrådgiver Ronny Hansen i Regnskogfondet.

Organisasjonene har arbeidet for at den nye menneskerettighetspolicyen skulle bli så god og konkret som mulig, og et punkt der de ikke har fått gjennomslag er at urfolks rettigheter ikke har blitt nevnt spesifikt. Erfaring tilsier at investeringer i naturressurser svært ofte bryter med urfolks rettigheter. Dette er én av grunnene til at de har særegne rettigheter til blant annet fritt, forutgående, informert samtykke.

– Vårt håp er at selv om urfolksrettigheter ikke står nevnt spesifikt i dokumentet, så vil Norges Bank likevel framheve dette viktige prinsippet i sin dialog med selskapene det gjelder, avslutter Hansen.