Nordmenn har palmeolje på tanken

I dag brukes rundt 170 millioner liter biodrivstoff i Norge for å få ned klimagassutslippene. Problemet er at en del av det bidrar til å ødelegge regnskogen.

Livsviktig regnskog forsvinner daglig på grunn av utbygging av palmeoljeplantasjer. Nå viser det seg at et biprodukt fra palmeoljeproduksjon finner veien til norske drivstoffpumper.

Én av bestanddelene i biodieselet som brukes i Norge i dag er et biprodukt fra palmeoljeproduksjon.

Dette stoffet bidrar til høyere produksjon av palmeolje og dermed ødeleggelse av regnskogen, og nå viser det seg at det er utbredt i drivstoff på det norske markedet.

Ikke la palmeoljeindustrien ødelegge regnskogen.

Stoffet det er snakk om heter PFAD, som står for palm fatty acid distillate. Dette brukes som råstoff for biodiesel og blandes inn i vanlig diesel for å få ned klimagassutslippene. Det er også mulig å få kjøpt rent biodrivstoff, der PFAD er et viktig råstoff.

Les hvorfor norske miljømyndigheter må endre sitt syn på PFAD

Kan gi større utslipp enn vanlig drivstoff

Regnskogfondets leder Lars Løvold sier PFAD ikke er en del av fremtiden.

– Regnskogfondet støtter selvfølgelig fullt ut opp om den helt nødvendige omleggingen fra fossile drivstoff til drivstoff fra fornybare kilder, men det er likevel viktig at vi velger de mest miljøvennlige fornybare alternativene. PFAD er ikke et slikt alternativ, og i verste fall kan produksjon og forbruk gi større utslipp enn vanlig diesel, sier han.

Palmeoljebasert drivstoff

  • Palm fatty acid distillate, eller PFAD, er et biprodukt fra palmeoljeproduksjon. Det er en bestanddel i biodrivstoff, som blandes inn i diesel og bensin på det norske markedet – både til privatbilister og i transportsektoren.
  • Norge vedtok i fjor at 5,5 prosent av alt drivstoff i Norge skal være biodrivstoff. Frem mot 2030 anbefales det å øke dette tallet til 20 prosent.
  • Produsenter av PFAD-basert biodrivstoff hevder det er et avfalls- eller restprodukt som ikke øker etterspørselen etter palmeolje. Dette er ikke riktig, gitt at det brukes til en rekke ulike produkter som såpe, telys og dyrefôr. All PFAD som produseres blir solgt på markedet i dag, som betyr at det ikke er en uutnyttet ressurs. Prisen på PFAD er også høy, og ligger på rundt 85 prosent av prisen på palmeolje. Produktet har altså høy markedsverdi og er ikke et avfalls- eller restprodukt.

Forbruket av biodrivstoff skal øke

I oktober i fjor ble det vedtatt at 5,5 prosent av alt drivstoff som brukes i veitrafikken i Norge skal være biodrivstoff.

Denne uken fikk samferdselsdepartementet en rapport på bordet med en anbefaling om å bruke 1,7 milliarder liter biodrivstoff i året frem mot 2030. Dette tilsvarer rundt 20 prosent av dagens forbruk.

Vil du bruke mindre palmeolje? Sjekk guiden vår her

Dokumentet er levert av Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor, og danner grunnlaget for ny Nasjonal transportplan mellom 2018 og 2029.

Bør unngås i fremtiden

Løvold mener palmeoljebasert drivstoff ikke bør være en del av denne veksten.

– Regnskogfondet mener at bruken av biodrivstoff som stammer fra oljepalmeproduksjonen i Sørøst-Asia bør unngås. Økt etterspørsel etter slike produkter i dagens situasjon risikerer å undergrave en helt nødvendig omlegging av måten palmeolje produseres på, sier han.

Regnskogen stagger global oppvarming

Regnskogen er helt sentral for å bremse klimaendringene. Den fungerer som et gigantisk karbonlager, som er svært viktig nå som CO2-innholdet i atmosfæren er på sitt høyeste noensinne.


Etterspørselen etter palmeolje fører til at skogen fjernes til fordel for store palmeoljeplantasjer, som betyr at enorme mengder lagret CO2 slippes ut i atmosfæren.

Kontakt

Lars Løvold

Spesialrådgiver kunnskaps- og læringsprogrammet
(+47) 481 88 148
lars@rainforest.no

Nils Hermann Ranum

Leder nullavskogingsprogrammet
(+47) 990 01 032
nils.hermann@rainforest.no