Skogfolk brødfør byfolk i Amazonas

Slik forsyner folkene langs Xinguelva byen med mat fra regnskogen.

Diane Ferreira Barbosa høster jamsrot i Volta da Pedra-samfunnet (Resex) i Rio Xingu reservatet. Det er overskuddsproduksjon fra jordlappene til elvebreddfolket som hjelper byfolk i nød. Foto: Carol Quintanilha, ISA.

I naturreservatet Rio Xingu Extractive Reserve er det så mye overflod og mangfold at Marinês Lopes de Souza kan bruke hele dagen på å ramse opp matvarene hun henter derfra.

Bare i bakgården til Marinês dyrker hun cashewnøtter, mango, paranøtter og uttallige sorter krydder. Her holder hun også ender, kylling, kalkun og griser.

Og listen fortsetter og fortsetter: maniokmark, bananer, kastanjer, murici, andiroba og babassu-lunder som Marinês høster for å lage mel av babassu og kokos.

Naturreservatet Rio Xingu ble opprettet i 2008 og dekker et område på 3030 km2, et område på størrelse med seks ganger Oslo kommune. Territoriet strekker seg som en smal stripe på venstre bredd av midtre Xingu, skjermet på alle sider av andre beskyttede områder.

23 prosent av brasiliansk Amazonas er anerkjent som urfolksterritorier, her Xingu-området.

På den andre siden av elven Xingu ligger urfolksterritoriene Araweté og Apyterewa. På baksiden mot nord finner man Terra do Meio økologiske stasjon. I sør ligger Rio Pardo nasjonalpark. Og innenfor alt dette finnes et enormt biologisk skattkammer, som er under sterkt press fra avskoging og ulovlig hogst. Dette utgjør en sammensatt korridor av ni verneområder og 21 urfolksland som dekker et område like stort som Storbritannia, midt i hjertet av Brasil.

Lokal skogøkonomi med forfedres teknikker

Ifølge innbyggernettverket for Middle Xingu (Amomex) bor det i dag 51 familier ved elven i utvinningsreservatet. Her lever de sammen og skaper seg et livsgrunnlag i skogen. Ribeirinhos (elvebreddfolk) og urbefolkningen, som bor i en mosaikk av urbefolkning- og naturreservater i Altamira-regionen, produserer tonnevis med mat, alt uten plantevernmidler. Elvebreddfolkets tradisjoner og levemåte knyttet til bærekraftig bruk av naturens ressurser bygger på lærdom fra regnskogens dypeste skjul.

Gjennom støtteprogram som Forest Economy-prosjektet kan urfolk nå bruke sin kunnskap til en mer moderne produksjon, men samtidig tilpasset deres levemåte. Kvalitetskontroll, distribusjon og lagring står sentralt for å få til en lønnsom forretning.

Slik kan skogfolk selge skogproduktene og også handle sine daglige forbruksvarer til en rettferdig pris uten å måtte reise til byen.

Forest Economy er et program som legger til rette for skogsøkonomi og gjør det mulig for skogfolk å omsette varene sine. Tusenvis av urfolk i 25 ulike territorier skaper, selger og handler til rettferdig og bærekraftig forbruk. Bilder: Federação das Organizações Indígenas do Rio Negro (FOIRN).

Dette er Forest Economy-programmet

Et unikt partnerprogram som gir rammer for bærekraftig og rettferdig handel i Brasiliansk Amazonas. Programmet støtter utarbeiding av forretningsplaner, markedstilgang for varer, merking og sertifisering av varer samt økonomisk støtte. Forest Economy representerer et eksempel på rettighetsbasert bærekraftig forvaltning av regnskogen som Regnskogfondet anser å være den beste måten å redde regnskogen på. Regnskogfondet er en av programmets seks partnere.

Programmet er finansiert av Utenriksdepartementet gjennom samarbeid med Den Norske Ambassaden i Brasilia.

En vinn-vinn-situasjon for biomangfoldet

En titt på satellitten sier alt om urfolkets viktige rolle for skogbevaring; skogen holder seg intakt i urfolksterritorier fordi disse menneskene tar vare på den. Det er en økonomi som tar vare på nåtiden og fremtiden.

Bakgårdene og jordlappene til folk ved elvebredden, som de til Marinês, et eksempel på en svært gunstig forvaltning av Amazonas biologiske mangfold.

Oppover Xingu-elven, i Volta da Pedra-samfunnet, lager Herculano Costa Silva, og partneren hans, Diane Ferreira Barbosa, maniokmel. Gulvet i stuen deres er dekket med bananer, avokado, yams, maniok og tapiokastivelse.

Den omfattende listen av skogprodukter fortsetter med paranøtter, gummitrær og babassu kokosnøtter. Skogfolket jobber hver dag hele året med å dyrke og produsere en mengde ulike varer.

Fra februar til april er det nøtter, så i mars starter arbeidet med å nyttiggjøre seg av babassu-frukten, som blant annet gir både olje og mel. Når vannet står lavt i elven er det tid for å utvinne gummi, og året rundt vokser copaiba som utvinnes til eterisk olje som også selges i Norge. I tillegg kommer fiske og diverse håndtverksarbeid.

Sinha går gjennom skogen med klaser av nyplukkede bananer. Foto: Carol Quintanilha, ISA.

Brødfør Brasils største kommune

Enda lenger oppe, i Morro Grande-samfunnet, er Izautino Curuaia Pereira, kjent som Sinha, på vei ut for å hente mat, mens naboene hans allerede har fylt opp lagerrommet med maniokmel, bananer og annen frukt. Alt sendes til Altamira, Brasils største kommune i areal.

Dette fordi foreningene av innbyggere i utvinningsreservatene har organisert seg for å få tilgang til offentlig støtte via Food Acquistion Program (PAA), som den føderale regjeringen opprettet under president Lula i 2003.

PAA er en jordbrukspolitikk som legger til rette for at småbønder skal få tilgang til markeder og at sårbare målgrupper i samfunnet skal få tilgang til mat.  Regjeringen forplikter seg til å kjøpe småbøndenes produksjon og distribuerer til mennesker som lever i matusikkerhet. Dette er en viktig sosialpolitikk som i 2003 var ment som en del av en større pakke mot sult i Brasil; "Fome Zero".

Mangfold av produkter som leveres til byfolk i Altamira. Foto: Carol Quintanilha, ISA.

Cantina-nettverket

Cantina-nettverket ble opprettet i 2011 for å etablere handelsstasjoner for skogfolk slik at de lettere kunne selge varene sine og få dem distribuert til Altamira og videre ut i verden. Regnskogfondet har vært sentral i å opprette cantina-nettverket, og har i mange år støttet Xingu-programmet ISA Socioambiental, som er en brasiliansk sivilsamfunnsorganisasjon med fokus på menneskerettigheter og miljø.

Det er første gang at Cantinas-nettverket får tilgang til PAA gjennom sine organisasjoner, og politikken er viktig for skogsfolkene i Terra do Meio. At skogfolk får være med å hjelpe Altamiras byfolk i nød er noe som skaper solidaritet og velvilje i et område der urfolket stadig trues og marginaliseres.

Mat fra skogen metter sult i byene

Under Covid-19 pandemien har produkter fra Marines, Herculano, Diane, Sinha og andre elvebreddfamilier fra Rio Xingu Extractive Rerserve blitt levert til fattige familier i utkanten av Altamira. Matkurver med kastanjer, babassu kokosolje, frukt, knoller og mel har gått ut til trengende som Efraim Dimas. Efraim, en datatekniker opprinnelig fra Venezuela, er arbeidsledig og avhengig av matkurven som Maria das Neves Morais de Azevedo leverer. Hjemme har han en gravid kone som er takknemlig for bidraget til familiens kosthold.

Azevedo leverer en matkurv med skogprodukter til Efraim Dimas i Altamira. Foto: Carol Quintanilha, ISA.

Så langt har kunnskapen til lokalsamfunnet i Xingu-området bidratt til å produsere mer enn 10 tonn mat som er blitt distribuert ved hjelp av lokale partnere. Innen utgangen av 2022 er målet 50 tonn. Sannheten er at regnskogens skatter gir et potensiale for mye mer.

Under dagens styre i Brasil har programmet dessverre blitt kraftig svekket, og budsjettreduksjoner fører til at det nå er mindre mat som kjøpes og distribueres enn det var før.

Etterlengtet seier i Managalas

Slik følger Regnskogfondet opp regnskogløftene fra klimatoppmøtet i Glasgow

Under klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) signerte en rekke land en forpliktelse om å gi US$ 1,7 milliarder til urfolk og skogfolk for å bevare regnskogen. Regnskogfondet mener at den beste måten å bevare skogen på er gjennom en rettighetsbasert forvaltning av urfolksterritorier og andre vernede områder. Hvordan gjør man det i praksis?  

Regnskogfondet ønsker å vise frem gode løsninger til diplomater, politikere, investorer og andre internasjonale beslutningstakere som bestemmer hvor pengene bør gå. Vi mener at Cantinas nettverket er et godt eksempel på rettighetsbasert bærekraftig forvaltning av regnskogen, og det er akkurat denne typen tiltak som bør støttes av det internasjonale samfunnet, inkludert fra klimamidlene som ble lovet i Glasgow. 

Denne artikkelen er basert på en sak publisert den 13. februar 2022 socioambiental.org. Instituto Socioambiental (ISA) er en ideell sivil samfunnsorganisasjon med fokus på miljø og menneskerettigheter, og en av Regnskogfondets samarbeidspartnere i Brasil.

Støtt regnskogbevaring, skogfolk og bærekraftig skogøkonomi