Frykter en "perfekt storm" i Amazonas

Myndighetene i Manaus, Amazonas største by, bygger nå massegraver i et fortvilt forsøk på å få bukt med smitte og stigende dødstall. Corona-epidemien er et faktum i et av Brasils mest isolerte urbane sentrum, som er en utfartsåre til mer isolerte områder av Amazonas.

En stor andel av de nær to millioner innbyggerne i Manaus er urfolk. Fattigdom, underernæring og mange internt fordrevne, i kombinasjon med et helsesystem med lav kapasitet, gjør byen lite motstandsdyktig mot epidemien.

Brasil er nå det landet i verden etter USA med flest bekreftede smittetilfeller, med over 27.00 døde av covid-19. Amazonas-regionen regnes nå for å være blant de områdene i landet som er hardest angrepet. Regnskogfondet får daglige oppdateringer fra samarbeidspartnere i Brasil. Det anslås nå at minst 925 personer som tilhører sårbare urfolksgrupper er smittet.

– Om bare noen uker starter de årlige brannene i avskogede områder. I år frykter vi at de kan bli enda større en tidligere. Det, i kombinasjon med den raske smittespredningen av coronaviruset kan føre til en humanitær krise vi ikke har sett sidestykket til, advarer Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet.

Åpner for avskoging

Brasils myndigheter har motarbeidet tiltak for å beskytte innbyggerne og regnskogen. Lovverk som beskytter regnskogen og urfolksterritorier, og håndhevelsen av disse, er systematisk uthulet. Mens landet er opptatt med å kjempe mot Covid-19, prøver regjeringen å presse gjennom nye regler som vil svekke beskyttelsen mot invasjonen av urfolksområder og avskogingen av Amazonas.

Et lovforslag som venter på godkjenning av kongressen og nye regler hos urfolksdirektoratet FUNAI, legaliserer invasjon og tilegnelse av skoger og urfolksområder. Et annet kontroversielt lovforslag som vil tillate kommersiell gruvedrift på beskyttede urfolks landområder er for øyeblikket utsatt, men er fortsatt en overhengende trussel.

Støtten til offentlige miljø- og urfolksinstitusjoner, som miljøpolitiet IBAMA og urfolksdirektoratet FUNAI er kuttet og autoriteten deres svekket. Nøkkelpersoner i institusjonene er sagt opp. Færre skogvoktere fra miljøpolitiet drar i felt for å følge opp varsler og mistanker om ulovlig aktivitet, delvis på grunn av ressursmangel, delvis på grunn av karantenetiltak under corona-pandemien.

Mange vet å utnytte situasjonen og anslagsvis 20.000 gullgravere har tatt seg ulovlig inn i det største urfolksterritoriet i Brasil, som er på størrelse med Portugal. Den stigende verdien av gull og ellers sviktende inntekter under epidemien øker sannsynligheten for at flere vil ta seg til rette. Regnskogfondets partner-organisasjoner ISA (Instituto Socioambiental) og Hutukara frykter at invasjonen av folk som driver med illegal aktivitet kan være med på spre viruset og forårsake en humanitær katastrofe for de omtrent 26 000 innbyggerne i territoriet til Yanomami-folket.

Økt smittefare for isolerte grupper

Brasil har det største antallet ukontaktede urfolksgrupper i verden, et sted mellom 77 og 84 grupper er antatt å ha hjemmet sitt under trekronene i Amazonas. Uten immunitet mot sykdommer utenfra er disse gruppene ekstremt sårbare.

– Historien har vist oss hvor galt det kan gå når urfolksgrupper utsettes for luftveissykdommer fra verden utenfor. Et hissig luftveisvirus som covid-19 kan bety en nærmest utryddelse av en stor del av de siste helt isolerte urfolksgruppene i verden, sier Eggen.

Mindre regn når skogbrannene starter

Ifølge det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE), har avskogingen i Brasil økt med 55 prosent de første fire månedene av 2020, sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig er det spådd mindre nedbør i tørkeperioden som vanligvis er fra mai til september. Områder som avskoges under regntiden settes ofte fyr på i tørketiden for å rydde plass til kveg og jordbruk.

INPE frykter nå at årets branner, som er forventet å starte allerede neste måned, kan bli langt verre enn ved fjorårets katastrofebranner. Det vil ikke bare utløse store karbonlagre og ødelegge viktige vannreservoarer, det vil også fylle luften med røyk.

– Områder i nærheten av fjorårets skogbranner hadde stor økning i sykehusinnleggelser av personer med lungeproblematikk. Vi frykter at koronasmitten når toppen samtidig som skogbrannene er på sitt villeste. Kombinasjonen forverrer både pasienters sykdomsbilde og trykket på sykehusene, fortsetter Øyvind Eggen.

Drap på miljøforkjempere

Urfolk i Amazonas har det siste året kjent seg mer og mer utsatt og flere urfolksledere som har tatt til motmæle mot angrep på skogen og livsgrunnlaget deres, har fått internasjonal medieoppmerksomhet. Men søkelyset kan være livsfarlig og flere miljøaktivister er drept det siste året. Lovløsheten under corona-karantenen har økt og mange frykter for livet til flere miljøforkjempere.

I april ble Zezico Guajajara, en lærer og frittalende skogforkjemper fra den store urfolksgruppen Guajajara, funnet drept i nærheten av landsbyen. Han er det femte offeret de siste seks månedene. I en uttalelse gjengitt av BBC, skrev urfolkslederen Olimpio Guajajara:

“Vi sørger over hans død. Vi beskytter skogen for hele menneskeheten, men mektige krefter er ute etter å drepe oss.”

Norge må utnytte sin særstilling

Norge har en særstilling i Brasil både som støttespiller i regnskogarbeidet, langvarig handelspartner og stor investor gjennom statseide norske selskaper. Generalsekretær Øyvind Eggen mener det gir Norge et ansvar, og etterlyser handling.

– Brasils regjering svikter både i å bevare regnskogen og å beskytte sin egen befolkning mot viruset. Den norske regjeringen kan ikke akseptere dette, men foreløpig har vi sett lite handling fra norske myndigheter. Norge må bidra med diplomatisk innsats for å påvirke Brasil til å gjøre mer for å forhindre spredning av viruset til sårbare urfolksgrupper, sier han og legger til:

– Norsk næringsliv må være sitt ansvar bevisst og sørge for at handel og investering med Brasil er basert på avskogingsfrie leverandører. Vi vil ikke bli en del av verdikjeder som starter med avskoging og menneskerettighetsbrudd.