Den giftige gulljakten

Det er urolige tider i verdensøkonomien, og investorer leter etter trygge steder å plassere pengene. Da kan svaret være gull. Så langt i 2025 har gullprisen steget med over 50 prosent. Vi snakker svimlende og rekordhøye summer.

Høye gullpriser øker insentivene for kriminell virksomhet knyttet til gullutvinning og eksport. Samtidig øker presset på regnskog og urfolk.

Gifteringer, teknologi og luksus

Etterspørselen etter gull er stor, og ikke kun som et rent investeringsobjekt. Mange luksusmerker pryder produktene sine med gull.

Men gull brukes til så mye mer enn smykker og luksusvarer; Smarttelefoner, datamaskiner og annen teknologi har også gull i seg.

Selskaper som Apple, Microsoft, Samsung og Sony driver etterspørselen etter gull oppover. Faktisk er forbruket så høyt at gull (per desember 2025) står på EUs liste over kritiske råstoffer (Critical raw materials).

Selv om avstanden kan oppleves lang, går det en direkte, om enn litt kronglete linje, fra grumsete elver i Amazonas, rasert skog og et brutalt gullgravermiljø, til store internasjonale bedrifter og dresskledde sentralbanksjefer i Kina og Europa. Og kanskje en giftering i Norge.

I Andesfjellene i Latin-Amerika har det vært utvunnet gull i uminnelige tider. Det var tørsten etter gull som trakk spanjolene til Inkariket, og det gikk gjetord om den gyldne byen El Dorado.

Siden den gang har gullutvinning vært en lukrativ aktivitet for noen, men med alvorlige konsekvenser for urfolk og natur i Sør-Amerika.

Gullrush, vold og mafiavirksomhet

Gullgraving har aldri vært så attraktivt og lønnsomt som det er nå. Men det gjelder ikke for regnskogen og mange av menneskene som lever av den.

Prisen for gullgravingen er også ødelagte regnskogområder, menneskerettighetsbrudd og forgiftet drikkevann. Væpnede kriminelle grupper tar seg til rette og ødelegger både lokalsamfunn, elver og verdifull regnskog. I Amazonaslandene er det tette bånd mellom den uregulerte gulløkonomien og andre ulovlige økonomier og kriminelle nettverk.

– Den ulovlige gullgravingen domineres av vold og kriminalitet, sier Siri Damman, seniorrådgiver for Peru i Regnskogfondet.

- Våre partnere i Peru forteller om en brutal kriminell virksomhet med ulovlig gruvedrift på urfolks land. De bekymrer seg for hvordan kvikksølvet som havner i naturen både påvirker fisken de spiser og barna deres.

Kvikksølv og korrupsjon

Kriminelle gjenger driver ofte både kokainproduksjon og gullgraving. For å få tilgang til nye potensielle gullforekomster inne på urfolks områder, lokker de lokalbefolkningen med både penger og gaver. Noen landsbyer lar seg friste, andre klarer å stå i mot.

– Landsbyledere blir både truet og lokket. De kan bli forespeilet det som for dem er mye penger, mot at de gir fra seg land til gullgraverne, sier Siri Damman. Om de nekter, kan de få dødstrusler.

Flere landsbyer langs elva Rio Tigre i Peru ønsket ikke gullgravere på sine områder. De gikk sammen om å bygge en barrikade for å stenge elva for gullgraverne og for å få myndighetene til å reagere og gjøre noe med det kvikksølvforgiftede vannet i elva.

– Å stå opp mot de væpnede kriminelle gruppene som kontrollerer den illegale gullvirksomheten, er ikke risikofritt, og mange våger ikke å protestere, sier Damman.

Nekter å la seg kjøpe

– Grunnen til at vi blokkerte elveløpet handler om vannforgiftningen og om livet og helsen til befolkningen her i Bajo Tigre, forklarer Jerley Tamani som er overhode for landsbyen Libertad og leder for urfolksorganisasjonen FECONONOBAT. Han har selv fått tekstmeldinger med trusler fra kriminelle. Likevel nekter han og flere andre å la seg kjøpe.

– Vi vet at vannet i elven vår er forgiftet, og det er derfor vi ber regjeringen om å gi oss rent vann. Vi har ikke noe annet vann å drikke, sier han.

Men det er ikke alle landsbyene i området som ønsker protestaksjonen velkommen. Barrikaden hindrer all trafikk på elva, og det har skapt sinne hos folk som må forbi. Dette er kun ett eksempel på at gullet skaper interne konflikter i landsbyene i Amazonas.

Gullbordeller

Gullgravingen fører også med seg prostitusjon. Der gullgravere etablerer seg, oppstår det små maskuline mini-samfunn, og unge jenter fra de tilliggende landsbyene blir attraktive.

– Jenter fra landsbyer i området kan bli lovet arbeid med matlaging eller klesvask, men ender opp med å bli seksuelt utnyttet. Andre forelsker seg i gullgravere og blir gravide. Noen ganger gifter gullgravere seg med jentene og flytter inn i landsbyene. Alt dette er dypt problematisk, sier Siri Damman.

En døråpner for mer ødeleggelse

Den ulovlige gullgravingen fungerer også som en døråpner for mer omfattende ødeleggelse av regnskogen.

Gullgraverne rydder plass til hus og vekster, og lager veier og flystriper som åpner opp tidligere utilgjengelig regnskog. Andre følger veien for å bosette seg eller for å ta ut naturressurser. Tømmerhoggerne følger tett etter gullgraverne og henter ut de største og mest verdifulle trærne.

Senere brennes kanskje skogen og brukes som beitemark til kyr, før landet etter hvert selges videre til landbruket, som anlegger plantasjer med soya, mais eller andre vekster. Dermed har mindre flekker som er avskoget på grunn av gullgraving, blitt til store, avskogede områder der det tidligere lå frodig regnskog.

Bør vi være kritiske til gull?

De som handler med varer som inneholder gull, kjøper gullsmykker eller investerer i gullbarrer, trenger å vite hvor gullet kommer fra, mener Siri Damman. - Vi trenger derfor et strengere regelverk og kontroll på tvers av verdikjedene, og endret praksis fra aktører som er involvert i handel med eller investering i gull.

Også vi som sitter trygt i Norge og kjøper gull bør stille oss spørsmål når vi vet at den ulovlige gruvedriften skader miljøet og fører med seg vold og menneskerettighetsbrudd. Det er all grunn til å være kritisk til gull vi ikke vet hvor kommer fra. Siri Damman er klar på at det er viktig å engasjere seg;

– Spør hvor gullet i smykket kommer fra. Du kan gjøre en forskjell ved å etterspørre, spre bevissthet og engasjere deg i regnskogsbevaring.