Amazonas slipper totalt ut mer CO2 enn den tar opp

Verdens største regnskog er ikke bare hjemmet til 60 millioner urfolk og et stort antall unike arter. Med sine 390 milliarder trær spiller Amazonas også en viktig rolle for jordas vann- og karbonkretsløp.

Trærne resirkulerer vann ved å pumpe det opp fra jorda og slippe det ut i atmosfæren, slik at det faller som nedbør. En like viktig funksjon er at trærne gjennom fotosyntesen suger opp karbon fra lufta og lagrer det i stammen. Nå trues begge disse funksjonene.

Amazonas lagrer i dag omtrent 123 milliarder tonn med CO2. Forskere har lenge spådd at avskogingen og brannene til slutt ville føre til at Amazonas, som i tusenvis av år har drevet verdens mest omfattende og effektive karbonfangst, på et tidspunkt ville slippe ut mer karbon enn den klarer å ta opp.

Brann er største CO2-kilde

Den nye studien fra Brasils forskningsinstitutt INPE, hevder at nå skjer nettopp det. Studiet er det mest omfattende noensinne. Lignende forskning har vært gjort tidligere ved hjelp av satelittbilder, men skydekke kan gi feilmarginer. INPE-studiet, publisert i Nature i juli, er et resultat av ni år med overflyvninger og måling av karboninnholdet i lufta over trekronene.

Endringen i karbonopptaket har skjedd i løpet av forskningsperioden og nå slipper, ifølge studiet, Amazonas årlig ut 0,3 milliarder tonn karbon i atmosfæren hvert år.

- Dette er dramatiske funn, både for Amazonas og for verdens klima, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

Mesteparten av utslippet skyldes branner direkte, dernest avskoging. Skogbrannene produserer tre ganger så mye CO2, som det skogen selv absorberer. Områder som er mer enn 30% avskoget produserer mer enn 10 ganger så mye CO2, som områder med mindre enn 20% avskoging.

Skog nær hogst og branner også berørt

Men forskerne fant også at skog i nærheten av avskogede og brente områder ikke klarte å absorbere CO2 like godt som den uberørt skogen. Randsonene mot avskogede områder er mer utsatt for uttørking og mindre forsvarsdyktige mot hetebølger. Siden trærne også produserer regn, betyr færre trær flere hetebølger og varmere klima. Jordbruksområder sør for Amazonas har allerede fått merke reduserte nedbørsmengder.

Flere forskere, blant annet brasilianske Carlos Nobre, har spådd at Amazonas nærmer seg et vippepunkt der den blir så avskoget og oppstykket av den kollapser og går over i en tørrere, savannelignende form. Teoriene skisserer at dette begynner øst i Amazonas. Områdene der forskerne fra INPE målte størst karboninnhold var over trekonene sørøst i Amazonas.

Menneskelig aktivitet kan stanses

- Denne nye studien bekrefter teoriene om starten på vippepunktet, og det er skremmende at vi nå er enda nærmere det enn før. Samtidig er det viktig å understreke at dette skyldes menneskelig aktivitet. Det er ikke slik ennå at endringene i Amazonas skjer av seg selv og det er ingenting vi kan gjøre for å stoppe dem, sier Tørris Jæger.

Avskogingen første halvdel av 2021 har vært voldsom, med en 17% økning sammenlignet med i fjor. Det er ventet at årets samlede avskogingstall sannsynligvis vil overgå fjorårets, som var det høyeste på 12 år. Forskere frykter også at brannene kan bli enda verre i år, ettersom regntiden var tørrere enn vanlig og deler av Amazonas og våtområdene rundt allerede har hatt hetebølger og tørke.

- Dersom avskogingen og brannene stanses, kan skogen gjenoppta sine vanlige funksjoner. Det er fortsatt mulig å redde Amazonas, men nå haster det. Alle med påvirkingsmulighet overfor Brasil må derfor kjenne sin besøkelsestid. Hele verdenssamfunnet må mobilisere for Amazonas nå, sier Jæger.

Hva må gjøres?

• Ingen handelsavtaler, som Mercosur eller OECD-medlemsskap eller pengestøtte til skogbevaring kan inngås uten at Brasil kan vise til dokumentert reduksjon i avskoging og tiltak for å beskytte skog og urfolk.
• Norske myndigheter og andre må være tydelige overfor Brasil at de fordømmer avskogingen.
• Norge må bli avskogingsfritt! Vi må få på plass et norsk regelverk som hindrer import av varer med stor risiko for avskoging
• Investorer og selskaper må se til at de ikke investerer i eller handler med selskaper som stimulerer eller er direkte involvert i avskogingen.
• Enkeltpersoner kan be selskaper om å sikre at de ikke har spor av avskoging i produktene sine. Forsøk å velge avskogingsfrie produkter i butikken, som Gårdsand kylling og Salmalaks. Eller støtte arbeidet med å beskytte regnskogen, for eksempel gjennom å bli Regnskogvokter.