Stadig farligere for miljøforkjempere

Et rekordhøyt antall mennesker ble drept for å beskytte klima, miljø og landområder i 2019. Urfolk er spesielt utsatt.

Paulo Paulino Guajajara var bare 26 år da han ble skutt og drept av tømmerhoggere. Han etterlater seg en sønn. Photo: Patrick Raynaud

Nye tall fra organisasjonen Global Witness viser at 212 land- og miljøaktivister ble drept på verdensbasis i 2019. Det er det høyeste antallet siden organisasjonen begynte å samle statistikk i 2012. Siden Parisavtalen ble inngått i 2015 har i gjennomsnitt fire mennesker blitt drept hver eneste uke. Nå øker dette tallet. 

Lokalsamfunn verden over reiser seg mot karbontunge industrier og avslører uetisk forretningsførsel som ødelegger økosystemer og livsgrunnlag. De er frontkjemperne i klimakampen, men det kan være livsfarlig å reise seg mot store og mektige interesser.

Urfolk er spesielt utsatt og løper fortsatt en uforholdsmessig risiko for represalier. Hele 40 prosent av ofrene i statistikken var urfolk, på tross av at urfolk kun utgjør fem prosent av jordas befolkning. To tredeler av drapene i fjor ble utført i Latin-Amerika, og 33 dødsfall var i Amazonas-regionen. 

- Aktivister spiller en viktig rolle i å beskytte økosystemer og verdens klima. Det er avskyelig at næringene som er de verste driverne for miljøødeleggelse tillater dødelige angrep på miljøaktivister, sier Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet. 

Flest miljøaktivister drept i Colombia

Colombia topper listen med 64 drap og står for nær en tredjedel av samtlige drap på miljøforkjempere i 2019. Det er en økning på over 150 prosent siden fjorårets måling, og det høyeste noen gang målt av Global Witness. Halvparten av miljøaktivistene som ble drept i Colombia siste året var urfolk, som bare utgjør 4,4 prosent av landets befolkningen. 

Vissheten om at trusler ikke er tomme og at miljøkamp er noe man gjør med livet som innsats fører også til mange avstår fra å heve stemmen. Det er noe Angélica Ortiz av Wayuu folket i La Guajira, nord i  Colombia vet godt. Hun er generalsekretær i Fuerza de Mujeres Wayuu har og har ledet protestene mot det store kullgruveprosjektet El Cerrejon i lang tid. Bare i 2019 mottok hun seks trusler fra paramilitære grupper. Hun har bedt myndighetene om beskyttelse til ingen nytte. Angélica Ortiz er blant de som velger å fortsette kampen.

Til tross for fredsavtalen med FARC-geriljaen i 2016, har ikke alle lagt ned våpnene. Lokale organisasjoner rapporterer om økt voldsbruk de siste årene. Mange av konfliktene dreier seg landtvister. 

- Det følger et ekstra ansvar for Norge etter å ha vært involvert i fredsprosessene i Colombia i årtier. Norge må intensivere innsatsen og se til at menneskerettighets- og miljøforkjempere får tilstrekkelig beskyttelse, sier Øyvind Eggen.

Angrepene i Colombia har fortsatt utover i 2020 og karantenen under coronapandemien gjør miljøforkjempere sårbare alene i hjemmene sine. 

Regnskogfondet har registrert en økning i illegal avskoging i verdens regnskoger som følge av coronautbruddet. Karantenen har ført til at færre offentlige instanser overvåker illegale aktiviteter og landaktivister som beskytter skogen er enda mer utsatt.

Stadig farligere å protestere mot tømmerhogst. I 2019 ble 24 aktivister som jobbet for å stanse tømmerhogst drept.

Angrep fra tømmerhoggere og avskoging øker

Rapporten til Global Witness viser at utvinningsindustrier, agribusiness og tømmerhogst er de dødeligste næringene å utfordre. Sektoren med den høyeste økningen i drap globalt siden 2018 var tømmerhogst, med 85 prosent flere angrep registrert mot aktivister som motsatte seg industrien i 2019. I løpet av året ble 24 aktivister som jobbet for å stanse tømmerhogst drept. 

Den tragiske statistikken gjenspeiler en betydelig økning i avskogingen i flere Amazonas-land. Tallene fra 2019 som Brasils romsforskningsinstitutt (INPE) lanserte i juni, viser den største økningen i avskoging på over ti år.

Den 1. november 2019 var 26 år gamle Paulo Paulino Guajajara i skogen med Guajajara People's Forest Guardians, en frivillig land- og miljøovervåkningsstyrke. De beskyttet urbefolkningsterritoriet Arariboia i delstaten Maranhão mot tømmerhuggere som ulovlig kutter ned verdifulle løvtrær i skogen. Plutselig ble de utsatt for bakholdsangrep fra en gruppe tømmerhuggere. Paulo Paulino Guajajara ble skutt i ansiktet og drept.

I løpet av det påfølgende halvåret ble ytterligere fire miljøaktivister fra hans urfolksgruppe drept. Mellom 2000 og 2018 er 42 medlemmer av Guajajara-folket drept. Så langt har ingen blitt stilt til ansvar. 

- Disse modige personene er i frontlinjen av klimakrisen som angår oss alle. Likevel gjøres det så lite for å beskytte dem, og overgriperne deres nyter stort sett straffrihet, sier Eggen. 

Økonomisk støtte og lovfesting

Regnskogfondet mener Utenriksdepartementet må definere kampen for miljøet og urfolks rettigheter som en av de viktigste sakene på regjeringens menneskerettighetsagenda. 

- UDs engasjement har vært bare halvhjertet til nå. Dette bør bli en hovedsak i Norges engasjement i sikkerhetsrådet. Norge må kreve at alle lands myndigheter garanterer for sikkerheten til urfolk og miljøforkjempere. Det må bli sentralt i dialogen med de landene der trusselen er høyest, som Colombia og Brasil, sier Eggen.

Han understreker at det er avgjørende at arbeidet for urfolks og miljøforkjemperes rettigheter støttes økonomisk, skal regjeringen lykkes i klima- og skogsatsningen.

Både Global Witness-rapporten og Regnskogfondets erfaring viser at næringslivsinteresser står bak en stor del av trakasseringen og drapene på landaktivister. Likevel er fortsatt samfunnsansvar et sett med frivillige retningslinjer for næringslivet, både globalt og i Norge.

- Aktsomhet og ansvarlig forretningsførsel må lovfestes, slik at det er reelle sanksjonsmuligheter for selskaper som tjener penger på å bryte miljø og menneskerettigheter, sier Eggen.

Regnskogfondet krever at bedrifters samfunnsansvar tas inn i menneskerettighetsloven i Norge.

- Alle næringsdrivende som importerer fra utlandet må gjøre aktsomhetsanalyser, uavhengig av hvor store selskapene er. Et drap på en aktivist er et for mye. Selskaper må sjekke om de er involvert i verdikjeder som starter med menneskerettighetsbrudd, og ta ansvar for at dette stanser. Forbrukere må si fra om at de krever at alle selskaper tar ansvar, avslutter Eggen.