Oljefondet legger press på soyaversting i Brasil

For første gang går Oljefondet offentlig ut med hvilke selskaper de legger press på for å hindre avskoging. Soyaverstingen Bunge er på lista.

Nye jordbruksområder under rydding i Brasil. Bildet er fra rapporten "Ultimate Mystery Meat", som ble publisert i februar 2017.

Det går fram av årsrapporten for ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond Utland, som Norges Bank Investment Management (NBIM) offentliggjorde tirsdag.

Rapporten beskriver NBIMs arbeid med å sikre at over 8000 milliarder kroner i Oljefondet forvaltes i tråd med fondets etiske retningslinjer og Stortingets forventninger om god selskapsstyring og sosial- og miljømessig bærekraft.

Nytt av året er at NBIM gir langt flere detaljer om dialoger de holder med selskaper i fondets portefølje. Denne typen samtaler om selskapenes miljømessige eller sosiale adferd har tidligere ikke blitt offentliggjort.

– Som verdens største statlige fond har Oljefondet en enorm påvirkningskraft, og det er derfor veldig gode nyheter at NBIM endelig velger å åpne opp om hvilke selskaper de har dialog med og hva dialogen handler om, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Snakker med soyaversting

I 2017 opprettet Oljefondet dialog med tre selskaper som tidligere har vært kritisert for avskoging i Sør-Amerika; kjøttselskapene Marfrig og Minerva, samt soyaselskapet Bunge. En tidligere rapport fra Regnskogfondet koblet Bunge til systematisk avskoging i Brasil, og vi krevde i den forbindelse at Oljefondet la eierpress på selskapet.

– Det er veldig bra at Oljefondet har lyttet til oss og krever at Bunge stanser avskogingen. Nå er det Bunges tur til å lytte til signalene fra en stor investor og stanse ødeleggelsene de står ansvarlig for, sier Olsen.

Han er også fornøyd med at Oljefondet legger press på to selskaper innen kjøttindustrien.

– Soyaproduksjon og storfeoppdrett er de to største årsakene til avskoging i Sør-Amerika. Det er veldig bra at Oljefondet legger press på selskapene som kan stanse ødeleggelsene.

Vi har også anbefalt at Oljefondet oppretter dialog med indonesiske og malaysiske banker som lånefinansierer regnskogsødeleggende palmeoljeselskaper i Sørøst-Asia. Olsen er tilfreds med at dette også har skjedd. Rapporten nevner spesifikt bankene CIMB Group Holdings, Malayan Banking og RHB Bank.

– Bankene som gir lån til avskoging er det største hinderet for at palmeoljeindustrien skal rydde opp og stanse ødeleggelsen av regnskogen i Sørøst-Asia, sier Olsen.

Avskoging har ført til 58 utsalg siden 2012

Rapporten viser også at Oljefondet solgte seg ut av fire selskaper i 2017 på grunn av avskoging; tre palmeoljeprodusenter i Indonesia og Malaysia og ett soyaselskap i Brasil. Det er risikoen for at skog gjøres om til jordbruksland som er grunnlaget for nedsalget, opplyser NBIM.

Siden Regnskogfondet i 2012 overbeviste NBIM om å arbeide systematisk med avskoging, har Oljefondet solgt seg ut av 58 selskaper på grunn av risiko for avskoging. I tillegg har det uavhengige Etikkrådet utelukket seks hogst- og palmeoljeselskaper i tråd med Oljefondets etiske retningslinjer.

Dette er tredje år på rad at NBIM gir ut en slik rapport, etter at Regnskogfondet og andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner i mange år hadde kritisert dem for manglende åpenhet om forvaltningen av Oljefondet.