Adform Tracking Pixel

Klimaendringenes øyevitner

Regine, Ursula og Aleta har reist halve jorda rundt med ett mål for øyet. Redde hjemmet sitt fra katastrofale klimaendringer.

Regine Mboyo

MERKER ENDRINGENE: Regine Mboyo kommer fra Equateur, DR Kongos største regnskogprovins. Der merker hun at været har blitt mer ustabilt.

Over 190 stater er denne uka samlet i Paris. Mens verdens ledere forhandler, venter tre damer spent i kulissene. De føler allerede klimaendringene på kroppen, og vet at vi ikke har tid å miste.

– Verden må handle nå. Uten en forpliktende klimaavtale har vi ingen framtid, er den klare beskjeden fra de tre kvinnene.

Regine, Ursula og Aleta kommer alle fra land kjent for sin dyrebare regnskog. Den demokratiske republikken Kongo, Papua Ny-Guinea og Indonesia. Enorme regnskogsområder som huser millioner av mennesker og som av verdens toppledere blir ansett som det mest effektive klimatiltaket vi har. Nå håper trioen at de samme topplederne vil lytte til hvordan klimaendringene påvirker dem.

Tre kvinner

PÅ PLASS I PARIS: Aleta Baun fra Indonesia, Régine Mboyo fra DR Kongo og Ursula Rakova fra Papua Ny-Guinea.

Tre land – samme skjebne

Tørke, skogbranner, flom, og mangel på mat og rent drikkevann er bare noen av stikkordene som nå preger hverdagen deres. For Regine, Ursula og Aleta er ikke klimaendringene et framtidsscenario man prøver å unngå. For dem er framtidsscenarioet allerede blitt virkelighet.

– Allerede tilbake i 2006 innså vi at noe måtte gjøres. Vi klarte rett og slett ikke å dyrke mat lenger. Vi forlot alt vi eide og måtte starte helt på nytt, sier Ursula Rakova.

Hun kommer fra en liten øy, nordøst for Papua Ny-Guinea. Som følge av klimaendringene endte de opp med å evakuere hele landsbyen på 3000 mennesker. Hjemmet deres var rett og slett blitt ubeboelig. Noen tusen kilometer lenger nordvest på globusen finner vi hjemmet til Aleta. Her har knapt en regndråpe falt fra himmelen i år, og landsbyen hennes opplever en katastrofal tørkeperiode. Kvinnene i landsbyen må nå gå opp til ei mil for å få tak i rent drikkevann.

– Tørken har gjort det nærmest umulig å dyrke noe de tre siste årene. Nå lever vi mest på den frukten vi finner i skogen, men også den er i ferd med å forsvinne, sier Aleta Baun.

Skog en nøkkelrolle

Situasjonen er like alvorlig over ti tusen kilometer enda lenger vest på kloden. I DR Kongo opplever Regine og landsbyen hennes de samme endringene i været som Aleta og Ursula.

– Været er blitt mer ustabilt. Det påvirker tilgangen på mat, og mange barn er underernærte, sier Regine Mboyo.

Hun er pygmé og kommer fra et av de største skogområdene i DR Kongo. Der blir ikke hverdagen noe bedre av at regnskogen også er i ferd med å forsvinne.

Uten skogen står Regine og landsbyen på bar bakke. Det gjør også klimaforhandlingene. Bevaring av regnskogen er faktisk et av få punkter som verdenssamfunnet er enige om må på plass dersom klimaendringene skal stoppes. Men for Regine handler det om så mye mer enn karbon.

– Våre liv er helt avhengige av skogen. Forsvinner den, forsvinner vi. Matmangelen er prekær, og vi opplever mer sykdom når trærne hogges ned, sier Regine.

Forskerne er helt enige med henne. For eksempel har man funnet ut at malariamygg stikker mennesker 278 ganger så ofte i avskogede områder, som i områder hvor skogen er intakt. Forskere har også konkludert med at dersom verdenssamfunnet ønsker å styrke jordas matsikkerhet, må bevaring av regnskogen være en del av planen.

De som er best egnet til å gjøre nettopp den jobben er ikke verdenslederne som er samlet i Paris. Men mennesker som Regine – som bor i og er avhengig av skogen for å leve. Det er nemlig menneskene som bor i regnskogen som er dens beste voktere.

Derfor jobber hun, Ursula og Alete alle for det samme i Paris. At deres rettigheter og stemmer skal bli hørt i flest mulig korridorer og møterom under klimatoppmøtet.

– Håpet er at de som bestemmer vil høre stemmene fra alle oss som faktisk lider som følge av klimaendringene. Dessverre har de ikke gjort det så langt, sier Alete.

Dramatiske scener i Paris

Klimaforhandlingene i Paris er et komplisert spill sett utenfra. Kanskje også fra innsiden. På en nedlagt flyplass noen mil utenfor den franske hovedstaden er flere tusen politikere, byråkrater, lobbyister, miljø- og menneskerettighetsaktivister samlet i et håp om å få halt i land en bindende klimaavtale innen fredag. Målet har i mange år vært å hindre at den globale temperaturen stiger mer enn to grader. I Paris snakkes det nå om at vi må under 1.5 grad oppvarming. Det nye slagordet er «One point five to stay alive».

Tida er knapp. Det forhandles. Reforhandles. Hestehandles. Få – om noen – hører historiene til Regine, Ursula og Alete. Eller historiene til de andre «vanlige» menneskene som vandrer rundt i korridorene på COP21. Historier om tørke. Flom. Stormer. Hele nasjoner som vil forsvinne når havet stiger. Framtidige sultkatastrofer. Flyktningestrømmer.

I 2010 estimerte FN at så mange som 50 millioner mennesker var flyktninger på grunn av klimaendringer. Og verre skal det bli. FN forutser at tallet tredobles innen 2050.

Regine, Ursula og Aleta håper det aldri kommer så langt at de må flykte for livet. For å unngå at det skjer må verdens toppledere handle. Og de må handle nå!

– Drar vi tomhendte fra Paris har vi ikke lenger ei framtid. Vi kan ikke vente ti, tjue eller tretti år før noe skjer. Det er allerede for sent, avslutter Ursula.

Les mer om klima her.