Adform Tracking Pixel

Kart mot hogst

Mye av Kongos regnskog står fortsatt urørt, men myndighetene er i ferd med å dele opp landet i ulike soner for vern og kommersiell bruk. En prosess som ikke skjer uten konflikt. Regnskogfondets nye rapport om lokal kartlegging viser imidlertid hvordan man kan løse skogproblematikken i Kongo i framtiden.

Mann med GPS som står ved siden av et stort tre

Ved hjelp av GPS kan lokalbefolkningen i Kongo lage lokale kart som kan brukes for å sikre deres landrettigheter.

Kongo huser i dag verdens nest største regnskog, og millioner av mennesker er avhengig av denne skogen for å overleve. Lokalbefolkningen har i årevis hatt sine tradisjonelle skogsområder hvor de bor, dyrker jord, og jakter etter mat.

Nå står disse områdene i fare siden de ofte overlapper med myndighetenes nye arealplanlegging. Dermed oppstår det konflikter mellom myndigheter, industriselskaper og lokalbefolkningen om hvem som har rett på landjorda. De negative følgene av at lokalbefolkningen presses ut av sine leveområder er mange. Fattigdommen øker, og det blir større risiko for konflikt, miljøødeleggelser og brudd på menneskerettighetene.

Regnskogfondet har vært aktiv i Kongo siden 2003, og arbeider spesielt med å sikre landrettigheter for lokalbefolkningen. Et av virkemidlene er utarbeidelse av kart i samarbeid med lokalfolk og lokale organisasjoner som tydelig viser hvilke områder skogsfolk bruker og har rettigheter til.

- Vi mener at deltakelse fra lokalsamfunn er veien å gå når det kommer til kartlegging av landområdene i Kongo. De kjenner skogen best, og ved å ta hensyn til tradisjonelle bruksområder vil vi unngå de konfliktene som kan oppstå under myndighetenes arealplanlegging, sier programkoordinator Lionel Diss i Regnskogfondet.

Lokale kart er imidlertid så langt ikke et integrert verktøy i myndighetenes landfordelingsprogram. Derfor har Regnskogfondet, i samarbeid med kongolesiske og internasjonal miljøorganisasjoner, utarbeidet et notat som nå distribueres til myndighetene og andre aktører for å vise at lokale kart er løsningen på skogproblematikken i Kongo.

- Notatet viser at deltakelse av lokalbefolkning ikke koster mye og at det ikke er spesielt tidkrevende, men at resultatene blir langt bedre, fortsetter Lionel Diss.

Notatet vil kunne fungere som et solid fundament for hvordan kongolesiske myndigheter kan forvalte skogen på en bærekraftig måte, som også tar hensyn til de forpliktelser Kongo har påtatt seg på reduksjon av karbonutslipp fra avskoging. Deltakelse fra lokalsamfunnene i landfordelingsprogrammet vil bidra til å sikre deres livsgrunnlag, samtidig som et av verdens mest artsrike områder bevares.

Les flere nyheter om Sentral-Afrika og Kongo her