Brasil øker utslippsmål i ny klimaplan

Brasils nye og lite ambisiøse klimaplan er en farlig tilbakegang sammenlignet med tidligere forpliktelser.

Foto: Regnskogfondet

I sin oppdaterte nasjonale klimaplan (NDC) åpner Brasil for å øke CO2-utslipp fra dagens nivå og fram mot 2025, inkludert økt avskoging.

- Ved å bruke en annen kilde for måling av utslippene i 2005, har Brasil klart å gi seg selv blankofullmakt til å øke utslippene dramatisk. Beregningsmetoden i den nye NDC’en gjør det mulig for Brasil å slippe ut 3,4 milliarder tonn mer CO2 i løpet av det neste tiåret enn den forrige klimaforpliktelsen gjorde. Ettersom størsteparten av utslippene er resultat av avskoging, vil dette forverre en allerede kritisk situasjon for regnskogen, sier Anders Haug Larsen, leder for politikk i Regnskogfondet.

3LJhfLVn66NHh1_P5VBEpuULraNYTNmkg48euTrXUYllF9TGYd_imPQ6yhqOf6uf-0UyU72LPkltKBoWTx0ljGWVkP5dn50E0i4a83Jt_j44zz-EwGanJkA6_meP1cVOHaw28vPi

Denne figuren fra den brasilianske organisasjonen Observatorio do Clima viser hvordan en annen beregningsmåte for 2005-utslippene, som brukes som referanse i NDC’en, har oppjustert de brasilianske utslippsmålene for det neste tiåret.

Hvordan ble utslippsmålet endret? 

Ved første øyekast trodde mange observatører at Brasil bekreftet sin forpliktelse fra 2015 i sin nye NDC for 2020, ettersom de samme målene på 37% og 43% reduksjoner ble brukt. 

På grunn av endret beregningsmetode for utslippene i referanseåret 2005 mellom de to NDC-ene er det oppdaterte utslippsmålet mye mindre ambisiøst enn før. Ifølge tidligere NDC-mål ville Brasil måtte redusere utslippene fra nåværende 1,57 Gt CO2 i 2019 til maksimalt 1,3 i 2025 og 1,2 i 2030. Med det nye, oppdaterte målet kan de øke utslippene opp til 1,7 i 2025 og 1,6 i 2030.

Dette er mulig fordi 2020-versjonen av de brasilianske NDC-tallene er basert på 2005-utslippsnivåer fra den reviderte tredje nasjonale kommunikasjonen, som ble publisert i 2017. I denne rapporten ble utslippsnivåene for 2005 satt til 2,8 GTCO2. Dette var et år med svært høy avskoging, og utslippet var allerede i 2010 nede på 1,3 på grunn av redusert avskoging. Referanseåret som ble brukt i Brasils 2015 NDC var også 2005, men basert på utslippsberegningen i den andre nasjonale kommunikasjonen, som ble utgitt i 2010. Denne raapporten hadde beregnet 2005-utslippene til 2,1 GtCO2.

Det brasilianske klimanettverket Observatorio do Clima, forklarer dette godt i sin detaljerte analyse.

Gapet mellom de to referansenivåene på henholdsvis 2,1 og 2,8 milliarder tonn CO2 som utgangspunkt for å beregne fremtidige utslippstak, har gjort det mulig for Brasil å gi seg rom til for å øke utslippene i stedet for å redusere dem. Totalt har denne øvelsen gjort at Brasil har tillatt seg å slippe ut 3,4 milliarder tonn CO2 mer i løpet av det neste tiåret, sammenlignet med de tidligere allerede utilstrekkelige løftene i 2025 og 2030. 

- Med dette nye" utslippstaket" kan Brasil både øke karbonutslippene og opprettholde nåværende avskogingsnivå uten å bryte sine nye og svekkede "forpliktelser", fortsetter Anders Haug Larsen.

Setter internasjonal finansiering som betingelse

I tillegg til de reduserte klimamålene, har Brasil lagt inn et krav om internasjonal finansiering på 10 milliarder USD per år som en betingelse for å nå målene i den nye NDC-forpliktelsen. Dette er også en ny og sterkt svekkende utvikling av Brasils forpliktelse. I tidligere forpliktelser har internasjonal støtte alltid vært knyttet til økte resultater.

I sitt nye krav om internasjonal finansiering skisserer heller ikke Brasil hvordan foreslått internasjonal finansiering kan bidra til å nå mer ambisiøse mål. Dette er spesielt bekymringsverdig med tanke på den nåværende situasjonen der internasjonal skogfinansiering er frosset i Amazonas-fondet, etter at brasilianske myndigheter på egen hånd og uten samtykke endret fondets struktur.

Begge disse grepene gjør Brasils oppdaterte NDC langt mindre ambisiøs enn den forrige. Slike endringer er ikke i tråd med Parisavtalen artikkel 4.3 og 4.11, som understreker at hver nye eller justerte NDC skal gjøres for å øke ambisjonsnivået.

Disse bekymringene kommer i tillegg til at avskogingen fortsatt er ute av kontroll i Brasil, og at regjeringen ikke har noen plan om å redusere den. Situasjonen åpner for grunnleggende spørsmål om Brasil kan sees på som en seriøs partner i bekjempelsen av klimaendringer eller ikke, til tross for det fortsatte medlemskapet i Parisavtalen.


Tapt mulighet

Den eneste nye "ambisjonen" som Brasil kunngjorde i sin nye NDC, var et "veiledende mål for klimanøytralitet innen 2060". Det er ikke ambisiøst.

- Målet er ikke bindende, og gitt det enorme potensialet for restaurering av skog i Brasil og det presserende behovet for å beskytte den gjenværende regnskogen før det er for sent, er 2060 altfor langt unna. Det er viktig å huske at Brasil er verdens sjette største utslippsnasjon, hovedsakelig på grunn av avskoging, sier Anders Haug Larsen.

Nåværende utslippstrender i Brasil er klart økende. Det gir grunn til bekymring for at Brasil ikke er tilstrekkelig forpliktet til Parisavtalen. I 2019 økte de brasilianske klimagassutslippene med 9%, og 2020 har hatt en ny dramatisk økning i både avskoging og utslipp. 

- Brasil er ikke rute når det gjelder å redusere utslippene, og ny NDC presenterer ingen ytterligere tiltak som gjør det sannsynlig å oppnå reduksjoner. Slike tiltak virker stadig mer nødvendige. Å erstatte manglende klimapolitikk med mer generøse mål er helt uansvarlig, sier Haug Larsen, og legger til:

- For at Brasils løfter om å redusere klimautslipp skal kunne tas på alvor, må myndighetene og privat sektor presentere troverdige planer for å redusere avskoging fra jordbruk og kvegdrift.

Avskoging, jordbruk og storfedrift var ansvarlig for 72% av de brasilianske utslippene i 2019.

Samme dag som Brasil offentliggjorde de nye klimaplanene, karakteriserte det klimanettverket Observatorio do Clima den nye brasilianske klimaplanen som et “utilstrekkelig og umoralsk forsøk på utpressing av rike land.” Nettverket har tidligere denne uken presentert sin alternative brasilianske klimaplan, som skisserer hvordan landet kan kutte 81% av utslippene innen 2030. Slike kutt vil hovedsakelig skje gjennom en stans i avskogingen, et mål som vil være i tråd med Parisavtalen. 

Regnskogfondet analyserte den første versjonen av NDC-rapporteringene fra Brasil og andre regnskognasjoner i en rapport i 2017, og konkluderte blant annet med at det brasilianske 43% -målet for 2030 (1,2 GtCO2e) ikke var ambisiøst.

- Vi håper andre land vil fortsette å samarbeide med Brasil og sivilsamfunnsorganisasjoner i landet for å hjelpe dem med å endre denne tilnærmingen, redusere utslipp, stoppe avskoging og redde planeten, sier Anders Haug Larsen i Regnskogfondet.