Baner vei for ødeleggelse

På vei til byen Realidade valgte en gruppe politikere å overse det som var tydelig synlig fra bilvinduene. Realidade ligger i Humaitá-distriktet, på frontlinjen av avskogingen i Amazonas, der ødeleggelser, skogbranner, tømmerhogst, veibygging og landran er en del av dagliglivet.

Motorveien BR-319 går gjennom denne lille byen i det sørlige Amazonas. Denne delen av veien er fortsatt ikke asfaltert.

I en direktesending på sosiale medier fra motorveien bagatelliserte parlamentarikerne antallet grusveier som forgreiner seg fra hovedveien. Ifølge Brasils miljø- og klimaminister Marina Silva fungerer disse veiene som drivere for avskoging og landran ved at de åpner tidligere utilgjengelige skogsområder.

- Skogen langs BR-319 er fullstendig bevart. Vi så det selv, sa senator Omar Aziz etter ankomst til distriktet, stående sammen med ordførere på en scene som var satt opp mellom helsesenteret og skolen.

Aziz sitter i dag som representant i det brasilianske senatet og ønsker å stille som guvernørkandidat i delstaten Amazonas i 2026.

- Marina Silva eier ikke Brasil, hun eier ikke vår fremtid, hun kan ikke være større enn folket i Amazonas, fortsatte senator Eduardo Braga, som representerer partiet Brasiliansk Demokratibevegelse (MDB).

Han bar en caps med slagordet «BR-319 nå», delegasjonens motto den lørdagen. Braga søker gjenvalg neste år. Både han og Aziz er allierte av Brasils president Lula da Silva.

Asfalteringen av den 406 km lange strekningen som forbinder Manaus og Porto Velho – en vei som blir nærmest ufremkommelig i regntiden – har blitt et politisk symbolprosjekt og brukes aktivt for å vinne velgere.

Motorveien ble bygget på 1970-tallet under Brasils militærdiktatur og skar gjennom store, bevarte skogområder, et mosaikk av verneområder og urfolksområder.

På 1990-tallet forfalt den midtre delen av veien, og landforbindelsen mellom delstatshovedstedene Manaus (2 millioner innbyggere) og Porto Velho (460 000 innbyggere) ble i praksis oppgitt.

Nå som asfaltering igjen er sannsynlig, er ødeleggelsene langs veien umulige å ignorere.

Antallet ulovlige sideveier har økt dramatisk, selv før asfalteringen, og avskogingen skjøt fart i slutten av den tidligere brasilianske presidenten Jair Bolsonaros regjeringstid.

Under nåværende president Lula har landran økt ytterligere, og skilt med «land til salgs» står tett langs veikanten – som tegn på en ødeleggelse som allerede er i full gang.

Utviklingen ligner den i delstaten Rondônia, da bølger av nybyggere på 1970-, 80- og 90-tallet ryddet store skogområder for å etablere beitemark og kvegdrift.

Ulovlige okkupanter har tatt seg inn i skogområdene, og tradisjonelle skogssamfunn langs Madeira-elven fanges av et omfattende landran drevet fram av BR-319.

Kastanje- og açaítrær – tidligere viktige inntektskilder for bosetingene langs elven – er ødelagt, og rapporter om trusler og landbeslag er blitt vanlige. Branner brukes aktivt for å skaffe seg kontroll over områdene, og kilometervis med nyryddet skog langs motorveien blir brent av de som okkuperer landet.

Journalister fra avisen Folha de São Paulo kjørte i tørrsesongen langs hele den 890 km lange BR-319 mellom Manaus og Porto Velho uten problemer. Busser, lastebiler og også mindre biler bruker veien.

De to endene av veien er asfalterte og i god stand. Den føderale regjeringens departement for transportinfrastruktur har startet asfaltarbeid på flere seksjoner før arbeidet med den midterste delen, som fortsatt mangler miljøtillatelse.

Hele veien er kjørbar, men for sjåførene langs veien er det tydelig at forarbeidet til full asfaltering er i gang.

Motorveien kan bli en avgjørende drivkraft for okkupasjon, ulovlig jordtilegnelse og avskoging i et område som fortsatt er godt bevart, og som regnes som svært viktig for Amazonas-biomet. Derfor er asfalteringen avhengig av at det etableres et solid system for bevaring av store sammenhengende skogområder, gjennom nasjonalparker og andre vernede områder under føderal forvaltning.

BR-319 er omkranset av en rekke føderale og statlige verneområder. Mange urfolksområder ligger også i regionen rundt motorveien, i tillegg til tradisjonelle elvebredssamfunn langs elvene Madeira og Purus, samt tilhørende sideelver og småvassdrag.

Utvidelsen av veiavstikkere og skogrydding tett inntil lokalsamfunn representerer det som Joel Araújo, Ibamas superintendant i Amazonas, omtaler som et “forakt for det amazonske mennesket”.

«Det foregår et forsøk på å erstatte den amazoniske livsstilen, slik den praktiseres av urfolk og elvebreddsamfunn, med andre kulturer,» sier Araújo.

Langs BR-319 fører dette til press, trusler om utvisning og drap. Det raporterer beboere i Lago do Capanã Grande Extractive Reserve – et verneområde som krysses av motorveien ved byen Manicoré. Selv om disse samfunnene som bor ved Madeiraelven ligger langt fra veien, har presset fra landranere økt kraftig de senere årene.

Reservatets ytterområder preges av avskoging og forringelse, noe som påvirker vannkilder og bekker negativt. Det er et mønster som ligner den delen av motorveien som ligger nærmest byen Manaus, hvor antallet gårder og bøf­felrancher har økt kraftig.

Der den uferdige delen av veien begynner, er samfunnet Igapó-Açu bare tilgjengelig med ferge. Rundt 70 familier bor i trehus tett inntil veien, og flere av dem må flyttes dersom veien bygges ut.

Avskogingen er spesielt synlig i området rundt den midterste delen av motorveien, med branner, omfattende hogst og rydding av store skogarealer.

Et rustikt skilt kunngjør salget av 1,86 kvadratkilometer land, sammen med selgerens WhatsApp-kontaktinformasjon.

I en melding fortalte en ung mann Folha-journalistene at han har en «definitiv eiendomsrett» til de «to tomtene», at det er et område med «buskmark» som er «ryddet av INCRA (Nasjonalt institutt for kolonisering og agrarreform)», og at han vil ha 800 000 brasilianske reals (omtrent 1,5 millioner NOK) for tomtene.

- Jeg skal gi deg en frist også, som avtalt. Jeg skal skaffe en god lastebil i år. Og storfe til neste år,» sa han.

Slike praksiser blir stadig mer tydelige jo nærmere man reiser langs veien mot Realidade. Ordføreren i Humaitá, Dedei Lobo fra União Brasil-partiet, sa på et politisk arrangement at distriktet nå har 1300 hus – mot 15 for under 20 år siden.

- Realidade er det distriktet i Amazonas som vokser raskest. Skolen her er den største i Humaitá, sa Dedei.

I områdene rundt byen blir mindre lokalsamfunn skviset. Mange av dem er forlatt på grunn av fremrykkingen av landranere og tømmerhoggere.

Fremrykkingen skyldes hovedsakelig en 30 km lang skogsbilvei som forgrener seg fra motorveien BR-319. Skogen langs denne veien er nesten fullstendig ødelagt. Mindre veier forgrener seg videre innover skogen, der ulovlig landokkupasjon, avskoging og branner sprer seg videre inn i skogen.

Nybyggere slått seg ned i områder som miljømyndigheten Ibama har ilagt embargo. For å befeste den ulovlige okkupasjonen setter landranere fyr på skogen og bygger forlatte hus. Motstand fører ofte til trusler og trakassering fra okkupantene.

Veiene knytter elvebreddsamfunn som lever av fiske, jakt, sanking og småskalajordbruk til de nye bosetningene. Sanking av kastanjer og açaí skjer nå farlig nær områder okkupert av landranere.

- Det pleide å være enorme mengder kastanjer og açaí. Folk tok vare på trærne og lagde stier til dem. Men nå er alt hugget ned, sier bonden José Nei Nogueira (46).

Han forteller at skogen er fjernet i flomslettene, bekker har tørket inn, og ulovlig hogst og ukontrollert salg av land øker.

- Etter at de åpnet veiene fra Realidade hit, ble alt verre,» sier han. - Alt er hogd ned, alt er avskoget.

Antallet motorsykler i området har økt, noe som skaper frykt blant lærere på skolen. Mange unge blir rekruttert til ulovlige gullgraverdredger langs Madeira-elven når tradisjonelle leveområder forsvinner.

Raimundo Sandro Cruz (45), tidligere helsearbeider og malariamikroskopist, sier at stadig flere mødre ber om hjelp på grunn av barnas narkotikabruk. Han grunnla den evangeliske menigheten Pentecostal Church Aliança de Fogo com o Noivo i Muanense.

-Narkotikamisbruk fantes fra før, men nå er det ute av kontroll,» sier han.- Veien bringer utvikling – men også mye vondt.

I Pirapitinga forteller innbyggere at de lever i frykt for inntrengere som har overtatt området. Selv med brann, rydding og fremrykkende kvegbeite, nekter noen familier å gi opp. De dyrker kassava og samler pupunha, açaí og cupuaçu.

Marilena Pantoja (50), leder for Igarapé Pirapitinga Agroextractivist Association, sier at situasjonen er dramatisk forverret siden veiene begynte å spres for fire år siden.

Trakassering knyttet til landrettigheter øker i et av de mest konfliktfylte områdene langs BR-319 – før asfalteringen i det hele tatt er startet.

- De lovet å komme og inspisere. Men de dukket aldri opp, sier hun.