Adform Tracking Pixel

Derfor forsvinner regnskogen

Etterspørselen etter råvarer som mat og dyrefôr, tømmer og papir, drivstoff og mineraler er hovedårsaken til at regnskogen forsvinner. Bygging av veier og vannkraftverk er også med på ødeleggelsen.

Flyfoto av avskoget område.

HULL I SKOGTEPPET: Etterspørselen etter råvarer er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges. Her i Brasil.

Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk – særlig produksjon av palmeolje, soya og kjøtt.

Hvem har skylda for at skogen forsvinner?

Før var det småbønder som fikk skylda for avskogingen. Tropisk skog utgjør livsgrunnlaget for rundt 800 millioner mennesker som er avhengige av skogen for å få mat, brensel, medisin, inntekt og landarealer for jordbruk. Småbønder som ofte mangler retten til eget land, og som ikke har store ressurser, har til dels vært tvunget til å fjerne skogen for å få inntekter fra egne avlinger.

Nå er det stort sett store, kommersielle selskaper som avskoger mest, særlig i de områdene der avskogingen er høyest, i Amazonas og Sørøst-Asia.

I Sentral-Afrika, hvor avskogingen fortsatt er relativt lav, er småskalajordbruk fortsatt en stor trussel mot regnskogen. Det forventes imidlertid at storskalahogst vil være hovedårsaken til avskoging i framtida ettersom 30 prosent av skogarealene i området nå er underlagt hogstkonsesjoner.

DE ÅTTE HOVEDTRUSLENE MOT REGNSKOGEN:

Hogstfelt med regnskog i bakgrunnen

POPULÆRE TRÆR: Etterspørselen etter tømmer er forventet å tredobles innen 2050.

Tømmer og papir

Økende etterspørsel etter papir og tropisk tømmer er en viktig årsak til avskoging, spesielt i Latin-Amerika og Sørøst-Asia. Det er ventet at etterspørselen etter tømmer vil tredobles innen 2050.

Ofte starter ødeleggelsen av skogen ved at bare de mest verdifulle trærne tas ut. Men dette kan i neste omgang føre til massiv ødeleggelse av regnskogen – og til slutt total avskoging.

Mange steder hogges regnskogen for å gi plass til plantasjer for hurtigvoksende trær, som eukalyptus eller akasie. Plantasjene ødelegger det naturlige biomangfoldet, legger beslag på store områder og skaper ofte problemer for lokalbefolkningen.

Unngå tropisk tømmer Problemet med papir

Små oljepalmer som er klare for planting står på rekke og rad.

OLJEPALMER: Mye regnskog hogges for å gjøre plass for palmeoljeplantasjer.

Palmeolje

Hvert år blir enorme områder med regnskog hogget og brent for å plante oljepalmer. Dette er den viktigste årsaken til avskoging i Indonesia og Malaysia. Palmeolje er en billig vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmen, og den store etterspørselen etter oljen har gjort den til en viktig eksportvare.

Prognoser anslår at etterspørselen etter palmeolje vil fordobles innen 2020. Indonesia har derfor satt seg som mål å doble sin palmeoljeproduksjon. I Brasil, Papua Ny-Guinea, Den demokratiske republikken Kongo, Ecuador og Paraguay dukker det også stadig opp flere plantasjer.

Problemet med palmeolje

Varelager av soyabønner.

Den massive soyaekspansjonen de siste årene har vært med på å ta livet av dovendyr og jaguarer. Det har også sendt mennesker på flukt og ødelagt skogen - for alltid.

Soya

Selv om soya ikke dyrkes i stor skala i Amazonas i dag, påvirkes regnskogen av produksjonen i områdene rundt skogen. Både fordi store soyaplantasjer har gjort at storfeprodusenter ser mot regnskogen for nye beiteområder, og fordi elvene fra plantasjene renner inn i regnskogen. Hvis plantasjene bruker mye vann blir elvene mindre og hvis det brukes sprøytemidler kan dette også havne i elva. Begge deler skaper problemer for folk som bor nedstrøms inne i skogen.

Soyadyrking var en av de største truslene mot regnskogen i det sørlige Amazonas fram til 2006, da mange bedrifter innførte et forbud mot å kjøpe soya som var dyrket på nylig avskogede områder i Amazonas. Da avskogingen i brasiliansk Amazonas var på sitt høyeste i 2000, ble det anslått at en fjerdedel skyldtes rydding av arealer for dyrking av soyabønner.

Dette mener Regnskogfondet om soya

Kveg på en slette i det sørlige Amazonas

STOR INDUSTRI: Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt, og kjøttindustrien er ansvarlig for mellom 61 og 75 prosent av regnskogødeleggelsen i landet.

Kjøttproduksjon

Antall storfe i Amazonas ble tredoblet mellom 1990 og 2008, og dyrene krever krever enorme landområder for å få nok mat. Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt, og kjøttindustrien er ansvarlig for mellom 61 og 75 prosent av regnskogødeleggelsen i landet.

Det er forventet at produksjonen vil stige med 70 prosent innen 2050 for å dekke det økende kjøttforbruket i verden.

Stadig flere bønder ønsker å starte med kveg, siden det ofte krever liten investering i forhold til den høye avkastningen. Både landjord og arbeidskraft er billig i Brasil, spesielt i de nordlige områdene av landet – hvor også regnskogen står tettest.

Flyfoto av en nikkelgruve i Papua Ny-Guinea

NIKKEL: Gruvedrift er en av årsakene til avskoging i mange regnskogland. Her i Papua Ny-Guinea.

Gruver

Mange regnskogsområder har store forekomster av verdifulle metaller og mineraler som gull, nikkel, bauksitt, kobber og kull.

Gruvedrift er derfor blant de viktigste årsakene til avskoging i mange regnskogland, fordi store områder ryddes for å få tilgang til ressursene som ligger gjemt under bakken.

Gruvedrift og gullgraving forårsaker også andre miljøødeleggelser på grunn av utslipp av kvikksølv og andre miljøgifter som brukes i produksjonen.

Mann holder opp blad med oljesøl på

SKADELIG: Olje- og gassutvinning fører ofte til omfattende forurensning i regnskogområder.

Olje og gass

Det er ofte olje- og gasselskaper som starter ødeleggelsen av urørt regnskog. Oljeleting begynner med å bygge adkomstveier og korridorer for seismiske undersøkelser, som så åpner opp for en gradvis ødeleggelse av skogen.

Olje- og gassutvinning kan føre til omfattende forurensning av jordsmonn, vassdrag og luft, med katastrofal virkning på regnskogens økosystem. I tillegg er oljeutvinning i regnskogen svært skadelig for urfolk og andre lokalsamfunns helse og livsgrunnlag.

Vannkraftverk i regnskogen

STORE INNGREP: Vannkraftverk fører til oppdemning av omfattende regnskogområder

Vannkraftverk

Vannkraftutbygging ligger på et historisk høyt nivå i Amazonas, og ifølge en ny rapport er mer enn 400 demninger planlagte eller under bygging i Amazonas-bassenget.

Når elver demmes opp, oversvømmes store skogområder og vannføringen i elven endres. Dette får store konsekvenser for både plante- og dyreliv langs elvene og truer overlevelsen til berørte urfolk og andre skogsamfunn.

Demninger i skogsområder slipper også ut store mengder klimagasser etter hvert som den oversvømte vegetasjonen brytes ned.

Anleggsmaskinger ved en vei i regnskogen

DØRÅPNER: Veier er effektive døråpnere for avskoging.

Veiutbygging

Det er anslått at 90 prosent av avskogingen Amazonas har skjedd innenfor en 50 kilometers radius fra veier.

Selv om veiutbygging har en begrenset direkte innvirkning på avskoging, er veier altså effektive døråpnere for lovlig og ulovlig hogst, og mer landbruk og gruvedrift i regnskogen.