Peru får skarp kritikk etter urfolksdrap
I september ble fire asháninka-indianere drept av tømmerhuggere i Peru. Få land i verden er farligere for miljøaktivister, og en ny rapport anklager myndighetene for å være passive.
Global Witness lanserte denne uken en rapport om drapene på de fire asheninka-indianerne i Peru.
I begynnelsen av september er fire asháninka-indianere på vei gjennom skogen til et møte i Brasil da de blir meldt savnet. Få dager senere blir likene av de fire urfolkslederne Edwin Chota Valera, Leoncio Quincima Meléndez, Jorge Ríos Pérez og Francisco Pinedo funnet. De er skutt av hogstarbeidere som er involvert i Perus omfattende illegale tømmerhandel.
I årene før drapene hadde Chota gjentatte ganger gjort regionale og nasjonale myndigheter oppmerksomme på de mange truslene han og familien hans hadde mottatt av tømmerhuggere. Men ingenting skjedde. To av tømmerhuggerne som nå sitter fengslet mistenkt for drapene ble fotografert av Edwin Chota i 2013. Bildene ble lagt ved en politianmeldelse for ulovlig hogst. Heller ikke denne gangen fikk han noen respons.
I et intervju med National Geographic i 2013 kom Chota med en uhyggelig presis beskrivelse av truslene han og de andre indianerene i landsbyen Alto Tamaya-Saweto sto overfor:
– De truer oss. De skremmer oss. De har pistolene.
Få land er farligere enn Peru
Opplysningene kommer fram i den ferske Global Witness-rapporten «Perus Deadly Environment», som ble lansert tirsdag denne uken. Samme dag ble de etterlatte etter de fire asháninka-indianerne overrakt en pris for miljøaktivisme i regi av Alexander Soros Foundation. I rapporten setter Global Witness drapene i sammenheng med store problemer i den peruanske skogsektoren. Rapporten peker på flere svakheter i lovverket, en svært omfattende illegal hogst, manglende rettigheter for urfolk og omfattende korrupsjon.
Kombinasjonen er eksplosiv. Rapporten konkluderer med at dersom disse underliggende årsakene ikke tas på alvor, vil miljøaktivister i Peru fortsette å risikere livet. Peru er det fjerde farligste landet i verden for slike aktiviteter. Siden 2002 er minst 57 miljøaktivister drept og over 60 prosent av drapene har skjedd bare i løpet av de fire siste årene. Drapene knyttes hovedsakelig til konflikter omkring mineralutvinning, men i senere tid i sterkere grad også til skogsektoren.
«Disse drapene tegner et sterkt bilde av problemene i Perus skog- og mineralsektor, og setter et spørsmålstegn ved hvor alvorlig regjeringen tar sine internasjonale forpliktelser innen menneskerettigheter og miljø», heter det i rapporten.
Se også:
Illegal hogst er mer lukrativt enn lovlig handel
Regnskogen lider også av manglende beskyttelse fra myndighetene. Avskoging er årsaken til halvparten av Perus klimagassutslipp, og avskogingen ble i 2012 mer enn doblet sammenlignet med fjoråret. Global Witness hevder videre at illegal tømmerhogst omsetter for 50 prosent mer enn Perus lovlige tømmereksport.
I desember er Peru vertskap for FNs klimatoppmøte, men Global Witness’ medgrunnlegger Patrick Alley mener verdens fjerde største regnskogsland har få grunner til å sole seg i glansen.
– Mens Perus regjering leder forhandlingene om å løse klimakrisen mislykkes de med å beskytte menneskene som går i front for å beskytte miljøet, sier Alley.
I september i år signerte Peru en avtale med Norge om inntil 1,8 milliarder kroner i betaling mot at Peru blant annet reduserer avskogingen og tilkjenner urfolk store landområder. Avtalen skal bidra til at landet når målet om en klimanøytral skogsektor innen 2021.
Regnskogfondet reagerte med nøktern optimisme på skogavtalen.
– Dersom avtalen skal lykkes, er det nødvendig med en betydelig kursendring i peruansk skogforvaltning. Skogen i landet er
under sterkt press, og urfolk som arbeider for å beskytte den er truet på livet, sa leder Dag Hareide i Regnskogfondet.
