Avskoging tvinger millioner ut i fattigdom
Anders Krogh bodde ett år sammen med urfolk i regnskogen, men innså at det var fra Norge han kunne hjelpe dem best. Nå kjemper Krogh for deres rettigheter, og mot avskogingen som tvinger mange millioner mennesker ut i fattigdom.
Det er vanskelig for oss nordmenn å sette oss inn i hvordan det er å bo i en isolert stamme i regnskogen, der de lever både i, av og for skogen. Anders Krogh i Regnskogfondet gjorde det eneste mulige for å finne ut akkurat hvordan urfolket i regnskogen lever, nemlig å flytte dit i en lengre periode.
– Urfolks kultur og levesett er som smeltet sammen med skogens økosystem. Faller dette økosystemet, faller urfolket med det, sier Krogh.
Krogh jobber til daglig med ukontaktede indianerstammer som sitt spesialområde i Regnskogfondet. Han har levd et helt år sammen med matsesene, et urfolk i Amazonas.
Her lærte han seg språket, bidro til jakt og fiske og tok del i hverdagslivet til stammen han fikk bo hos. Under oppholdet i Amazonas innså Krogh, at dersom han virkelig skulle hjelpe disse utsatte folkegruppene, måtte han tilbake til Norge og jobbe aktivt for at urfolkene som bor i og lever av regnskogen får sine menneskerettigheter oppfylt.
Bare slik vil de kunne overleve som folk. Det er nettopp dette Regnskogfondet jobber med hver eneste dag.
Les mer om kampen for Amazonas:
Hjemmet til millioner av mennesker
Regnskogen dekket opprinnelig store deler av jorda langs ekvator, men de siste tiårene er halvparten av den verdifulle regnskogen rasert. Hvert år forsvinner regnskog som tilsvarer et område på størrelse med Danmark.
Dette går ikke bare utover verdens klima, men også hjemmet til millioner av mennesker. Menneskene som lever i og av den dyrebare skogen, har levd der i generasjoner og mange har aldri satt sin fot utenfor regnskogen.
De lever på en helt annen måte enn man gjør i verden utenfor. De er nomader og trenger stor plass. Får de ikke dette mister de sitt livsgrunnlag som jegere og sankere. De vet at de må forflytte seg for å ikke jakte dyrebestander tomme og sanke områdene tomme for mat.
Les om de ukontaktede stammene:
Dette presser mennesker stadig nærmere en tilværelse de ikke kjenner til. En tilværelse som er ensbetydende med fattigdom og for isolerte stammer en nesten sikker død. De har nemlig ikke motstandskraft mot våre sykdommer. En helt alminnelig influensa dreper fort over halve stammen på få måneder.
– Siden urfolk ikke lever i et klart skille mellom dem selv og skogen, og er direkte avhengige av den i sitt daglige liv, respekterer de skogen som den er, forklarer Krogh.
Regnskogen er et skattkammer
I skogen finner urfolk alt de trenger til selvforsyning. De har mat i form av jakt, fiske og sanking, og bruker naturmedisin for å behandle og kurere sykdommer.
Det er ikke bare urfolket som lager naturmedisiner av planter og dyr i regnskogen. Medisiner som behandler kreft, malaria, hjertesykdommer og tuberkulose er utviklet på basis av kjemikalier fra planter og dyr som har sitt levested i regnskogen.
Kapper vi ned skogen vil det få store lokale konsekvenser med enorme globale ringvirkninger. Dette har hverken vi eller urfolket råd til. Derfor må vi få på plass en langsiktig plan for å bevare den resterende regnskogen. For å få til dette er urfolket selv den beste samarbeidspartneren.
– Den første mottagelsen hos matsesene i Amazonas var ikke bare vennlig. Det var nok delvis på grunn av matsesenes vonde erfaringer med hensynsløse oljearbeidere og tømmerhuggere. De så på meg med en viss skepsis og tilbakeholdenhet. Heldigvis gikk det raskt fra skepsis til vennlighet, og sjelden har jeg opplevd er mer gjestfritt samfunn, sier den Anders Krogh.
Les om regnskogens skattkammer og miljøkampen:
Ikke bare bør vi ta vare på menneskene i regnskogen og hjemmet deres, det er faktisk vår plikt at vi gjør det. Å sikre urfolk juridiske rettigheter til sine forfedres regnskog er ofte den mest effektive og umiddelbare løsningen for å stanse avskoging.
Arbeidet Regnskogfondet og deres globale partnere har gjort, er med på å sørge for at urfolk får rettigheter som beskytter dem mot risikoen for å bli hjemløse og kastes ut i usikkerhet.