Reisebrev fra San Lorenzo, Amazonas
Av Gina Gylver og Ragnhild Haarstad.
Å reise til San Lorenzo er ingen enkel sak, det er nemlig midt i peruviansk Amazonas. Etter 34 timer med svett buss fra Lima, ankom vi en liten by som heter Yurimaguas midt på natta. Derfra tok vi en «ponguero», en flytende rutebuss, i ti timer.
Det styrtregnet da vi karret oss opp på kaia og praiet San Lorenzos svar på bil; en trehjulet motorsykkel. Etter en liten pust i bakken bar det videre til La cooperativa agraria Shakaim. Der møtte vi daglig leder, José Alarcon, som Regnskogsfondet satte oss i kontakt med.
Sentrum for selvstyre
I San Lorenzo har syv ulike urfolk administrativt hovedsete. Disse har etablert ulike selvstyre-regjeringer, som ikke anerkjennes av peruvianske myndigheter. Territoriene er tydelig markert på store kart som henger på diverse vegger rundt i byen. Et av urfolkene er Achuarene, og det var her vårt besøk startet.
Dagsfersk sjokolade
La cooperativa agraria Shakaim er et stort jordbrukskollektiv som produserer sjokolade og ulike oljer med råvarer fra Loreto-regionen nord i Peru. De små Achuar-samfunnene innover i Amazonas kan sende nøtter, frukt og kakaobønner til San Lorenzo. De får betalt for råvarene, som gir en sårt tiltrengt inntekt, og her i San Lorenzo bearbeides det og selges videre som kvalitetsvarer.
Hos Shakaim ble vi geleidet rundt på den store tomta, og vi fikk smake på kakao-bønner, honning, kokosnøtt, papaya, og dagsfersk sjokolade. Samtidig lærte vi mer om hvorfor Achuar-delen av Amazonas er så godt bevart.
AMAZONAS: San Lorenzo ligger dypt inne i peruansk Amazonas.
Står sammen mot naturovergrep
Achuarfolket har organisert seg gjennom Federación de la Nacionalidad Achuar del Perú (FENAP), som er en av Regnskogsfondets partnere. De har president, visepresident og egne utsendinger på blant annet helse, likestilling og utdanning. Hvert fjerde år er det valg, og da samles apuene (lederne) fra alle landsbyene for å velge en ny regjering.
God organisering og en tydelig, felles visjon har hjulpet Achuarene med å stå samlet mot ulike naturinngrep. Men i blant holder det ikke bare med en felles visjon når mindre samfunn preges av fattigdom og matmangel. For å hindre at industriinteresser kjøper seg inn i deres områder, er bedrifter som Shakaim ekstremt viktige. Achuarene tar selv kontroll over egne ressurser, sikrer en selvstendig inntekt, og skolerer hverandre i bærekraftig jordbruk og høsting. Dermed er de bedre rusta når myndigheter og selskaper banker på døra.
Renselsesdrikken Guayusa
Det var ikke bare politikk vi lærte om hos Achuarene, vi fikk også et lite innblikk i hvordan en vanlig dag starter for deres del. De står opp i to-tiden på natta hver dag (og går i seng kl 18), og familien samles for å drikke guayusa - noen grønne blader stappfulle av antioksidanter, koffein og andre bra greier. Vi ble invitert med, og var rimelig trøtte da vi satte oss ned rundt bålet.
Denne stunden er viktig for familiene, og det er her man løser konflikter som har oppstått, planlegger dagen, og renser kroppen for alt som er kjipt- bokstavelig talt. Guayusa får deg nemlig til å spy som en foss. For to utrente nordmenn var dette en ganske hard måte å våkne på, og neste gang holder vi oss til pratinga.
Fiskeoppdrett gir matsikkerhet
José og familien introduserte oss til San Lorenzo, og vi følte oss fort velkomne i den lille byen. Vi har faste frokostbesøk hos José, og kostholdet forøvrig består av kokebanan, ris og kylling. Vi fikk møte Humberto Arbildo som er professor i biologi på byens lille fakultet. Her jobber studentene med å finne alternativt fiskefôr basert på lokale råvarer.
Fiskeoppdrett har nemlig blitt en viktig del av matsikkerheten for befolkningen i Amazonas. Før var elvene fulle av fisk, men overfiske, oljesøl og andre naturinngrep har presset mange bestander til bristepunktet. Som norske miljøaktivister bærer vi en naturlig skepsis mot alt som heter fiskeoppdrett, men vi fikk heldigvis motbevist fordommene.
Litt utenfor sentrum har Terra Nuova laget et lite anlegg som består av et settefiskanlegg og reproduksjonsdammer. Her avles småfisk som sendes ut til landsbyer i området, hvor lokalbefolkningen selv får produsere fisk til eget konsum. Mangel på proteinrik mat er et stort problem i mange lokalsamfunn, og målet med produksjonen er å brødfø så mange som mulig på rimelig og bærekraftig vis.
- Vi startet med fiskeoppdrett ut av nødvendighet, fordi elvene er tomme, og folk sulter. Men dette er bare en midlertidig løsning på problemet. Naturtapet er den store trusselen, fortalte Humberto Arbildo
Reisen videre
I morgen reiser vi videre til Iquitos, og skal se nærmere på en ny skoglov, et oljeutslipp og møte en pamuk (president)!
Hilsen,
Gina og Ragnhild