Skogdoktoren Juma Xipaia

- Jeg vil bruke skogen som sykehus

Kampen for Amazonas har kostet henne både sikkerheten og hverdagen med barna. Men Juma Xipaya vet at hun når ut til mange, og lar seg ikke stoppe.

Tekst Kristin Rødland Buick/Regnskogfondet

Visjonen om Juma-senteret viste seg for henne i en drøm. Juma drømte at hun skulle bygge et sykehus i skogen.

- Som medisinstudent hører jeg ofte ‘det finnes ingen behandling for dette’. Men vi har behandling, i skogen. Det var sånn jeg fikk ideen til et skogsykehus som blander tradisjonell kunnskap med medisinsk vitenskap. Jeg vil samle unge og gamle, så vi kan jobbe med overføringen av kunnskap. Helsesenteret skal ikke bare være for urfolk, men for alle. Det skal være en trygg havn for kvinner som flykter fra vold. Et tilholdssted for unge mennesker. Jeg vil gi unge mennesker tilgang på internett, men samtidig ha en sjaman der som kan helbrede, forteller hun.

Juma har truffet en internasjonal nerve. Verdien av urfolks kunnskap verdsettes i økende grad i internasjonale forhandlinger om klima og biomangfold. Under klimatoppmøtet COP26 høsten 2021, møtte hun Leonardo DiCaprio, som lovte å støtte Juma-senteret. Juma Xipaya understreker faren for at forhandlingene bare smykker seg med urfolk.

- Regnskogen bidrar til hele verdens klima, og den eneste grunnen til at den fortsatt står er at det bor folk der. Folk som forsvarer den med livet som innsats. Jeg forventer respekt og at de som forsvarer skogen får delta i diskusjonene om hvordan bevare den, sier hun.

LOVET STØTTE: Leonardo DiCaprio er miljøengasjert og lovet å støtte Juma-senteret da de møttes under klimakonferansen COP26 høsten 2021. Foto: Privat

Kampen for Amazonas

Livet til Juma har vært preget av kampen for Amazonas. Hun har opplevd at skumle menn i hvit varebil lusker utenfor huset hennes. Og det tok lang tid før hun skjønte at besvimelsene på universitetet skyldtes forgiftning. Selv om de har økt i frekvens og alvorlighetsgrad de siste årene, har ikke drapstrusler alltid vært hverdagskost.

Juma Xipaya vokste opp i et trygt lite urfolkssamfunn langs Iriri-elva omtrent 400 kilometer vest for byen Altamira ved Xingu elva, i brasiliansk Amazonas. Elva ga dem fisk, skogen nøtter og opptil femti ulike typer frukt. Hun beskriver barndommen på 90-tallet som «en verden av frihet, trygghet og glede». Reisen til nærmeste by, Altamira, var en måneds kanoferd på elva. Jumas verden var landsbyen, urfolkskulturen og naturen rundt.

« I skogen er vi ikke sultne. Vi har planter til mat og medisiner. Vi kan se på sola, på stjernene og månen. Vi kan puste frisk luft. Da er vi ikke fattige. »

Juma Xipaia

Byggingen av superdammen, Belo Monte, endret alt. Brasils voksende energibehov ble gitt som årsak til at verdens fjerde største hydroelektriske damprosjekt målt i ytelse måtte bygges i nærheten av Altamira. Den demmer opp deler av Xingu-elva, en av de mest artsrike områdene av Amazonas.

BELO MONTE: Dammen og kraftverket Belo Monte ligger på Xingu- elva i Pará, Brasil og er verdens fjerde største målt i ytelse. Demningen har betydd tvangsfordrivelsen av folkegrupper med dype røtter langs elva, og massedød av arter av fisk og annet liv som var avhengig av den naturlige elvas frie flyt. Foto: Ronny Hansen/Regnskogfondet

Juma mot dammen

Under en offentlig høring i 2011 talte Juma, da 21 år gammel, myndigheter og næringslivsinteresser midt imot. Gråtkvalt og 8 måneder gravid lovte hun å ta opp kampen mot dammen, for å beskytte framtiden til sitt ufødte barn. Hun tapte, og fem år etter var byggingen i gang. I november 2019 markerte president Bolsonaro installasjonen av den siste og 18. turbinen. Kjempekonstruksjonen var ferdig på rekordtid, til tross for massive protester fra urfolk og sivilsamfunn.

Juma hadde flyttet til Altamira for å studere og stod midt i kampen. Hun avslørte korrupsjon hos Belo Monte og snakket ut om konsekvensene av oppdemningen og arbeidet med dammen. Folket ba henne om å bli en cacica, og 24 år gammel ble Juma Xipaya den første kvinnelige lederen av Xipaya-folket.

« Regnskogen bidrar til hele verdens klima, og den eneste grunnen til at den fortsatt står er at det bor folk der.»

Juma Xipaia

Hun hadde lenge mottatt ulike trusler, men forsøkt å ikke la seg skremme. Bevæpnede menn i en hvit varebil begynte å henge rundt utenfor huset hennes. En dag ble bilen hun kjørte i, med barn i baksetet, truffet så hardt av en hvit varebil at den spant rundt tre ganger. Det var et under at ingen ble skadet. Hun anmeldte saken, men politiet henla.

- Jeg ville ikke la dem skremme meg, men da de truet med å kidnappe sønnen min, følte jeg en smerte jeg aldri før hadde kjent på. Han var ikke en gang et år gammel. Det var første gang jeg var redd, sier Juma.

Hun skjønte at det hun var utsatt for var regelrette mordforsøk, for å stilne protestene hennes, men det var ingen beskyttelse å få.

– Du kan holde kjeft eller dø. Vi kan ikke garantere for sikkerheten din, skal statsadvokaten ha sagt.

Juma sluttet å uttale seg. Sluttet å tjene folket og holdt en lav profil. Hun byttet jusstudiene med medisin og holdt seg mest hjemme eller på universitetet. Så begynte hun å føle seg dårlig, fikk pustevansker, strevde med å gå. Legene mente det var en psykisk reaksjon, helt til hun kollapset på universitetet. Det viste seg at hun var blitt forgiftet.

- Jeg trodde at å slutte å protestere ville løse problemene mine, men det gjorde ikke det. Da forstod jeg at jeg bare må fortsette å kjempe for den endringen vi ønsker, sier Juma.

Juma og barna

Regnskogfondet treffer Juma i mylderet under den spinnende jordkloden på COP26 i november 2021. Hun forteller at barna hennes ikke lenger bor hos henne. Det ene bor i Europa, det andre bor sammen med mannen og familien hennes et annet sted i Brasil. Jeg forteller at vi har barn som er like gamle, og at hun har gjort et stort offer for det hun tror på. Tårer veller opp i øyene hennes, men hun holder blikket mitt mens hun sier: - Det er fordi jeg vil ikke at barna mine skal oppleve det samme som jeg. Jeg kjemper for at de skal kunne leve som urfolk ute i territoriene.

Oppdemmingen og avskoging rundt dammen endret økosystemene. Fisk forsvant fra elva og livsgrunnlaget til tusenvis av elvefolk ble ødelagt. Minst 20.000 mennesker ble tvangsflyttet fra hjemmene sine. Mange urfolk ble flyttet inn i hus i utkanten av Altamira.

ENGASJERT: Juma Xipaia kjemper for miljøet og for at hennes barn skal kunne leve som urfolk på sitt eget land. Foto: Kristin Rødland Buick/Regnskogfondet

- De kuttet ned alle brasilnøtt-trærne og bygget ny infrastruktur og sementbokser som hus, med tak av asbest. Mange er blitt syke, sier hun.

Maten de før fikk fra naturen ble byttet ut med ferdigmat og grønnsaker dyrket fram med kunstgjødsel og plantevernmidler. Sykdommer de før ikke var kjent med begynte å utvikle seg blant urbefolkningen: diabetes, høyt blodtrykk, kreft og depresjon og høye selvmordstall.

-Barn ned i 9-årsalderen har forsøkt å ta selvmord. Alt de ser er ødeleggelse og nød. I min familie har bestefaren min, tanta og onkelen min dødd av kreft. Kroppene våre tåler ikke dette, sier Juma, og legger til: -I skogen er vi ikke sultne. Vi har planter til mat og medisiner. Vi kan se på sola, på stjernene og månen. Vi kan puste frisk luft.

-Da er vi ikke fattige.

Juma Xipaia

  • Tittel: Miljø- og menneskerettighetsaktivist og medisinstudent
  • Alder: 30 år
  • Bakgrunn: Cacica, tidligere leder av Xipaya-folket, miljøvernaktivist siden hun var 13 år. Nå er hun medisinstudent ved siden av å lede arbeidet rundt Jumasenteret. Var utvalgt til en av 40 urfolksledere fra Brasil på klimatoppmøtet COP26.
  • Bor: Altamira, brasiliansk Amazonas.

Jobber i dag med å starte opp sin egen organisasjon og arbeider med Juma-instituttet, som hun grunnla i oktober 2020.

https://institutojuma.org

Regnskogens biomangfold er livsviktig for oss og kloden

Les mer om hvorfor