Showfuglen på Ny-Guinea
Paradisfuglen - Regnskogens dansemester
Her gjelder den beste danseoppvisningen, de mest fargerike fjærene, den mest forførende sangen og den mest imponerende poseringen. Hannparadisfuglen på øya Ny-Guinea kjemper om damenes gunst - mens paradiset rundt den er truet.
Vi befinner oss på bakkenivå i regnskogen. Den lille, kullsvarte fuglen går nøye fram for å rydde vekk blader og andre løse gjenstander med nebbet. Det er straks klart for showet, og scenen må være perfekt.
Eneste hovedrolleinnehaver: en hannfugl av arten vogelkopparadisfugl (Parotia sefilata).
Eneste tilskuer til denne forestillingen: en hunnfugl som har sikret seg balkongplass på en gren.
Nådeløs sjekking
Det er ingen Oscar for beste forestilling som venter hannen, men noe enda viktigere – å få lov til å pare seg og føre genene videre. Det er ingen lett oppgave. Hunnene er kjempekresne, og det ender som regel med avslag for hannen. En liten feil i oppvisningen, og showet blir avbrutt.
Sjekking på paradisfuglsk er nådeløs.
Fugleverdens showdans
Det ser ikke ut til at hannfuglen bryr seg om sjansen for avslag. Den begynner selvsikkert med et galant bukk og et kjapt skifte i øyefarge fra blått til gult. En liten forsmak på det som skal komme.
Idet fuglen retter seg opp, slår den ut med fjærene slik at den ligner et utslått paraply. Nå kan dansen begynne. På hodet har hannfuglen seks lange, trådlignende hodefjær med en liten svart sirkel på hver tupp. Den lille beileren begynner å riste på hodet slik at sirklene vibrerer med en rytmisk eleganse. Så kommer noen raske skritt til høyre. Så til venstre. Så en kunstpause. Det ser ut til å fungere. Hunnfuglen følger fortsatt med. Fugleverdens svar på John Travolta har så vidt begynt.
En optisk illusjon
Dansen og poseringene er ikke medfødte. De har fuglen lært av faren sin og brukt mye tid på å perfeksjonere. Det handler om å skape en forførende optisk illusjon. Herligheten kommer nemlig til sin fulle rett ovenfra, fra hunnfuglens balkonggren.
Hannfuglen står med bred beinstilling og beveger overkroppen i bølger fra side til side. Ovenfra ser man kun et stort, svart hull og noen mindre, svarte "måner" som beveger seg frem og tilbake på den brune bakken. Effekten er hypnotiserende. Så kommer høydepunktet. Plutselig glimter det til med strålende iriserende gul- og blåfarger i det sorte hullet. Det er hannen som viser et forførende glimt av den fargerike fjærprakten som gjemmer seg under den sorte overflaten.
Hunnen er solgt, og hannen lar seg ikke be to ganger. Han mottar sin hyllest oppe på balkongplassen.
Paradisfuglene (Paradisaeidae)
- Latinsk navn: Paradisaeidae
- Status: Det finnes minst 43 forskjellige arter, 8 av dem er nær truet (Near Threatened) og 1 er sårbar (Vulnerable), og rødlistet av Verdens naturvernunion (IUCN). Hovedårsaken er jakt og tap av leveområder.
- Utbredelse: Øya Ny-Guinea og omkringliggende øyer i Stillehavet. Ny-Guinea er delt mellom landene Indonesia og Papua Ny-Guinea. Enkelte arter finnes også i Australia.
- Føde: Frukt og små leddyr
- Vekt: 15 - 430 gram
- Størrelse: 15 - 44 cm
- Levetid: 5 - 8 år
- Drektighet: Legger 1 - 3 egg, som klekkes etter 16 - 22 dager
- Kilde: National Geographic, Store Norske Leksikon
Seksuell seleksjon
Han er heldig. Slike oppvisninger kan foregå i timevis før hunnen sier seg fornøyd – eller velger å fly sin vei. Damene, som på sin side er ganske ordinære av utseende, velger nemlig kun hannene med de vakreste fjærene, de mest imponerende positurene og de mest presise dansebevegelsene. Det er et av naturens klareste eksempler på seksuell seleksjon, der individene som er best egnet til å tiltrekke seg partnere av motsatt kjønn får mest paringer. Ifølge Darwins evolusjonsteori blir egenskaper som sikrer artens overlevelse videreført til neste generasjon. Paradisfuglene har få naturlige fiender og lett tilgang på føde. Da blir seksuell seleksjon og kampen om hunnfuglene viktigst dersom man vil føre genene sine videre. Og det vil man jo.
Av og til skjer det at gener stokkes om og muterer når de videreføres, slik at nye trekk og egenskaper oppstår. En fugl kan plutselig fødes med lengre og mer fargerike fjær enn det som er vanlig. Av en eller annen grunn foretrekker hunnene disse egenskapene og velger å pare seg med hannfuglene som imponerer mest. Da arver avkommet både farens fjærpryd og morens preferanser. Slik har evolusjonen sørget for at disse fuglene går for å være de vakreste og mest merkverdige skapningene i dyreverdenen.
Variert fuglefamilie
Paradisfuglene (Paradisaeidae) er litt av en fuglefamilie. Disse sangfuglene hører til i ordenen spurvefugler, og det finnes minst 43 forskjellige arter med tiltalende navn som safirparadisfuglen, karnevalsparadisfuglen og regnbueparadisfuglen. De er veldig ulike i størrelsen, vanligvis mellom 15-44 cm lange foruten stjerten og hodefjærene. Fjærprakten kan imidlertid legge en del ekstra centimeter på lengden. De spiser hovedsakelig frukt og små leddyr. Det er store variasjoner i form og farge, men felles for dem alle er hannkjønnenes unike fjærprakt og de merkverdige parringsritualene. Fjærene er populære som pyntegjenstander blant urfolkene på øya, og de var tidligere også på moten i hodeplagg for europeiske kvinner.
Kengeruer som klatrer i trær og sommerfugler store som fugler
Med unntak av noen få arter som lever i regnskogene helt nord i Australia og på øygruppa Molukkene, hører paradisfuglene hjemme på øya Ny-Guinea. Ny-Guinea er verdens nest største øy og en av de siste store sammenhengende regnskogområdene som er igjen. Regnskog dekker 65 prosent av øya, som har et unikt og rikt dyre- og planteliv. Opptil 10 prosent av verdens landbaserte arter lever på kun 0.5 prosent av jordas landareal.
På Ny-Guinea finner man kenguruer som klatrer i trær, sommerfugler store som fugler og flere orkidearter enn noe annet sted på jorda. Øya har også ganske få rovdyr, og derfor har paradisfuglene kunnet utvikle seg i fred.
Mangfoldet strekker seg også til urfolkene som bor på øya. Ny-Guinea er et nirvana for sosialantropologer og språkforskere. Det snakkes over 1000 unike språk, og det anslås at det er like mange etniske grupper.
Press på paradis
Paradisfuglene lever i utilgjengelige og isolerte områder preget av tett skog, dype daler og bratte fjell. De har derfor fått lov til å leve relativt uforstyrret, og det er fremdeles mye uoppdaget og ukjent som skjuler seg i regnskogen. Paradisfuglene har en nærmest mytisk status blant fugleinteresserte, og det er stor stas å få øye på en. De er så ikoniske at de er avbildet på flagget til landet Papua Ny-Guinea, som dekker den østlige halvparten av øya. Den vestlige delen av øya dekkes av de indonesiske provinsene Papua og Vest-Papua.
Paradisfuglene kan imidlertid ikke sove trygt. Tømmerhogst, gruvevirksomhet og palmeoljeplantasjer truer regnskogene på Ny-Guinea.
Skal paradisfuglene fortsette å forføre og bli forført, må regnskogen bevares.
Kilder: Verdens naturvernorganisasjon (IUCN), National Geographic, Store Norske Leksikon
Hva Regnskogfondet gjør på Ny-Guinea
Regnskogfondet jobber med å verne regnskogen både i indonesisk Papua og Papua Ny-Guinea. Dette gjør vi ved å støtte lokale organisasjoner som:
- kartlegger hvor avskoging er planlagt før det skjer og jobber for å stoppe det
- dokumenterer ulovlig hogst og skadelige kommersielle avtaler
- støtter myndighetenes arbeid for å forbedre kontrollen over palmeoljelisenser
- synliggjør avskogingen i media
- forfølger korrupsjon rettslig
Regnskogfondet støtter også urfolk og lokalbefolkning i deres kamp for å verne om regnskogen sin og forvalte den bærekraftig.
Regnskogfondet støtter den indonesiske organisasjonen EcoNusa, som i samarbeid med The Cornell Lab of Orinthology jobber for å verne om paradisfuglene og regnskogene der de lever. Bildene og videoen i denne artikkelen er et resultat av dette samarbeidet. Prosjektet "Defending Paradise" kan du lese mer om her.