Nettypyton: Verdens lengste slange
Nettpytonen er en kvelerslange som finnes i Sørøst-Asias regnskoger. Den kan bli over seks meter lang og regnes som verdens lengste slange.
Ville nettpytonslanger lever bare i Sørøst-Asia, i land som Malaysia, Indonesia, Thailand og Filippinene.
Nettpytonslangen er også en dyktig svømmer. Faktisk så dyktig at den har kunnet etablere seg på flere øyer langs kysten i land som Malaysia og Indonesia. Om slangene bevisst har krysset havet på egenhånd, eller rett og slett overlevd å bli skylt på havet, er ikke godt å si. Det å overleve en strabasiøs reise over mange kilometer med åpent hav er uansett imponerende for en slange.
Selv om nettpytonen er verdens lengste slangeart, er det ikke verdens tyngste. Den grønne anakondaen (Eunectes murinus), som finnes i Amazonas-bassenget, blir mye tyngre enn nettpytonen. Mye takket være at den lever livet i vann og kan dra nytte av at kroppen kan flyte og avlaste ribbena fra den enorme vekten, som kan nå godt over 150 kilo!
Nettpyton:
- Vitenskapelig navn: Malayopython reticulatus
- Status: Livskraftig (Least Concern), ifølge Verdens naturvernunion (IUCN)
- Utbredelse: Sørøst-Asia, hovedsakelig i regnskog, annen skog og gressmark i nærheten (India, Pakistan, Bangladesh, Vietnam, Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand, Malaysia, Singapore, Indonesia og Filippinene)
- Føde: Pattedyr som gnagere og aper, store individer kan til og med forsyne seg med griser
- Vekt: Opptil 75 kilo
- Størrelse: Kan bli over 6 meter i naturen og enda lengre i fangenskap
- Levetid: Kan bli ca. 20 år i naturen og opptil 30 år i fangenskap
En kamuflert kveler
Mønsteret på Nettpytonens skinn gir god kamuflasje. Det beskytter slangen mot rovdyr og mennesker når den beveger seg gjennom skogbunnens døde blader og søle. Den gode kamuflasjen beskytter ikke bare slangen, men er også avgjørende når pytonen skal snike seg innpå byttedyrene uten å bli oppdaget. For når en nettpyton er sulten så dreper den byttet ved å bite seg fast og kveile den digre kroppen rundt den uheldige utvalgte. Deretter strammer den musklene og klemmer så hardt at byttet dør av at blodtilførselen kuttes og blodtrykket øker til hjertet og hjernen ikke tåler noe mer. Snakk om bamseklem!
Foto: Thor Håkonsen
Spiser (nesten) aldri mennesker
Når en nettpyton er sulten, er den ikke så kresen. Den spiser nemlig det meste som passer i munnen.
Og når du er verdens lengste slange så kan mange byttedyr skli ned halsen din.
Favorittmaten er pattedyr som rotter, aper og villgriser, men den kan også ta fugler om muligheten byr seg.
Den brede dietten gjør også at husdyr må passe seg for sultne slanger. Griser, kalver, geiter, og til og med hunder, forsvinner regelmessig ned i nettpytonens mage.
Det fører selvfølgelig til konflikt med mennesker, og mange slanger ender sitt liv når mennesker tar affære for å beskytte husdyr og eiendom. Til tross for størrelsen, er nettpytonen sjelden farlig for mennesker. Men det eksisterer minst to dokumenterte tilfeller der mennesker har endt opp som bytte for store slanger. Begge tragediene skjedde i Indonesia, i henholdsvis 2017 og 2018.
Mennesker er pyton
Verdens naturvernunion regner ikke nettpytonen som en truet art. Det er hovedsakelig fordi vi fremdeles ikke vet nok om arten. Det vi derimot vet er at verdens lengste slange trues av tre menneskelige aktiviteter.
1. Ulovlig fangst av dyr til hobbyindustrien
Nettpyton er populær blant folk som er glad i reptiler. Men fordi den kan vokse seg både gammel og diger, er den en utfordrende art å ha i fangenskap. Mange av pytonslangene lever tøffe liv uten å nå sitt fulle potensial. Ikke mange har plass nok til at en seks meter lang slange regelmessig skal få strekke seg helt ut.
2. Ødeleggelse av slangenes leveområder
Hugging av skog og fragmentering av landskapet er en annen trussel. Dette reduserer ikke bare størrelsen på slangenes leveområder, men også på byttedyrenes boltreplass. Det gjør at byttedyrene også blir færre, noe som gjør at slangene må legge ut på lengre reiser for å finne nok mat, som igjen fører til at de oftere kommer i konflikt med mennesker og våre husdyr.
3. Nettpytonen er truet av ulovlig «bush meat»- og skinnindustri
Det vil si at folk jakter på nettpyton som en kilde til mat og skinn som handelsvare. En stor slange kan gi mye mat til en familie, og et stort slangeskinn kan være verdt mye på det svartebørsen. For en forsørger i et fattig land i Sørøst-Asia, kan salget av produkter fra en stor slange bety liv eller død for familien – selv om mange i vesten rynker litt på nesen over tanken på å spise slangekjøtt.
