Et liv med regnskogen

Var det en tiger?

Jeg sitter i et tre og venter. Venter på at noe spennende skal dukke opp. Jeg har klatret opp i et stort tre som har falt halvveis overende, men blir holdt oppe av andre store trær. Så nå sitter jeg her, en 6 - 7 meter over bakken og holder utkikk. Herfra har jeg godt overblikk over den tropiske skogen rundt meg. Jeg er i Mookambika naturreservat i Nilgiri fjellene syd-vest i India.

Lyset er litt dunkelt da det delvis stenges av tette trekroner. Det er varmt. Rundt meg hører jeg noen fugler og lyden av mengder av insekter. Jeg følger med på et ekorn med langsgående striper som klatrer på nabotreet. For litt siden kom det et kjempeekorn, et Malabar giant squirrel, forbi. Med halen måler det nesten meteren. Heftig ekorn!

Førti år tidligere:

Jeg ligger på gulvet hjemme og blar i "Verdens dyreliv", favorittboka mi. Her ser jeg elefanter og sebraer på Afrikas savanner. Pingviner og hvaler i Antarktis. Fargerike fisker og en havskilpadde på det store barriererevet. Og gorillaer og papegøyer i regnskogen. På ett bilde ser jeg to jaguarer - en med vanlig, flekket pels - og en annen med glinsende svart pels - en panter, som denne fargevarianten kalles. De kjøler seg ned i en elv.

Jeg blar videre. For en flott verden, tenker jeg - så mange fine dyr. Opp gjennom barndommen og ungdommen utvikler jeg et sterkt bånd til naturen. Jeg ser naturprogrammer på TV og leser bøker. Jeg er mye ute i naturen og lærer meg navnet på fugler og trær.

Fatu Hiva - drømmen om naturen

Som 21 åring reiste jeg til øya Fatu Hiva i Stillehavet for å prøve meg på et liv i fullkommen harmoni med naturen. Jeg hadde lest Thor Heyerdahls bok ”Fatu Hiva – tilbake til naturen” hvor han forteller om sitt opphold på denne øya som ung, så jeg kjente den noenlunde. Tanken var å klare meg med minst mulig hjelp av moderne redskaper, og leve av det jeg klarte å skaffe meg.

Det ble mitt første møte med regnskog. Jeg slo meg ned i en dal på østkysten som tidligere hadde vært bebodd, så der ville det fortsatt være frukttrær. Jeg gledet meg stort over den vakre, frodige naturen, bekken med det gode vannet, det å plukke mine egne kokosnøtter, bananer og annen frukt, og å sitte ved bålet på stranda om kveldene og se på havet og stjernehimmelen.

Men samtidig var livet i naturen tøft. Magen var i ulage på grunn av uvant kost og bakteriekultur, insektene plaget meg, varmen stjal energien min, og til slutt måtte jeg kaste inn håndkleet. Jeg måtte søke tilbake til sivilisasjonen for å få behandlet sår i fotsålene og i hendene som ikke ville leges, men tvert imot forverret seg. Etter to måneder reiste jeg hjem, mange opplevelser og erfaringer rikere.

Regnskogfondet lokker

I 2003 traff jeg på en fra Regnskogfondet. Det han fortalte meg gjorde meg veldig interessert. Det var altså en organisasjon som ikke bare jobbet for å redde regnskogen med alt sitt fantastiske dyreliv, men også for å hjelpe urfolk som levde der til å få sikret retten til områdene de levde og jaktet i! Dette var noe for meg! Jeg fikk med meg en brosjyre og bestemte meg for å støtte arbeidet. Jeg ville gjerne hjelpe urfolkene i Amazonas og andre deler av verden i kampen mot dem som raserte regnskogen!

Et år seinere tok jeg kontakt med Regnskogfondet og tilbød meg å hjelpe til med å skaffe inntekter til arbeidet. Jeg hadde jobbet noe med salg før. Først bare solgte jeg magasinet “Regnskog”, som Regnskogfondet utga, og samlet inn donasjoner i bøsse, men jeg gikk snart over til å verve faste givere – regnskogfaddere som de ble kalt da. Det gikk bra, og jeg var veldig glad for å kunne bidra til å redde regnskogen, mer enn å bare støtte passivt.

Siden har jeg jobbet som gateverver for Regnskogfondet, med unntak av et par pauser.

Det var utrolig godt å komme fram til territoriet, hvor skogen sto frodig og intakt. Etter å ha bli tatt godt imot av landsbyboerne, som tilhørte kisedje-folket, gikk vi ned til elva for å få oss et forfriskende bad. Vi hadde kjørt lenge i solsteika, og var gjennomsvette og fulle av støv fra den lange turen på grusvei.

Det ble et av mitt livs desidert beste bad. Det var bare himmelsk å ligge i elva og oppleve regnskogen. Noen barn lekte med en kano litt bortenfor, mens de lo og hylte av fryd. Det føltes som å ha kommet til paradis.

Vi må redde regnskogen

Vi lever på en fascinerende, vakker planet. Men hvert år blir økosystemene gradvis mer og mer ødelagte. Halvparten av de tropiske korallrevene er døde. Over halvparten av regnskogene er helt eller delvis ødelagte. En million arter står i fare for å bli utryddet...

Kampen for å ta vare på planeten, så den kan fortsette å være et fantastisk, rikt sted for både våre etterkommere og alt annet liv, må trappes opp. La oss alle ta vår del av ansvaret for det.

Med vennlig hilsen,

Morten 😊