Adform Tracking Pixel

Dette mener Regnskogfondet om tømmerplantasjer

Det anlegges stadig nye tømmerplantasjer fordi markedet for billig tømmer og papir vokser. Ofte hogges regnskogen for å gjøre plass til plantasjer. Det er ventet at etterspørselen etter tømmer vil tredobles innen 2050*, noe som vil øke presset på regnskogen ytterligere.

En kvinne ser på et større utvalg parkett i en butikk.

VANSKELIG Å VITE: Per i dag er det så godt som umulig for norske forhandlere å forsikre seg om at det tropiske trevirket de kjøper kommer fra bærekraftige plantasjer.

Plantasjer er en stor trussel mot regnskogen. Omgjøring av skog til plantasjer reduserer det biologiske mangfoldet, medfører store klimagassutslipp og skaper konflikter med lokalbefolkningen.

Tømmerplantasjer er ikke skog

Naturlig skog inneholder mange forskjellige arter. Der finnes trær i alle aldre, størrelser, arter og tilstander. Mange forskjellige planter og dyr lever sammen og er gjensidig avhengige av hverandre.

Regnskogen er hjem for millioner av mennesker i den tropiske delen av verden. Mangfoldet i en naturskog gjør det mulig for mennesker å jakte, fiske, sanke nytteplanter til mat, redskaper og medisiner, og dyrke jorda i liten skala.

Her er noen viktige grunner til at tropiske tømmerplantasjer er problematiske:

1. Monokulturelle plantasjer ødelegger økosystemet

På tømmerplantasjer dyrkes det som regel bare én tresort. De er såkalte «monokulturer» hvor én art dominerer fullstendig på bekostning av det naturlige mangfoldet i området. Trærne er i all hovedsak plantet samtidig og veldig tett. Det finnes verken næring eller vann nok til andre arter enn den som dyrkes.

2. Plantasjer fører til klimagassutslipp

Naturlig skog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke plantasjetrær. Når man hugger ned skog for å lage plantasjer frigis det store mengder klimagasser. Avskoging står i dag for 10-20 prosent av verdens klimagassutslipp. Indonesias omfattende palmeolje- og tømmerproduksjon har gjort landet til en av verdens verste forurensere av klimagasser, kun slått av Kina og USA. Rundt 80 prosent av Indonesias klimagassutslipp kommer fra avskoging og konvertering av myr til plantasjer. Plantasjer etableres i stor grad på karbonrik myr, og ødeleggelsen av denne skogen er spesielt alvorlig, både med hensyn til tap av biologisk mangfold og ekstremt høyt utslipp av klimagasser.

3. Fremmede arter truer det biologiske mangfoldet

Ofte er tresorten som brukes på plantasjen ikke en såkalt stedegen art som hører hjemme der plantasjen etableres, men derimot en art som opprinnelig kommer fra et annet miljø. På noen plantasjer brukes til og med genmodifiserte tresorter, noe som har møtt sterk lokal motstand og kritikk fra internasjonal miljøbevegelse. Noen ganger sprer den introduserte arten seg til områder som ligger utenfor plantasjen og skaper problemer også i natur som ennå ikke er ødelagt. Vanlige tresorter på tømmerplantasjer er eukalyptus, teak, akasie og furu.

Visste du at:

Ofte er tresorten som brukes på plantasjen ikke en art som hører hjemme der plantasjen etableres, men derimot en art som opprinnelig kommer fra et annet miljø. På noen plantasjer brukes til og med genmodifiserte tresorter.

4. Plantasjer er ressurskrevende

Plantasjer må vannes kunstig og legger dermed beslag på lokale vannressurser. Eukalyptus er for eksempel kjent for å være en tresort som suger til seg mye vann og næringsstoffer fra jordsmonnet. Dette kan gjøre det vanskelig for lokalsamfunn i nærheten av eukalyptusplantasjer å drive jordbruk.

5. Plantasjer forurenser

Å drive store monokulturplantasjer krever ofte bruk av sprøytemidler for å hindre at andre arter etablerer seg. Giften i sprøytemidlene sprer seg til jord og vann i nærområdet. Drikkevannet til dyr og mennesker blir forgiftet, og plantenes vekst og mineralbalanse forstyrres. Giften er også skadelig for folk som arbeider på plantasjene.

6. Plantasjer er ofte i konflikt med lokalbefolkningen

Plantasjer etableres ofte på landområder som tidligere har vært tilgjengelige og helt nødvendige for lokalbefolkningens livsgrunnlag. Den storstilte omgjøringen av skog til plantasjer innebærer at store selskaper, gjerne i samarbeid med myndighetene i landet, legger beslag på skogområder på bekostning av urfolk, småbønder og andre lokale folks tradisjonelle rettigheter til området.

Plantasjer legger beslag på skogområder på bekostning av lokale skogfolks tradisjonelle rettigheter til området.

Ofte blir lokalbefolkningen lovet at de skal få en viss andel av inntektene fra plantasjene hvis de gir bort eller selger landet sitt. Likevel er det mange som ikke får noen som helst form for kompensasjon, og ofte tar tømmerselskapene jorda fra lokalbefolkningen på ulovlig vis. Dette skaper konflikter mellom lokalbefolkning på den ene siden og myndigheter og selskaper på den andre.

Fortjenesten fra plantasjen fører ofte til rikdom for plantasjeeierne og fattigdom for lokalbefolkningen. Regnskogen som var en naturlig rikdom for mange blir til mye penger for noen få.

Ikke alle plantasjer er kritikkverdige

Regnskogfondet er ikke mot plantasjer i seg selv. Det finnes plantasjer som drives på bærekraftig vis, og der lokalbefolkningen tjener på produksjonen. Dessverre er det altfor mange flere eksempler på rasering av regnskog og konflikter med lokalbefolkning i forbindelse med plantasjedrift, særlig i forbindelse med utvidelser og etablering av nye plantasjer.

Vanskelig å vite hva man kjøper

Per i dag er det så godt som umulig for norske forhandlere å forsikre seg om at det tropiske trevirket de kjøper kommer fra bærekraftige plantasjer. Regnskogfondet har jevnlig kontakt med forhandlere som er fortvilte fordi de mottar villedende eller falske opprinnelsesdokumenter og som tilbys å kjøpe sertifikater for en ekstra sum.

Regnskogfondet anbefaler derfor å unngå alt tropisk tømmer, også fra plantasjer.

Regnskogen hogges ned mens du leser dette. Din støtte er viktig i kampen for å stanse raseringen.

Bli regnskogvokter!