Romeo og Julie, et artsdrama

Et reneste Shakespeardrama utspiller seg i den bolivianske tåkeregnskogen. Romeo, som man lenge trodde var det siste eksemplaret av vannfrosken sehuencas, fikk til slutt sin Julie og nå er håpet at romantikken vil føre til artens overlevelse.

Man fryktet lenge at sechuencasfrosken "Romeo" var det siste eksemplaret av arten. Heldigvis fant forskerne i Bolivia flere, og nå er håpet at et eget avlsprogram vil hjelpe til at arten overlever. Foto: Robin Moore, Global Wildlife Conservation

Sechuencasfrosken har i likhet med mange andre amfibiearter verden over blitt hardt rammet av soppsykdommen chytrid, et smittsomt patogen som ødelegger huden til amfibier. Frosken Romeo, som til slutt gav opp å «synge» for å finne seg en partner, ble i 2009 flyttet til det naturhistoriske museet i Cochabamba i Bolivia. Jakten startet for å finne en hunnfrosk, ei Julie som ville falle for den ensomme prinsen.   

Ti års ensomhet

Sofia Barrón Lavayen, sjef for museets avlsprogram, var fast bestemt på å forsøke å finne flere eksemplarer av frosken og en partner til Romeo. I 2018, etter nesten 10 år som singel, fant forskere fire nye artsfrender dypt inne i tåkeregnskogen, blant de en hunnfrosk for Romeo.

Med håp om at matchmakingen skal gi levedyktige avkom, og ikke ende i tragedie slik som i dramaet, har forskerne forsøkt å gjenskape et miljø så likt som mulig det fuktige klimaet i sehuencafroskens naturlige omgivelser. Men som med stevnemøter flest, er det mye som skal klaffe.

Julie (til venstre) og Romeo (til høyre) er av de siste gjenlevende sechuencasfroskene, nå håper man at kjærligheten vil hjelpe til at arten overlever. Foto: Robin Moore, Global Wildlife Conservation

Til Global Wildlife Federation forteller forskningsleder Lavayen at det viktigste er at vannkvaliteten er perfekt. Sechuencas er en vannfrosk, den har ikke lunger men puster gjennom huden. Den regulerer også vanninnholdet i kroppen gjennom huden. Vann er derfor helt essensielt for froskens overlevelse.

Fuktige omgivelser er likevel ikke nok. Akkurat riktig temperatur må også til for at kjærligheten skal blomstre. Vannfroskene trenger i tillegg et klarsignal for å skjønne at «tiden er inne». Over hele verden bruker vannfrosker ankomst av regn som startskuddet for parringstid. Før Julie kunne flytte inn til Romeo, installerte forskerne derfor et eget sprinkelsystem.

Lavayen og forskerteamet hennes forteller at da de første gang introduserte de to froskene for hverandre, så kom Romeo, og det høylytt, med sitt «parringsrop». 

Etter å ha kalt på sin utvalgte svømte Romeo rett bort til Julie og stilte seg i posisjon for parring samtidig som han utførte en liten dans: - Han svømte i full fart mot henne, forteller Lavayen, og utførte en liten dans der han ristet med tærne. Dansen var helt ny for forskerne.

Tåkeregnskog i Peru. Foto: Shutterstock.

Hvorfor er sencuencasfroskene nærmest utryddet?

Forskere mener at en kombinasjon av det dødelige amfibie-patogenet chytrid, sammen med avskoging, forurensning og klimaendringer har ført til den drastiske nedgangen i antall vannfrosker, ikke bare i Bolivia, men også i Ecuador og Peru. Vannfroskenes naturlige leveområder er fuktige regnskoger, som tåkeregnskogen og fjellregnskogene i Sør-Amerika.

Så får vi en lykkelig slutt i siste akt? 

Historien om froskene Romeo og Juliet har blitt slått opp av medier verden over som BBC og New York Times. Foreløpig har det ikke kommet nyheter om at romansen har gitt små levedyktige resultater, men siden fire andre individer ble funnet sammen med Julie, er forskerne fremdeles optimistiske på vegne sencuencasfrosken. Froskedramaet er likevel en påminnelse om hvor skjør overlevelsen til regnskogens dyr- og planter er, og at det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at umistelige arter ikke får sine naturlige leveområder ødelagt.