Adform Tracking Pixel

Den gamle kjempen skjelver: Raseringen av Amazonas

Amazonas blir mindre for hver dag som går. Forskerne frykter at skogen til slutt kommer til å kollapse. Men de vet ikke når, eller hva som kommer til å skje da.

En brann raser gjennom Amazonas. Brannen er bevis på at denne regnskogen var skadet allerede før flammene blusset opp. En urørt regnskog er nemlig så fuktig at den ikke kan brenne.

Se for deg følgende: En bulldoser har et tre meter bredt barberblad festet i fronten og kjører fram og tilbake i regnskogen. Alt foran bulldoseren meies ned der den kjører dag og natt. Den stanser aldri.

Se nå for deg dette: Bulldoseren har gjort dette de siste 40 årene. Og den kjører ikke i normal hastighet. Den raser avgårde i 726 kilometer i timen – altså bare litt saktere enn et passasjerfly.

Dette er selvsagt et bilde, men det er en annen måte å si at de siste 40 årene har 762 979 km² regnskog blitt hogd ned i Brasil. Det er et område som er dobbelt så stort som Norge.

Enorme områder er skadet

I tillegg er et enda større område (1 255 100 km²) blitt skadet, eller forringet som det så pent kalles. Det vil si at hele skogen ikke er fjernet men at enkelttrær i store områder er tatt ut. Dette er vel så skummelt, siden regnskogen er helt avhengig av størrelsen sin for å beskytte seg selv.

Her er et eksempel: En urørt regnskog kan ikke brenne på grunn av den konstante fuktigheten som er der. En skadet regnskog vil slippe mer sollys ned til skogbunnen. Skogen vil bli tørrere og på et tidspunkt vil den kunne ta fyr, for eksempel ved et lynnedslag.

Et regnskogsområde på drøyt to millioner km² er altså avskoget eller skadet. Hvis dette området var et land ville bare 13 land i verden være større.

Les mer: Denne artikkelen er basert på rapporten «The Future Climate of Amazonia»

«Hva om Amazonas forsvinner for godt?»

Fordi menneskene er godt i gang med å avskoge Amazonas vil forskerne gjerne vite hvilke konsekvenser vi står overfor hvis verdens største regnskog skulle bli helt borte. De er enige om at temperaturen vil øke og nedbøren vil reduseres i området der skogen en gang sto. Men forskerne er uenige om nøyaktig hvor store utslag det vil gi.

Noen studier konkluderer med en gjennomsnittlig temperaturøkning på 1,9 til 2,5 grader og en nedbørsreduksjon på 10-25 prosent. Andre tror antallet regnværsdager vil bli omtrent halvert (42 prosent reduksjon), mens biotic pump-teorien tilsier at regnet kan forsvinne for alltid.

TRUSSEL: Soyaindustrien ødelegger store skogområder for å utvide plantasjene.

TRUSSEL: Kvegindustrien ødelegger regnskog for å gi kyrne mer beitemark.

TRUSSEL: Veier åpner opp utilgjengelige skogområder og gjør dem sårbare for ødeleggelse.

TRUSSEL: Verdifulle trær hogges eller  større regnskogsområder hogges for å gi plass til tømmerplantasjer.

Oversiktsbilde av Belo Monte i Brasil

TRUSSEL: Demninger oversvømmer store regnskogsområder. I Amazonas er flere hundre planlagt bygget. Her den enorme Belo Monte-demningen i Brasil.

Frykter en dominoeffekt av ødeleggelse

Tåler Amazonas 40 nye år med kontinuerlig avskoging? Vitenskapen gir ingen helt klare svar, men antyder sterkt at svaret er nei.

Den eldgamle kjempen Amazonas, som har parert alt naturen har kastet på den, har nemlig et svakt punkt: Den sliter med å forsvare seg mot kombinasjonen av menneskeskapte klimaendringer og industriell avskoging eller plukkhogst. Dette er Amazonas’ akkilleshæl. En del forskere frykter at vi er i ferd med å felle kjempen for godt – og at det kan skje før vi aner:

Vippepunktet. The tipping point. The point of no return.

Mange navn som alle varsler om en overhengende fare.

Vippepunktet vil være et avgjørende øyeblikk i Amazonas’ millionårige historie.

Flere studier konkluderer med at det er starten på slutten for den gamle kjempen. For på samme måte som et fly som skal ta av kommer til det punktet på rullebanen hvor det ikke lenger kan stanse trygt, vil Amazonas komme til det punktet hvor den ikke lenger kan forhindre katastrofen:

Tørkeperiodene vil for eksempel være for lange og brannene for store. Alle truslene som Amazonas fremdeles står imot vil få forsterket effekt, samtidig som skogen vil være for skadet til at den kan forsvare seg.

Den dominobrikken vi har sittet og vippet på i en årrekke vil falle og resultatet er en kjedereaksjon av ødeleggelse:

Amazonas kollapser.

Nærbilde av et tre som står på den afrikanske savannen.

Vil verdens største regnskog en gang i framtida bli til en enorm savanne? Flere forskere tror dette er en reell mulighet.

Savannescenarioet

Hva som nå vil skje finnes det flere teorier om. De fleste av dem er enige om at store deler av Amazonas-området vil gå inn i en ny tilstand og at denne vil være mye tørrere.

Ifølge den minst radikale teorien – og den er radikal nok – vil Amazonas gradvis bli omgjort til en savanne. Denne prosessen vil starte i den østlige delen av Amazonas, men i dette tørrere og varmere klimaet vil alle gjenværende skogområder som ikke er av betydelig størrelse være truet. Noen forskere mener dette er et argument som taler mot å forsøke å redde regnskogen ved å opprette oppstykkede verneområder.

Savannescenarioet legger til grunn at vindretningene i stor grad vil være som før og at fuktig luft fra havet fortsatt vil bli fraktet inn over kontinentet. Nedbøren vil være redusert, men ikke forsvinne helt.

Oversiktsbilde av den australske outbacken.

Den mest radikale teorien om Amazonas' framtid spår at store deler av Sør-Amerika vil se slik ut: Som den australske outbacken.

Ørkenscenarioet

Men hvis biotic pump-teorien skulle vise seg å stemme forandrer situasjonen seg dramatisk. Den hevder at det foregår en dragkamp mellom hav og land om vindretninger.

Teorien hevder at dragkampen vil vinnes av den siden som har størst forekomst av fordampning og kondensering i atmosfæren, og den vil trekke til seg luft fra den andre siden. I øyeblikket vinner Amazonas. Dette sikrer en jevn strøm av fuktig luft fra Atlanterhavet.

Men hvis skogen forsvinner vil fordampningen og kondenseringen være større over havet, og vindretningene vil kunne påvirkes. I verste fall reverseres pumpa, og vindretningen snur 180 grader: Havet vil nå trekke til seg luft fra kontinentet, og nedbøren forsvinner fullstendig. 

Null nedbør betyr ikke dannelse av savanner – det betyr ørken.

Kan bli som Australia

Savannescenarioet er ille nok; det biologiske, kulturelle og menneskelige mangfoldet vi finner i regnskogen vil ikke være til å kjenne igjen. Men nedbøren vil ikke forsvinne, og det vil trolig være mulig å drive jordbruk også i framtiden.

Ørkenscenarioet vil ikke gjøre jorda fruktbar, og det vil trolig ikke være noen menneskelig aktivitet av betydning i Amazonas-området. I aller verste fall vil ørkenen spre seg til andre deler av Sør-Amerika og innebære at kontinentet vil ligne dagens Australia:

Et knusktørt indre med striper av fuktige områder langs kysten.

Ble dette dystert? Les hvordan Amazonas kan reddes