Adform Tracking Pixel

Her er fem tiltak for å redde Amazonas

Jobben med å redde Amazonas må «starte i går» og det må være en koordinert og målrettet innsats.

Kveldsbad i Xingu-parken øst i Amazonas. Denne skogen er på størrelse med Hedmark fylke og den er beskyttet. Men avskoging rundt Xingu har gjort skogen tørrere, og branner oppstår oftere enn før. Antonio Nobre mener Xingu er en av flere deler av Amazonas som kan kollapse.

Det mener den anerkjente brasilianske klimaforskeren Antonio Nobre, forfatter av rapporten The Future Climate of Amazonia.

Vi har lagt rapporten til grunn for våre artikler om hvordan Amazonas regulerer klimaet på et helt kontinent og hvordan raseringen av skogen styrer Sør-Amerika mot en klimamessig katastrofe.

Nobre kaller seg alarmist. Han vil skape så mye oppmerksomhet han klarer om hvilke konsekvenser raseringen av Amazonas har for Sør-Amerika og verden.

Og han er utålmodig. Nobre sier rett ut at Amazonas ikke har tid til å vente på politikere med beslutningsvegring eller klimaforskere som holder tilbake inntil det er full enighet om en teori.

– Problemet er at hvis vi skal vente med å gjøre noe til det er vitenskapelig konsensus, så har vi tapt krigen. Da er det for sent, sier Nobre i en samtale med Regnskogfondet.

– Meteorologene var for eksempel ikke fornøyde med at jeg begynte å snakke om flyvende elver. Du kan ikke bevise det, sa de. I dag er det ingen som sier at flyvende elver er idiotisk, fortsetter han.

– Hvorfor har ikke samfunnet reagert eller til og med hæren blitt mobilisert, spør den frittalende brasilianske klimaforskeren Antonio Nobre i rapporten "The Future Climate of Amazonia". Så alvorlige mener han konsekvensene er av at "noen hundre tusen mennesker fører en uerklært krig mot Amazonas".

Teorien om den biotiske pumpen, som styrer de flyvende elvene, ble også møtt med motstand og skepsis i flere år, men i dag er denne funksjonen så godt som allment akseptert. Det er altså ikke lenger omstridt å si at Sør-Amerikas innbyggere kan takke Amazonas for at de lever i et behagelig klima.

Og likevel fortsetter ødeleggelsen av kontinentets termostat og vannspreder. 

I 2017 ble 6947 km² regnskog ødelagt i Brasil. Det er et område på størrelse med Vest-Agder fylke.

Slik kan det ikke pågå i mange år framover uten at det vil få alvorlige konsekvenser for dyr, planter og millioner av mennesker.

Så hvordan kan vi stanse ødeleggelsene? Antonio Nobre kommer med fem konkrete forslag i rapporten sin.

1. Amazonaseffekten må bli allmennkunnskap

Det er avgjørende at vitenskapelig fakta om hvordan skogen lager et behagelig klima, og hvordan avskoging truer denne funksjonen, blir gjort blir kjent i alle deler av samfunnet. Budskapet bør gjøres så enkelt og forståelig som overhodet mulig. Det er en god idé å appellere til folks sunne fornuft. Nobre bidro selv til dette punktet da han holdt en TED Talk om de flyvende elvene i 2010.

2. Tålmodigheten må ta slutt

Nedhogd skog i Malaysia.

Avskogingen i Amazonas har fått pågå lenge nok, og én ting må nå være helt klart: Nullavskoging er et avgjørende mål. Altså ikke litt avskoging. Alle utsettelser må ta slutt og ingen kan være tilfreds med sin egen innsats før avskogingen er stanset. Nasjonale lovverk må tilpasses et nullavskogingsmål og må brukes med full tyngde. Nobre trekker paralleller til reguleringen av tobakksprodukter: Så fort skadevirkningene ved røyking var allment kjent satte myndighetene i gang en rekke tiltak for å få folk til å slutte og for at ikke andre skulle begynne å røyke.

3. Forbud mot alle påsatte branner

Regnskog i full fyr

Jo mindre røyk og sot som finnes i atmosfæren jo oftere vil det dannes regnværsskyer som bidrar til å holde regnskogen intakt. Derfor må alle påsatte branner i og rundt skogen forbys. Det blir særlig viktig at landbruket slutter å bruke brann som et verktøy, også i områder som ligger langt unna skogen.

4. Plant flere trær

Store avskogede områder må gis tilbake til naturen ved at skogen gjenplantes. Ved å effektivisere produksjonskapasiteten i landbruket kan nåværende jordbruksområder igjen bli til skog. Gjenplanting er et av våre beste kort i kampen mot katastrofale klimaendringer, skriver Nobre, fordi "klimaet er en dommer som vet hvordan man teller trær og som verken tilgir eller glemmer."

5. Alle må våkne opp

I 2008 brukte myndigheter over hele verden kort tid på å betale billioner av dollar for å redde bankene og unngå en fullstendig kollaps i finansmarkedet. Finanskrisen i 2008 vil kunne bli som en dråpe i havet sammenlignet med hva klimaendringene kan koste verden, men likevel har handlekraft slik vi så i 2008 blitt utsatt i mange år – og utsettes fortsatt. På tross av at det haster, er null avskoging fremdeles et mål for framtida. Det kan ikke aksepteres.

Brasil har redusert avskogingen med 75 prosent siden 2004 og dermed vist at nullavskoging ikke er et uoverkommelig mål. Men det krever det Nobre kaller en «krigsinnsats»; at store deler av samfunnet jobber mot samme mål på en koordinert og ekstraordinær måte.

Nobre mener vi fremdeles er langt unna en slik redningsaksjon. Så langt har verken vitenskapelige fakta, føre-var-prinsippet eller sunn fornuft utløst noen reaksjon hos mennesker med innflytelse og makt til å stanse avskogingen.

Men han setter sin lit til at naturen selv kommer til å riste liv i dem: 

«Tørre vannkraner, oversvømte byer og andre naturkatastrofer er vel nødt til å provosere fram en reaksjon», avslutter Nobre rapporten med.

Se Antonio Nobres TED-foredrag om den magiske Amazonas-regnskogen her