Adform Tracking Pixel

Amazonaseffekten: Slik holder regnskogen liv i Sør-Amerika

Vitenskapen har løst fem mysterier om Amazonas. Svarene er oppsiktsvekkende og alarmerende for Sør-Amerikas framtid.

Regnskog så langt øyet kan se med et tynt tåkelag over tretoppene.

Amazonas har lenge vært en gåte for forskere. Nå faller brikkene i puslespillet på plass. Svaret er at skogen spiller en helt uvurderlig rolle for innbyggerne i Sør-Amerika.

Ingen skog i verden er så gammel, kompleks og mystisk som regnskogen. Og Amazonas er den største, mest myteomspunne og berømte av dem alle. Sør-Amerikas grønne teppe er rett og slett juvelen i kronen.

Alle tall som omhandler Amazonas er imponerende: 

  • Den er minst 50 millioner år gammel. 
  • Den strekker seg over et område som er større enn EU.
  • Her bor så mye som en tredjedel av verdens dyre- og plantearter.

Det er anslått at Amazonas har inneholdt over 400 milliarder trær med en diameter på over 10 centimeter. Men bare i Brasil har over 42 milliarder trær blitt hugd ned. Hvis alle disse trestammene var lagt etter hverandre ville de nådd 635 millioner kilometer. Det er nesten 1700 ganger fram og tilbake til månen. 

De siste 40 årene er det i gjennomsnitt hugd ned 34 trær i sekundet i Brasil.

Dette har gitt store inntekter til myndigheter, selskaper og en håndfull enkeltpersoner. Regnskogen er full av råvarer som kan selges på verdensmarkedet. Deretter har landbruket kunnet overta skogens plass. Sør-Amerikas behagelige klima med regelmessig nedbør har sikret gode avlinger på åkrene og fine beiteforhold for husdyr.

Som ved en skjebnens ironi står disse avlingene nå i fare. Nyere forskning viser at flere tiår med avskoging er i ferd med å kreve en skyhøy pris. Amazonas er høyst sannsynlig forutsetningen for et vennlig klima i Sør-Amerika.

Vi ser nærmere på de fem mysteriene om Amazonas og hvilke svar de har gitt oss. 

Les mer: Denne artikkelen er basert på rapporten «The Future Climate of Amazonia» 

Mysterium nummer 1: Hvorfor regner det så langt inne i Sør-Amerika?

Kraftig regnvær i Amazonas

Amazonas er kjent for kraftige regnskyll fra lavtliggende skyer.

Sør-Amerika er et stort kontinent med enorme landområder som ligger langt fra havet. Likevel regner det regelmessig helt inn til foten av Andesfjellene vest på kontinentet. Dette skjer fordi rotsystemene til alle trærne i Amazonas suger store mengder vann fra bakken som de transporterer gjennom stammen og «svetter ut» gjennom bladene. 

Som en islandsk geysir, skyter et stort tre over 1000 liter vann i døgnet opp i lufta. 

Regnskogen er derfor med på å opprettholde en jevn luftfuktighet også langt inne i Sør-Amerika. Og det er ikke lite fuktighet regnskogen «svetter» hvert døgn. En utregning av gjennomsnittlig fordampning per kvadratmeter viser at Amazonas hvert døgn sender 20 milliarder tonn vann opp i atmosfæren.

Dette er tre milliarder tonn mer enn det verdens mest vannrike elv, Amazonaselven, på samme tid klarer å skylle ut i Atlanterhavet. 

Mysterium nummer 2: Hvorfor bryter Amazonas reglene for nedbør?

Store skyer over Amazonas-elven i Brasil.

Amazonas ble kalt "det grønne havet" av forskere som påviste at luften og skyene over regnskogen var lik det man fant i maritime omgivelser.

Tidligere ble det sagt at det var to årstider i Amazonas; den våte og den våtere. Etter hvert som avskogingen skjøt fart kom det én tørr periode i året. Likevel er Amazonas fremdeles kjent for regelmessige og kraftige regnskyll.

Dette har skaffet forskere hodebry, for det er egentlig naturstridig at det skal regne så kraftig over Amazonas. Til det er lufta over regnskogen «for ren».

For at det skal regne må varm luft stige og deretter kondensere på såkalte kondensasjonskjerner, som er ørsmå partikler av for eksempel støv, pollen eller sot. Det er like lite av dette å finne over Amazonas som over havene. Forskerne som påviste dette i 1999 ga derfor Amazonas tilnavnet «det grønne havet». Selv skyene som hang over skogen minnet om maritime skyer.

Det forskerne ikke kunne forklare var hvorfor havet er svært regnfattig, mens «det grønne havet» er det motsatte.

Når det likevel regner skyldes dette at skogen slipper ut gasser som reagerer på kombinasjonen av solstråling og fuktig luft, og deretter omgjøres til ørsmå støvpartikler. Resultatet er kraftig regn fra lavtliggende skyer.

Amazonas lager altså sitt eget regn og prosessen pågår kontinuerlig.

Mysterium nummer 3: Hvordan har Amazonas klart å bli så gammel?

Oversvømmede områder i Houston, Texas, sett fra lufta.

Ekstremvær vil alltid utgjøre en trussel mot jordas økosystemer, men Amazonas har overlevd alt naturen har kastet på den. Bildet er tatt under orkanen Harveys herjinger i Texas høsten 2017. 

Regnskogen i Sør-Amerika er minst 50 millioner år gammel. Men hvordan har nettopp denne skogen nådd en slik enestående alder, når andre økosystemer har bukket under for flommer, kuldeperioder og andre ekstremhendelser? Hvordan har Amazonas kunnet leve i millioner av år uten å bli utryddet, har forskere spurt seg.

I Amazonas sitt tilfelle handler det ikke om passiv overlevelse. 

Den mektige skogen har selv skapt og opprettholdt et gunstig klima.

Vi har allerede slått fast at Amazonas kan lage sitt eget regn. Og når du kontrollerer regnværet kontrollerer du også stigende luftmasser (konveksjon). Litt forenklet betyr det at Amazonas regulerer passatvindene fra Atlanterhavet og fuktigheten som følger med dem. Biotic pump-teorien ble lansert i 2007 og får stadig større oppmerksomhet. Den sammenligner regnskogen med en pumpe som suger fuktig luft fra havet. Det skjer fordi det atmosfæriske trykket påvirkes av fordampnings- og kondenseringsprosessene som foregår i og over skogen. 

Slik vil fuktig havluft i større grad transporteres inn over landområder som er skogkledte. Så lenge skogen består, og fordamper og kondenserer mer vann enn det havet gjør, vil denne prosessen fortsette å sikre regelmessig regnvær.

Hvis skogen fjernes vil det motsatte skje. Fordampning og kondensering vil være større over havet og føre til en omvendt vannforsyningslinje; fra land til havet.

Skogen kan altså bli omgjort til en ørken – som neste mysterium handler om.

Mysterium nummer 4: Hvorfor er det ikke ørken sør for Amazonas?

En rekke med skurtreskere høster søyabønner på en åker i Brasil.

Soyaindustrien er ansvarlig for å ha ødelagt mye regnskog i Brasil. Men åkrene tørker trolig ut hvis Amazonas forsvinner. Her fra en soyaåker i Mato Grosso i Brasil.

Regnet som faller ved ekvator gir gunstige livsvilkår for de store skogene som kalles jordas grønne belte. Når den fuktige ekvatorluften har sluppet regndråpene flytter den seg til subtropiske områder hvor den synker og varmes opp på ny. Denne tørrere luften trekker nå fuktighet opp av bakken. Derfor finner vi mange ørkener langs Krepsens vendekrets (nordlige halvkule) og Steinbukkens vendekrets (sørlige halvkule).

Noen unntak er det likevel. Et av dem finnes øst for Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor Steinbukkens vendekrets går like ved Rio de Janeiro og São Paulo. 

Brasils to største byer ligger som kjent ikke i ørkenen – takket være flyvende elver.

Alle kjenner til Amazonaselven og dens utallige sideelver som transporterer enorme vannmasser over store deler av kontinentet. Men svært få har hørt om de flyvende elvene som regnskogen også bidrar til å lage, mye på grunn av geysirfunksjonen som er beskrevet i mysterium nummer 1.

«Elvene» oppstår når den våte luften over Amazonas treffer de seks kilometer høye Andesfjellene og tar en sving i sørøstlig retning. Etter en lengre reise faller fuktigheten som regelmessig nedbør over et enormt område som strekker seg fra Buenos Aires i sør til Cuiabá, drøyt 2000 kilometer lengre nord.

Her ligger Sør-Amerikas produksjons- og landbrukssenter. Om lag 70 prosent av kontinentets verdiskapning skjer i dette enorme landbruksområdet. 

Det er Amazonas’ fortjeneste at det er frodig og grønt der.

Mysterium nummer 5: Hvorfor rammes ikke Sør-Amerika av orkaner?

Tre orkaner sett fra verdensrommet.

Tre orkaner har dannet seg i Atlanterhavet, men ingen av dem går sørover mot Sør-Amerika. Årsaken heter Amazonas.

Mens de karibiske øyene og deler av USA jevnlig herjes av kraftige orkaner, er det ingen av dem som feier inn over Sør-Amerika. Dette til tross for at noen forutsetninger for orkandannelse, til dels høye temperaturer og høy luftfuktighet, er til stede i Amazonas og havområdene utenfor.

Nyere forskning viser imidlertid at store skoger fungerer som en barriere mot dannelsen av orkaner og annet ekstremvær, som tørke og flom. Forklaringen finnes i to prosesser vi allerede har nevnt:

  • En jevn kondensering av fuktig luft over tretoppene forhindrer at vinden kan bygge seg opp i de ødeleggende virvlene som kjennetegner orkaner og tornadoer.
  • Regnskogens pumpefunksjon gjør at skogen kontinuerlig suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Havområdene utenfor skogen blir tørrere og orkaner dannes ikke der. De orkanene som oppstår andre steder vil ta andre og våtere ruter på sin destruktive vei.
Teorien om at store skoger beskytter mot ekstremvær bekreftes av banene kjente tropiske orkaner har tatt. 

Så lenge Amazonas eksisterer har Sør-Amerika altså tatt ut verdens mest effektive orkanforsikring.

Sør-Amerikas bankende hjerte

La oss oppsummere: Verdens største regnskog henter enorme mengder vann som den distribuerer jevnt utover store deler av Sør-Amerika ved hjelp av flyvende elver. Den lager sitt eget regn og bryter de vanlige reglene for nedbør. I tillegg er altså skogen en effektiv forsikring mot ekstremvær.

Skogbrann fotografert fra fly, høy røyksøyle mot himmelen

Det er et mindretall som raserer Amazonas. Men disse er trolig i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for millioner av mennesker over store deler av Sør-Amerika.

Da er det ikke så rart at Amazonas har blitt sammenlignet med et hjerte som pumper blod omkring i kroppen til et menneske. For det meste tyder på at Sør-Amerikas innbyggere kan takke den store regnskogen sin for at kontinentet har et behagelig klima og gode vekstvilkår.

Derfor er raseringen av Amazonas en hodeløs handling som vil få katastrofale og permanente konsekvenser for store deler av kontinentet.

Sjelden har vel ordtaket «å sage over greina du sitter på» vært mer treffende enn for å beskrive det som foregår i Sør-Amerika.

Les mer: Denne artikkelen er basert på rapporten «The Future Climate of Amazonia»