Regnskogen og demokratiet i Brasil står på spill

De siste årene har vært brutale for Amazonas-regnskogen og urfolkene i Brasil. Etter at Jair Bolsonaro inntok presidentembetet i 2019 har avskogingen skutt i været, noe som har gitt enorme klimagassutslipp og gjort skade på klodens naturmangfold. Det har vært en markant økning av vold, trusler og drap mot urfolk, lokalsamfunn og miljøforkjempere. I tillegg har demokratiske prinsipper og prosesser blitt satt under sterkt press.

– Vi har vært vitne til en systematisk nedbygging av viktige samfunnsinstitusjoner og demokratiske prosesser i Brasil – ikke minst de som er opprettet for å beskytte regnskogen og sikre urfolks rettigheter, oppsummerer Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

I oktober er det valg til presidentembetet og nasjonalforsamlingen. Alt tyder på at dette valget vil bli skjebnesvangert for regnskogen og sivilsamfunnet.

– Historien viser at det finnes politisk vilje og evne til å redde regnskogen, beskytte urfolk og styrke demokratiet i Brasil. Nå er vi alle avhengige av at disse kreftene får vinne fram, sier han.

Fra foregangsland til katastrofe

Totalt lagrer Amazonasregnskogen mer CO2 enn verden produserer på to år. Hvert eneste tre som hugges skaper nye utslipp som gjør det vanskeligere å nå målene i Parisavtalen. Og forskere har lenge advart om at regnskogen nærmer seg nye vippepunkter som gjør at deler av skogens økosystem kan kollapse.

Forsvinner regnskogen i Brasil, forsvinner også håpet om å unngå katastrofale klimaendringer.

Inntil nylig var Brasil et foregangsland innen miljøpolitikk. I løpet av de siste to tiårene klarte Brasil å redusere avskogingen med 80 prosent.

Men nå peker pilene bratt nedover. Avskogingen – og tilhørende CO2-utslipp – har satt stadig nye rekorder siden Bolsonaro inntok regjeringskontorene i 2019. Allerede i løpet av årets syv første måneder forsvant 5474 kvadratkilometer av Brasils regnskog, et område syv ganger større enn New York City, og august opplevde flere branner enn noen august måned de siste 12 årene.

Demokrati under press

Dette er resultat av en villet politikk. Statlige institusjoner som miljømyndighetene (Ibama), urfolksmyndighetene (Funai) og instituttet som er ansvarlig for satellittovervåking av regnskogen (INPE) har de siste årene fått vingeklippet sine budsjetter, og ansatte er fjernet og erstattet med militære støttespillere. President Bolsonaro har gjentatte ganger uttrykt støtte til ulovlig virksomhet i Amazonas.

– Brasil trenger institusjoner som er uavhengige og åpne for innsyn.

Samtidig har livet for de som står opp for regnskogen blitt mye vanskeligere.

– Vi har sett en markant øking i trusler, vold og drap mot urfolk, lokalsamfunn og miljøforkjempere. Drapet på den britiske journalisten Dom Phillips og den brasilianske antropologen Bruno Pereira, som rystet en hel verden, er dessverre bare en av mange hendelser, forteller Jæger.

De offentlige angrepene på miljøinstitusjoner og -forsvarere har skjedd parallelt med angrep på institusjoner som høyesterett, valgdomstolen og stemmesystemet.

– Det er direkte koblinger mellom svekkingen av klima- og miljøstyringen i Brasil og den økende risikoen Brasils demokrati står overfor. Brasil trenger institusjoner som er uavhengige og åpne for innsyn, slår han fast.

Verdenssamfunnet må på banen

En eventuell ny regjering vil uansett stå ovenfor en stor oppgave etter valget. Men Jæger i Regnskogfondet understreker at en kursendring også vil være avhengig av aktører utenfor Brasils egne grenser.

– For å klare å få ned avskogingen og volden må det internasjonale samfunnet endre måten vi forholder oss til Brasil på. Selskaper som opererer i Brasil eller importerer varer fra Brasil har et særskilt ansvar, sier han.

Brasil er for eksempel nå i en prosess for å bli medlem av handels- og samarbeidsorganisasjonen OECD. Regnskogfondet mener at Norge og andre OECD-land må stille tydelige krav om at avskogingen i Brasil må ned, og at menneskerettigheter og demokratiske institusjoner respekteres. (Se denne kronikken i Klassekampen for å lære mer om OECD og Norges ansvar for utviklingen i Brasil).

Det internasjonale samfunnet og Norge har et ansvar for hvilken retning verdens største regnskogland velge videre.

– Vi må slutte å handle med selskaper som bidrar til avskoging. Vi må også innføre nasjonale og regionale lovverk mot import av avskogingsråvarer, slik EU nå er i ferd med å gjøre, avslutter Jæger.