Direkte kobling mellom skogbranner og brasiliansk skinn og lær

I Amazonas-regnskogen ble det i fjor registrert 170 000 skogbranner i områder som eksporterer skinn og lær til Europa, viser satellittdata.

Skogbranner oppstår ofte der kvegindustrien vil ha mer plass til beitedyr. Foto: Greenpeace, Victor Moriyama / Amazônia em Chamas

Kvegdrift er hovedårsaken til at Amazonas-regnskogen ødelegges, ettersom skogen ryddes for å gjøre plass til lukrativ beitemark for kveg. Det betyr at selskaper og land som importerer kvegprodukter fra avskogingsområder har et direkte ansvar for at regnskogen forsvinner.

En analyse av skogbranndata gjort av Regnskogfondet avdekker imidlertid et urovekkende mønster: Europeiske importører av brasiliansk skinn får råvarer fra områdene der skogbrannene herjet.

I løpet av det siste året har det blitt registrert totalt 170 00 regnskogbranner der kveg for det europeiske skinnmarkedet beiter, altså det vi kaller «innkjøpssoner», sier Anne Leifsdatter Grønlund, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

Dette viser at det går en klar linje mellom skinneksport og skogbranner, forklarer Grønlund.

– For å si det enkelt: Når regnskogen brenner, tar det ikke lang tid før kveg flytter inn. Disse brannene oppstår ikke av seg selv.

Linken mellom skinnproduksjon og avskoging

Europa er det største markedet for brasiliansk skinn. Mye av dette går til bilindustrien, der det brukes i bilseter og annet interiør, men brasiliansk skinn er også å finne i sko, klesplagg og møbler. Norge er verdens 11. største importør av videreforedlet, brasiliansk lær.

I fjor ble det registrert nesten 200 000 regnskogbranner i innkjøpssonene for eksport av skinn til Europa. Foto: Greenpeace, Victor Moriyama / Amazônia em Chamas

Det gir norske selskaper og forbrukere et ansvar: I en fersk reportasje har Aftenposten avdekket hvordan regnskogskinn kan finne veien til norske stuer og klesskap.

Alle norske bedrifter som selger eller lager produkter med skinn, enten det er i møbler, klær eller andre varer, bør se nøye på sin egen verdikjede og stille tydelige krav til sine underleverandører, sier Grønlund.

Villige importører av brasiliansk skinn er nemlig med på å gjøre det mer lukrativt å brenne og ødelegge regnskog, forklarer hun.

– For et slaktehus utgjør kjøttet et sted mellom 80 og 90 prosent av fortjenesten fra hver enkelt ku, men siden slaktehusene operer med små marginer kan salg av skinn være avgjørende for at det skal gå rundt økonomisk. Vi ser at skinnproduksjon har blitt en milliardindustri i Brasil, sier hun, og legger til:

– På den måten er skinn også et insentiv bak avskogingen av Amazonas.

Industrien må stille krav til sporing

I teorien kan koblingen mellom skinn og skogbranner brytes ved at selskaper slutter å handle skinn knyttet til avskoging.

Men dette er lettere sagt enn gjort: Verdikjedene for brasiliansk kveg er lange og kompliserte, og slaktehusene sjekker ikke om kuene de kjøper har beitet på avskogede områder.

– Nå er det på tide at industrien sier klart og tydelig at de ikke vil kjøpe skinn som kommer fra avskogede områder, sier Grønlund i Regnskogfondet. Foto: Greenpeace, Victor Moriyama / Amazônia em Chamas

– I beste fall sjekker de at gårdene de selv kjøper fra er fri for avskoging, men det betyr egentlig ingenting. Kua er gjerne innom 3-4 gårder før den slaktes, så den kan ha blitt født og beitet på ødelagt regnskog, men det kommer ikke fram, sier Grønlund, og fortsetter:

– Det betyr at vi trenger en endring på bakken i Brasil. Slaktehusene må kunne spore hvor hver ku er født og har gått på beite, og garantere at alle gårdene en ku har vært innom er fri for avskoging.

Grønlund påpeker at dette sannsynligvis ikke vil skje av seg selv, derfor er det ekstra viktig at de som kjøper skinn setter sterkere og tydeligere krav.

– Importørene av skinn fra Brasil må bli mye flinkere på å kartlegge egne verdikjeder og stille krav til sine leverandører. Nå er det på tide at industrien sier klart og tydelig at de ikke vil kjøpe skinn som kommer fra avskogede områder.

Skinn og lær dreper regnskogen! Støtt vår kampanje for få slutt på at selskaper importerer avskogingskinn.

Kontakt

Anne Leifsdatter Grønlund

Seniorrådgiver nullavskogingsprogrammet (i permisjon)
(+47) 906 16 244
anne@rainforest.no