Adform Tracking Pixel

Frykter økt press på regnskogen i Brasil

Brasils nye president, Jair Bolsonaro, vil stanse opprettelsen av urfolksterritorier og legge ned miljødepartementet. – Dette kan få svært dramatiske konsekvenser for regnskogen, frykter Regnskogfondet.

Regnskogen i Brasil er allerede under sterkt press. Foto: Regnskogfondet

Bolsonaro har lovet en rekke tiltak som vil øke presset på regnskogen, urfolkene som bor i skogen og miljøforkjempere som vil bevare skogen. 

Han har blant annet argumentert mot urfolks rettigheter ved å si at «minoriteter må bøye for majoriteten. Minoriteten må tilpasse seg dette eller simpelthen forsvinne». Han har også sagt at han vil stanse opprettelsen av urfolksterritorier og legge ned miljøverndepartementet. I tillegg vil han svekke det brasilianske miljøpolitiet, og andre miljømyndigheter. 

- Vi frykter dette vil føre til et «gullrush» for å starte landbruks- og gruveaktivitet i regnskogen. Dette vil igjen kunne øke konflikten med urfolk og andre skogfolk som har rettigheter til skogen. Med hele 57 registrerte drap på miljøforkjempere i Brasil i 2017 er det også sannsynlig at et slikt «gullrush» vil føre til enda flere drap og trusler mot miljøforkjempere. sier Ines Luna, leder for Brasilteamet i Regnskogfondet.

Kvegdrift er en av hovedårsakene til avskoging, da dyrene krever store beitemarker.

Soya og kveg fortrenger regnskogen

Sterk politisk vilje var avgjørende for at Brasil oppnådde gode resultater for regnskogbevaring. Fra årtusenskiftet til i dag er avskogingen blitt redusert med om lag 65 prosent. Etter regjeringsskiftet i 2016 har imidlertid den politiske viljen til skogbevaring sunket, skog- og urfolks rettigheter blitt utfordret, og avskogingen økt. Luna frykter at denne trenden vil ytterligere forsterkes med valget av Bolsonaro. 

- Han har riktignok moderert tidligere utsagn om å trekke Brasil fra Paris-avtalen, og mange av Brasils miljømål er også lovfestet – noe som gjør radikale endringer vanskelig. På den annen side kan politiske signaler om å svekke miljølovgivningen føre til at soya-, kveg- og tømmerselskaper etablerer seg i regnskogen fordi de tenker at det ikke vil medføre sanksjoner, sier Luna. 

Hva kan vi i Norge gjøre?

Nå er det stor usikkerhet om hvilken retning Bolsonaro vil ta verdens femte største land. Luna mener imidlertid at den norske støtten til regnskogbevaring er like viktig som før;  

-Men hvis Brasil ikke reduserer avskogingen må avsatte midler omprioriteres til andre aktører i Brasil som det sivile samfunnet og delstater som oppnår gode resultater.

Regnskogfondet tror også de følgende tre punktene blir viktige i tiden som kommer:

- Miljø- og rettighetsorganisasjonene i Brasil er sterke, men vil trenge ytterligere støtte både gjennom økonomisk støtte og internasjonal annerkjennelse fra land som Norge. De mange drapene på miljøforkjempere må løftes på den internasjonale dagsorden, deriblant i det bilaterale samarbeidet med Norge. 

- Delstatene i Brasil vil bli enda viktigere, og flere delstater har allerede ambisiøse mål om å redusere avskogingen med 80 prosent innen 2020. Samtidig kreves økt innsats og økonomisk støtte til delstatene for å oppnå dette målet. Dette er noe Norge bør prioritere høyere i sitt regnskogsamarbeid med Brasil. 

- Alle land, inkludert Norge, bør skjerpe innsatsen mot import av varer som bidrar til avskoging. Vi må sørge for at vi ikke importerer soya fra selskaper som kan knyttes til ødeleggelse av regnskog eller menneskerettighetsbrudd.

- Norges støtte til regnskogbevaring i Brasil er svært viktig og gir gode resultater. Valget av Bolsonaro truer mange av disse resultatene. Vi er særlig bekymret for urfolk og deres rettigheter. Samtidig gir sterke miljø- og rettighetsorganisasjonene og ambisiøse delstater håp om fortsatt fremgang for bevaring av regnskogen i Brasil, sier Luna.