Adform Tracking Pixel

Stortinget setter urfolk i sentrum

Et samlet Storting er enige om at urfolk og skogfolks landrettigheter spiller en nøkkelrolle om vi skal klare å bevare regnskogen på lang sikt.

Barn fra Kongo som smiler

Barn fra Kongo

Det kom fram da Energi- og miljøkomiteen denne uken kom med sine innspill til den norske regnskogssatsingen under behandlingen av statsbudsjettet. I tillegg vektlegges det at regnskogssatsingen skal sikre biologisk mangfold og føre til reformer i skoglands styresett.

- Vi er hjertens enige i Stortingets vedtak. Partiene på Stortinget viser at de har forstått at vi ikke får varig skogvern uten å sette urfolk i sentrum. Urfolk og andre skogfolk er de sanne vokterne av regnskogen, sier Dag Hareide, daglig leder i Regnskogfondet.

Energi- og miljøkomiteen begrunner satsingen på urfolk i regnskogbevaringen med at regnskog som regel er bedre beskyttet der urfolk og andre skogfolk har kontroll over sine territorier. I tillegg er det en kostnadseffektiv måte å bevare skogen på.

- Dette er kjernen i Regnskogfondets budskap, og vi er veldig glade for at et samlet storting ser den verdien urfolk har for regnskogbevaring, sier Hareide.

Regnskog er mer enn bare klima

Regnskogbevaring handler om mer enn bare reduserte utslipp av klimagasser, slår partiene fast. Selv om klima er hovedbegrunnelsen bak Norges regnskogssatsning, er det viktig at man får resultater på flere områder – som styrking av urfolks rettigheter, for å få til varig regnskogbevaring. I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon heter det at:

«Langsiktig bevaring av skog er avhengig av at det blir oppnådd resultater også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser. Klima- og skogsatsinga skal derfor gjennom arbeidet òg medvirke til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltninga og arbeide for å sikre rettighetene til lokalsamfunn og urfolksgrupper. I arbeidet for å nå målene skal klimapolitikken og utviklingspolitikken spille på lag.»

Alle partiene på Stortinget er altså enige om at arbeidet for resultater på flere områder enn klima er viktig for Norges videre skogsatsing, og at arbeidet skal videreutvikles.

Sikre rettigheter og biologisk mangfold

For at klima- og skogsatsingen skal være en suksess er det avgjørende at de såkalte sikringsmekanismene følges. Disse «kjørereglene» skal beskytte blant annet biologisk mangfold og urfolks rettigheter. Nå er det enighet om at Norge må følge opp dette i alle relevante fora, for eksempel i det grønne klimafondet. Det grønne klimafondet er et fond som skal bidra til at rike land betaler for klimatiltak i fattige land.

Resultater = støtte

Korrupsjon er et utbredt problem i mange skogland, og det blir derfor avgjørende å få på plass styresettreformer for å få varige resultater i skogbevaringsarbeidet. Å endre et lands institusjoner tar tid. Den strategiske evalueringen av det norske klima- og skoginitiativet, den såkalte Lash-rapporten, understreker at Norge bør gi resultatbasert støtte også når det gjelder styresettreformer. Resultatbasert støtte innebærer at en først betaler midler når resultatet er oppnådd, noe som har vært kjernen i den norske regnskogsatsingen. Lash-rapporten argumenterer at resultatbasert støtte også til styresettreformer vil kunne bidra til å "sikre genuin reform og institusjonalisering i stedet for å gå for raskt fram for å sikre kortsiktige utslippsreduksjoner, men ikke nødvendigvis langsiktig, permanent regnskogbeskyttelse."

Et samlet Storting er nå enige om at Norge også framover skal gi resultatbasert støtte til skogland for å gjennomføre nødvendige politiske reformer og styresettforbedringer, som landreform.

Hele innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen kan leses her.

Les flere nyheter om trusler