– Vi klarer å redde regnskogen fordi vi kan, vil og må gjøre det

Regnskogen er stappfull av liv. Men hvis vår nye generalsekretær Tørris Jæger skal velge seg en favorittart blir det en som ennå ikke er oppdaget.

Regnskogen er en sterk og synlig symbolsak, mener Tørris Jæger. – Det er ikke vanskelig å forstå at det å redde regnskogen er en viktig sak. Her bader barn utenfor landsbyen Piulaga i Xingu-territoriet, Brasil.Foto: Henriette Bjerke Ganes/Regnskogfondet

 Gratulerer som ny generalsekretær i Regnskogfondet. Du har riktignok vært på plass en del uker, men for mange der ute er du nok et litt ubeskrevet blad. Hvem er Tørris Jæger?

– Jeg håper jo at kollegaene mine blir kjent med meg etter hvert. Jeg er hver dag på kontoret og hver uke treffer jeg noen jeg ikke har sett annet enn på Teams. Det er alltid fint og jeg håper jo at det ikke oppleves som alt for skummelt å komme i kontakt med meg. Jeg kan lett oppfattes som veldig seriøs og alvorlig, men jeg mener jo selv at jeg også har humor og er blidere enn det kanskje ser ut som.

– Hvorfor ville du bli toppsjef i Regnskogfondet?

– Jeg har jobbet i det humanitære i mer enn 20 år. Jeg ville bruke den erfaringen et annet sted der den kan komme til nytte. Og det måtte være en sak som jeg kan engasjere meg i, som rører noe i meg. Regnskogen er både symbolsk og signifikant. Symbolsk fordi det er intuitivt tilgjengelig, det er ikke vanskelig å forstå at å redde regnskogen er en god sak og en viktig sak. Både for seg selv men også for å ta vare på kloden. Dermed er det også betydningsfullt i en global målestokk. Jeg vil kunne fortelle min barn hva jeg driver med og hvorfor jeg tror det er en viktig og riktig sak. Det får jeg anledning til her, for å si det sånn.

Generalsekretær Tørris Jæger. Foto: Regnskogfondet

– Du kommer fra Røde Kors, en av verdens mest kjente nødhjelpsorganisasjoner og merkevarer, til en organisasjon som fremdeles ikke er så kjent verken i Norge eller internasjonalt. Hvor viktig er det å være kjent?

– Synlighet i seg selv er jeg ikke så opptatt av. Når vår synlighet tjener vår sak – bevare verdens store, sammenhengende regnskoger – så bør vi bruke synlighet som et middel til å nå dette målet. Vi har et sterkt merkenavn, mener jeg. Vi står for pålitelighet og kunnskap om en sak som er av avgjørende betydning. Verden må håndtere to eksistensielle kriser – klimakrisen og naturmangfoldskrisen – og vi løser ingenting om vi ikke redder regnskogen. Mye annet må gjøres ut over det, men ingenting er oppnådd om vi ikke bevarer regnskogen.

– På Bali-toppmøtet i 2007 (der regnskogsmilliardene ble kunngjort) sa Jens Stoltenberg om regnskogsbevaring: «Teknologien er velkjent og har vært tilgjengelig i tusenvis av år. Alle vet hvordan man ikke hogger ned et tre.» Hvorfor hogges trærne fremdeles ned, tror du?

– Trær hogges fortsatt ned fordi man kan tjene penger på det. Noen få steder kan det være drevet av et umiddelbart behov, men vi vet at de store drivkreftene er kommersielle og profittdrevne. Samtidig vet vi at vi kan gjøre noe med det. Opplysningsarbeid og press mot både myndigheter og kommersielle aktører er nødvendig, og gjør det mulig å stoppe avskoging.

– Betyr fortsatt avskoging at regnskogsmilliardene ikke fungerer?

– Er menneskerettigheter forgjeves fordi de ikke respekteres hele tiden overalt? Regnskogsmilliardene er en viktig start og vi har lært en del underveis om hvordan de kan og må brukes. Norge er en viktig aktør, en premissleverandør for å vise hva som er mulig – dog ikke alene. Vi har sett en positiv utvikling og det er mye regnskog som ikke er hogget ned på grunn av regnskogsmilliardene og den innsatsen våre partnere og Regnskogfondet har gjort. Det er alltid vanskelig å vise til det som ikke har skjedd. Jeg kjenner til dette fra katastrofeberedskap og forebygging, altså der hvor katastrofene unngås på grunn av forebygging eller konsekvensene blir mindre alvorlig på grunn av god beredskap.

Skogbrann i Brasil høsten 2020. Foto: Victor Moriyama

– Hva blir den største utfordringen for Regnskogfondet de neste årene?

– Vi har begrenset med tid og ressurser, så vi må finne ut av hvordan vi får mest effekt av det vi gjør. Vi er et lite hjul i et stort maskineri, men et nødvendig hjul som kan få andre og større hjul i bevegelse.

– Hva er ditt eget første minne om regnskogen?

– Jeg har et distinkt minne fra tåkeskog i Costa Rica i 1992, der jeg gikk gjennom en skog og guiden sa at "nå var vi i primærskog". Altså skog som aldri hadde blitt rørt. Det var en liten bekk der, solen skinte gjennom tredekket og det føltes som om jeg var på et hellig stykke jord.

– Har du vært i regnskogen siden den gang?

– Jeg reiste i Colombia, i en båt opp en elv fra Tumaco på vestkysten og inn i FARC kontrollert territorium. Jeg la meg ned i båten og så opp på himmelen, og jeg og så hvordan elven delte skogen i to mens vi beveget oss sakte oppover. Støyen fra motoren til tross, så bare nøt jeg utsikten med fuglene som fløy over meg.

– Regnskogen inneholder opp mot 80 prosent av landjordas plante- og dyrearter. Har du en favorittart i utvalget?

De som vi ikke vet om enda. Og som kanskje kan forbli uoppdaget…?

Hvorfor kommer vi til å klare å redde regnskogen?

Fordi vi kan, vi vil og vi må. Og så er vi i Regnskogfondet verdens mest motiverte og kunnskapsrike gjeng for å få til det vi brenner for. 

Redd regnskogen

Bli regnskogvokter!