Skogens ro - den beste vaksine mot neste coronavirus?

Jo mer skog vi ødelegger, desto større er sjansen for nye pandemier.

Foto: Araquêm Alcântara/Rainforest Foundation Norway

De aller fleste av oss har nå kjent konsekvensene av coronapandemien på kroppen. Enten vi har hatt direkte kontakt med viruset eller sykdommen Covid-19, eller bare tiltakene som fulgte. Fra den umulige kombinasjonen hjemmeskole og hjemmekontor, til ikke å kunne være sammen med de vi er glade i eller gå hvor vi vil. Coronatiltakene er en innskrenkelse av frihet som de færreste av oss har opplevd maken til. 

Hvem sitter med nøkkelen til neste karantene? Flaggermusene, pangolinene, grisene og rottene vi skal møte senere i artikkelen, har bare en del av svaret.

Sykdommer fra dyr øker

- Slike pandemier kommer som en konsekvens av hvordan vi har kapitalisert på naturen, samt vår frenetiske reisevirksomhet, sier biologiprofessor Dag. O. Hessen.

Ifølge Hessen handler dette opprinnelig om husdyrhold der vi levde tett på dyr, men etterhvert mer om vårt overforbruk av natur.

- Vi spiser ville, sjeldne dyrearter ofte solgt på viltmarkeder, og vi trenger stadig inn i områder som ødelegger natur, presser dyr ut av deres naturlige leveområder og gir tettere kontakt med ville dyr, sier han.

Biologiprofessor Dag O. Hessen mener vår overforbruk av natur kan skape sykdommer. Foto: Anne Valeur.

Pangoliner har blitt syndebukk for utbruddet av Covid-19. Små utrydningstruede skjelldyr solgt for sine helsebringende kvaliteter på markeder i Kina. Forskerne har ikke enda tilstrekkelig data til å vite akkurat hvor smitten kommer fra, men sannsynligvis er årsaken mer sammensatt enn handel med ville dyr. 

Såkalte zoonoser, sykdomsoverføringer fra dyr til mennesker, er ikke nytt. Svartedauden, spanskesyken, HIV, rabies, malaria, salmonella, sars og ebola er alle eksempler på sykdommer hos mennesker som stammer fra dyr. 

Men forekomsten av denne type sykdommer øker nå kraftig verden over, og med rask rasering av natur og moderne reisemønstre sprer de seg mye raskere enn før. Ifølge UNEP, FNs miljøprogram, stammer 75 prosent av alle nye smittsomme sykdommer hos mennesker fra dyr. Omtrent hver fjerde måned oppstår en ny slik sykdom hos mennesker.

UNEP knytter økningen av zoonoser til tap av natur og biomangfold, ulovlig jakt og handel med ville dyr og ødeleggelse av livsgrunnlaget deres. Klimaendringene, intensivt landbruk og industri, etterspørselen etter kjøtt, urbanisering og reising regnes for å være drivere.

Regnskog kuttes ned for å gjøre plass til storskala palmeoljeproduksjon. Foto: Rainforest Foundation Norway

Mysteriet i Malaysia

Flere studier peker på inngrep i uberørt skog som en underliggende fellesnevner for mange av zoonosene. Ifølge en rapport fra EcoHealthAlliance, er nesten en tredjedel av nye smittsomme sykdommer knyttet til arealendringer, som avskoging og ressursutvinning I tidligere uberørt natur. 

For å forstå hvordan dette kan skje  gjør vi en tidsreise til Malaysia på slutten av 90-tallet, og se nærmere på mysteriet med hostende griser og døde grisebønder. På denne tiden var det en oppsving i både griseoppdrett og palmeoljeproduksjon og store deler av regnskogen i vestlige Malaysia ble hugget ned. Flaggermus som før hadde bodd i området begynte spise fra bøndenes frukttrær, og flyttet inn under taket på grisebinger som stod i grenseområdet inn mot skogen. Avgnagde fruktbiter og avføring fra flaggermusene falt ned i grisebingen. 

I 1998 utviklet noen av grisene en stygg hoste, men ellers var de friske. Så begynte griseungene å dø. For å bevare så mye inntekt som mulig, ble foreldregrisene solgt. Da de første grisebøndene begynte å bli syke, var grisene allerede solgt over hele landet.

Det første utbruddet av Nipah-viruset var et faktum. Etterhvert spredte viruset seg fra menneske til menneske med symptomer fra feber og oppkast til lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og varige personlighetsforstyrrelser. Dødeligheten på Nipah-viruset er høy, mellom 40 og 75 prosent avhengig av hvor det har oppstått. Andre Nipah-utbrudd har senere oppstått i Bangladesh og i India. 

Utbruddet av det dødelige Lassa-viruset i Vest-Afrika er et annet eksempel på hvor ille det kan gå når profitt settes over naturvern. Store deler av skogen er kuttet ned for å møte den globale etterspørselen etter palmeolje, og dermed tvinges smågnagere ut av skogen for å finne mat andre steder. Rotter som spiser på folks matlager overfører smitten, som gir feber og indre blødninger hos mennesker.

Flere forskere mener at pangoliner ikke er den rette syndebukken for Covid19. De mener det handler minst like mye om ødeleggelse av naturområder. Foto: Alexis Huguet/Rainforest Foundation Norway

Enkelte forskere lurer på om den egentlige årsaken til Covid19 også handler om ødeleggelse av naturområder. Professor Thomas Gillespie ved Emory University sier til Mongabay News at utbyggingen av tre kløfter-demningen, verden største vannkraftstasjon kan være en medvirkende faktor. Demningen ligger ca 400 kilometer fra Wuhan, lenger opp i Yangtze - elven. Damprosjektet har drept mesteparten av dyrene som bodde der, men flaggermus kan ha fløyet ut av området og brakt med seg smitte til Wuhan, der smitten først ble registrert hos mennesker.

Skogvern er helsetiltak

- Når vi ødelegger skogen, reduserer vi biomangfoldet. Friske økosystemer består av et stort artsmangfold, når vi mister det kan mikroorganismer som skaper sykdommer invadere, sier biologiprofessor Mary C. Pearl. Hun er dekan ved Macaulay College i New York og har jobbet med konservering og økologi siden 80-tallet.

Biologiprofessor Mary Pearl mener at når det blir færre dyr vil sykdomsfremkallende organismer forsøke å finne en ny vert. Foto: privat.

- Vi vet fra jordbruket hvordan skadedyrene er hissigere når vi bare dyrker en type vekst. Slik er det blant ville dyr også, sier hun.

Pearl forklarer at når bestanden av en dyreart går ned, vil mikroorganismene som bor i den forsøke å finne seg en ny vert for å øke sjansen for å overleve. Enten dør disse sykdomsfremkallende mikroorganismene, kalt patogener, eller så finner de måter å leve hos nye verter. Slik forårsaker de ødeleggelser og smitte i naturlige økosystem. Hvis artsreduksjonen skyldes avskoging, kan sykdommer fra mennesker og husdyrene deres også forårsake nye sykdomsutbrudd i dyrelivet. 

Pearl mener beskyttelse og gjenoppbygging av skog også er beskyttelse mot sykdommer, og større områder med sammenhengende skog er viktig.
- Når vi bygger korridorer mellom fragmenterte skogområder, får du den motstandsdyktigheten som blir borte når økosystem blir forstyrret. Det er faktisk et helsetiltak, sier hun.

Et helsetiltak som kan treffe bredere enn dagens globale helsetilbud. Ofte er det fattige mennesker som er mest utsatt for zoonoser. Det er gjerne de som jobber med dyrehold, innhøsting, utvinning og tømmerhogst i grenseområdene mellom opprinnelig og endret skog. Vannmangel gjør det dessuten vanskelig å beskytte seg mot smittsomme sykdommer, og mange bor langt fra offentlige helsetjenester.

Fattige mennesker er mer utsatt for zoonoser. Det er gjerne de som jobber med dyrehold, innhøsting, utvinning og tømmerhogst i randsonen inn mot regnskogen. Foto: Araquêm Alcântara/Rainforest Foundation Norway

Viralt småprat

Skadelige virus kan altså hoppe fra ulike arter før det går over på mennesker, såkalt ‘viral chattering’, viralt småprat. Deretter kan virusene hoppe tilbake på dyr og skape pandemier hos dyr. Eller de kan mutere og komme tilbake til mennesker i en enda farligere form.

- Virusets strategi er å mutere raskt og få tak i en populasjon som kan gi størst mulig spredning. Menneskene er mange og de reiser rundt og smitter hverandre i et frenetisk tempo. Selv om det ikke er i virusets interesse å drepe verten sin, er det en overhengende fare for nye utbrudd som kan gi mer alvorlige symptomer enn Covid-19. Det er egentlig bare et spørsmål om tid, sier Dag O. Hessen.

Han etterlyser bedre forebygging mot fremtidige zoonoser og pandemier. Det er han ikke alene om. Denne uken lanserte FN en rapport som ikke bare ser på strategier for å identifisere, diagnostisere og behandle nye zoonoser, men også hva som er de underliggende årsakene. 

FN ber alle lands myndigheter ha en enhetlig tilnærming, såkalt One Health, som knytter tettere bånd mellom eksperter på menneskers, dyrs og økosystemers helse. 

Selv for biologiprofessor Hessen har sammenhengen mellom pandemier og naturtap vært en vekker. Hadde han skrevet boka si “Verden på vippepunktet” nå, hadde han lagt inn noen avsnitt om pandemier.
- Vi har fått øynene opp for hvordan økonomien virker og tid til å tenke på hvor vi er på vei, både når det gjelder klima og degradering av natur. Jeg håper intenst at dette synliggjør konsekvensene av å kutte regnskog, sier han. 

Vær med og vokt regnskogen!

Gi din støtte i dag