Adform Tracking Pixel

Vil den nye klimaavtalen redde regnskogen?

Verden har fått en ny klimaavtale. Nå starter jobben med å oppfylle forpliktelsene.

Paneldebatt under COP21 i Paris.

FORHANDLINGER: Utkastet til ny klimaavtale, som etter planen skulle vedtas i Paris i dag, vil nå ikke bli vedtatt før tidligst lørdag.

– Det er bra at vi endelig fikk på plass en ny og forpliktende klimaavtale, men den er ikke tilstrekkelig for å sikre bevaringen av verdens regnskoger, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Avtalen, som består av 27 siders tekst, fikk tilslutning fra de over 190 landene under klimatoppmøtet i Paris på lørdag – over et døgn på overtid.

– Innledningsvis slår avtaleutkastet fast at det er viktig å respektere menneskerettighetene og urfolks rettigheter, og betydningen av å sikre intakte økosystemer. Dette er bra, men samtidig er denne delen av avtalen ikke forpliktende. Dermed er regnskogen fortsatt i fare, sier Løvold.

Ifølge avtalen er det nå opp til regnskoglandene selv å redde skogen sin, og andre land – som Norge – må være villige til å betale for å la skogen stå.

Norge har helt siden 2007 forpliktet seg til å bevare regnskogen med tre milliarder årlig. Under klimaforhandlingene i forrige uke annonserte klima- og miljøminister Tine Sundtoft at Norge forlenger regnskogsatsingen helt fram til 2030. Slike initiativ blir helt nødvendig dersom regnskogen skal bestå også etter den nye klimaavtalen.

Avtaleteksten er dessverre ikke god nok til å sikre at regnskoglandene tar de grepene som er nødvendige for å bevare skogen.

– I teorien kan man fortsette avskogingen så lenge man kompenserer ved å plante hurtigvoksende trær. Hensynet til urfolks rettigheter og skogen som et viktig økosystem er nærmest fraværende i den forpliktende delen av avtalen, sier Løvold.

Kan kjøpe seg fri

Ødeleggelse av regnskogen står for mellom 10 og 15 prosent av klimagassutslippet i verden. For å unngå global oppvarming er det derfor viktig å stanse avskogingen, samtidig som man kutter utslippene fra fossil sektor til null. Avtalen åpner for at rike og store utslippsland som Norge i framtida kan kjøpe seg fri.

– Det lages nå en åpning for et framtidig karbonmarked som inkluderer skog. Faren er at man kan fortsette utslippene fra fossil sektor på hjemmebane, så lenge man bidrar til å stanse utslippene fra avskoging, sier Løvold.

Stans i avskogingen er ikke en god erstatning for permanente utslipp fra olje, gass og kull.

    – Skogbrannene i Indonesia er et tydelig eksempel på at skog er et sårbart karbonlager. Det er derfor en dårlig ide å tillate økte utslipp fra fossil sektor i bytte mot skogbevaring, sier Løvold.

    Les mer om klima her.