Adform Tracking Pixel

Øysamfunn i fare

De 180 små Aru-øyene i Indonesia er dekket av grønn skog. Tre store selskaper har fått myndighetenes tillatelse til å hogge ned halvparten for å plante oljepalmer, sukkerrør og tre-plantasjer.

Bilde, tatt ovenfra, av liten indonesisk øy.

SMÅ OG LAVE: Indonesia består av over 17000 øyer. Mange av disse er små og lavtliggende, og svært sårbare for klimaendringer og stigende havnivå.

Hvis Aru ødelegges av massiv avskoging, vil vårt samfunn også gå tapt.

En mørkegrønn flekk på kartet like sør for Vest Papua i Indonesia er i virkeligheten 180 små skogkledte øyer. De fleste øyene ligger så tett at de ser ut som én stor øy. Til sammen utgjør Aru-øyene et indonesisk distrikt som er større enn Vest-Agder fylke. Mesteparten av området er dekket av regnskog.

Med fem meter som høyeste punkt over havet er Aru-øyene sårbare for økologiske endringer, og nå er en potensiell katastrofe under oppseiling. Lokale myndigheter har tillatt tre store selskaper å plante oljepalmer, sukkerrør og tre-plantasjer på over halvparten av Aru. En slik ødeleggelse av økosystemet vil få alvorlige konsekvenser for blant annet irrigasjonssystemet og tilgang på ferskvann.

– Hvis Aru ødelegges av massiv avskoging, vil vårt samfunn også gå tapt, sier Markus Nafuleru fra lokalsamfunnet Ursi.

Les også: Hva er problemet med palmeolje?

Naturbaserte samfunn

Det bor rundt 84 000 mennesker på Aru-øyene. De ulike urfolksgruppene snakker til sammen 14 forskjellige språk. De fleste har bosatt seg ved kysten og driver med småskalajordbruk, fiske og akvakultur. I tillegg til mat, tilbyr havet også ressurser de kan selge, som skjell, perler og sjø-agurker. Øyene har også et rikt biologisk mangfold med flere spesielle arter, som paradisfuglen, tre-kenguruer og kakaduer.


Arus innbyggere bruker tradisjonelle lover for å beskytte livsgrunnlaget sitt. Sasi er en måte å beskytte naturen på. Når et område har vært utnyttet og trenger hvile, utfører lokalsamfunnet en sasi-seremoni. Sasi vil si at et område beskyttes fra bruk i en gitt periode. Under seremonien lages det et symbol av blader, og det utføres bønner for å gi sasi-symbolet kraft til å stå imot utnytting av området. Noen av lokalsamfunnene har nå gjort sasi i området hvor det indonesiske konglomeratet Menara Group har fått tillatelser til å etablere sukkerrør-plantasjer.

Falske forhåpninger

Da nyheten sprakk om at Menara Group har fått tillatelse til å drive industrielle sukkerrørplantasjer på over halvparten av Arus areal ble det stor oppstandelse i miljørørsla i Indonesia. Forest Watch Indonesia og den nasjonale urfolksalliansen AMAN gikk i spissen for å kreve tillatelsene kansellert. Det ble derfor ansett som en viktig seier da skogministeren i april i år uttalte at tillatelsene til Menara Group var trukket tilbake.

Det er et paradoks at Indonesia gir tillatelser til massiv skogødeleggelse, samtidig som de i skogavtalen med Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp fra avskoging.

Siden da har Forest Watch Indonesia jobbet hardt for å få skriftlig bevis på kanselleringa av tillatelsene. De har drevet kampanjer i mediene og gjentatte ganger sendt brev til skogdepartementet hvor de har etterlyst de nødvendige dokumentene. Skuffelsen var derfor stor da skogdepartementet endelig svarte på forespørslene. Tillatelsene er ikke trukket tilbake og er fremdeles gyldige, skrev de.

– Dette var veldig skuffende, sier Mufti Ode i Forest Watch Indonesia.

Men han legger til:

– Vi vil fortsette med kampanjer og politisk trykk for å redde Aru-øyene.

Internasjonal støtte

Med støtte fra Regnskogfondet har Forest Watch Indonesia laget en dokumentar om Aru-øyene. Nå planlegges det også en studie av øyenes økologi, og en kartlegging av urfolkssamfunn og deres tradisjonelle områder. Informasjonen vil styrke argumentet om nødvendigheten av å bevare de vakre øyene.

- Det er et paradoks at Indonesia gir tillatelser til massiv skogødeleggelse, samtidig som de i skogavtalen med Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp fra avskoging, sier Hege Karsti Ragnhildstveit, leder for Sørøst-Asia-avdelingen i Regnskogfondet.

Forest Watch Indonesia viser også til den bilaterale skogavtalen mellom Norge og Indonesia for å presse myndighetene til å snu i saken.

- Vi appellerer nå til myndighetene om å føre en konsistent politikk for å bevare Indonesias gjenværende regnskoger, sier Mufti Ode.

Les flere nyheter om Sørøst-Asia og Oseania