Adform Tracking Pixel

Oljefondet sitter med nøkkelen til å redde regnskogen

Oljefondet investerer 845 milliarder kroner i bedrifter som bestemmer regnskogens skjebne. Fondets enorme innflytelse kan brukes til å redde regnskogen.

Regnskogen har måttet vike for palmeoljeplantasjer i Indonesia. Av all regnskog som ødelegges i verden, er landbruket ansvarlig for cirka 75 prosent.

Oljefondets investeringer i bedrifter og finansinstitusjoner på Forest 500-lista gir fondet en unik mulighet til å stanse ødeleggelsen av regnskogen. Det er konklusjonen til Regnskogfondet etter å ha gjennomgått Oljefondets investeringsportefølje for 2018, som ble lagt fram 27. februar.

Forest 500 er en liste over de selskapene i verden som har størst innflytelse på regnskogen.

– Oljefondet må gå til toppen av næringskjeden og legge press på de aller mektigste selskapene som kontrollerer handelen med avskogingsråvarer, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Han sier at hvis bedriftene på Forest 500-lista virkelig ville, så kunne de stanset den katastrofale raseringen av verdens regnskoger. Og det ville ikke tatt dem veldig lang tid.

– Ved å utestenge leverandører som knyttes til avskoging vil markedet for regnskogsødeleggende råvarer raskt bli så lite at det ikke lønner seg å lage jordbruksland av regnskogen.

Store selskaper følger ikke opp egne miljøløfter

Olsen viser til Pepsico, verdens tredje største selskap innen mat og drikke, som eksempel. Pepsico samarbeider tett med palmeoljeverstingen Indofood i Indonesia. Regnskogfondet dokumenterte i fjor hvordan Indofoods eiere bruker fordekte selskapsstrukturer til å skjule involvering i ulovlig regnskogsrasering. 

Pepsico svarte med å stanse kjøp av palmeolje fra Indofood, men lar fortsatt Indofood lisensprodusere Pepsicoprodukter i Indonesia. 

– De store selskapene må suspendere alt samarbeid med bedrifter som ødelegger regnskog, ellers vil problemet fortsette, sier Vemund Olsen.

Men mange selskaper har ingen strategi for å fjerne avskoging i leverandørkjedene sine. En rekke andre har forpliktet seg til å rydde opp innen 2020. Nå viser det seg dessverre at svært få av selskapene vil nå dette målet.

– De som har påtatt seg forpliktelser om å stanse avskogingen følger ikke godt nok opp, sier Olsen.

Han forklarer at årsaken er sammensatt: På den ene siden forstår stadig flere styreledere og konsernsjefer at regnskogsødeleggelse er katastrofalt både for klodens klima og for selskapets langsiktige inntjening – siden regnskogen leverer økosystemtjenester som mange selskaper er avhengig av.

På den andre siden er endringer kostbart og vanskelig. Kortsiktig profitt for aksjonærene veier som regel tyngre enn å legge om til en mer bærekraftig produksjon.

Oljefondet kan gi regnskogen en «game changer»

Men Oljefondets størrelse har vist at det gir makt til å dytte selskaper i bærekraftig retning. Et eksempel på det kom i 2013, da palmeoljeverstingen Wilmar lovet å stanse avskogingen i Indonesia etter at Oljefondet kastet dem ut på grunn av ødeleggelsene.

De siste årene har Oljefondet i større grad valgt å bruke eiermakt framfor ekskludering av selskaper som bidrar til avskoging. Nå ber Olsen Oljefondet bruke dette til å ta en hovedrolle i kampen for regnskogen.

– Oljefondet gjør mye bra for å påvirke bedrifter som direkte ødelegger regnskog, men ikke nok til å gjøre en forskjell som monner. Nå kan de bruke eiermakten sin til å kreve at de aller mektigste bedriftene stenger regnskogsødeleggende produkter ute av markedet. Det kan være en «game changer» for regnskogen, sier Olsen.