Avskogingen i Brasil har eksplodert

Ifølge Brasils offisielle avskogingstall for skogåret 2019-20, som ble lansert i dag, ble hele 11.088 km2 regnskog hugget ned i Brasil. Regnskogfondet er dypt bekymret for regnskogens eksistens og etterlyser umiddelbar handling.

En landsbybeboer forsøker å slukke en ulovlig påsatt brann med provisorisk brannslukningsutstyr under brannsesongen i sommer. Foto: Victor Moriyama/Regnskogfondet

Etter de voldsomme brannene i år, var det ventet at de offisielle årlige avskogingstallene fra det brasilianske romforskningsinstituttet INPE ville vise en økning i avskogingen. De såkalte PRODES-tallene, som ble sluppet i dag, er satellitt-data fra 1. august 2019 til 31. juli 2020. 

Nå er det bekreftet: 11.088 km2 regnskog ble hugget ned i "skogåret 2020", en økning på 9,5% fra kriseåret 2019. 

Dermed øker avskogingen i Brasil for fjerde året på rad, og vi må helt tilbake til 2008, da det norske regnskogsamarbeidet med Brasil startet, for å finne et år da mer regnskog ble ødelagt enn i år. 

- Vi ser at trenden med økende avskoging fortsetter og at det nå settes nye rekorder i ødeleggelse av skog hvert år. Dette er alarmerende og noe verden er nødt til å ta på alvor, sier Kari Asheim, leder for politikk, kommunikasjon og marked i Regnskogfondet. 

Det er ikke mer enn åtte år siden Brasil kunne rapportere om de laveste avskogingstallene siden målingene begynte. Med kun 4571 km2 avskoging i 2012 og en synkende trend i flere år, ble Brasil trukket fram som eksempelet på at verdens regnskoger kan reddes, gjennom politiske grep, selskapsansvar og internasjonalt samarbeid. 

Amazonas nærmer seg vippepunktet 

Nå er bildet et helt annet. Og det er dårlige nyheter for verdens samlede innsats for å redde regnskogen. 

- Disse tallene bekrefter bildet av Brasil som en versting når det gjelder ødeleggelse av regnskogDet har verden verken tid eller råd til.  Amazonas er verdens desidert største regnskog og over halvparten av den ligger i Brasil. Skal vi klare å redde Amazonas og nå verdens klimamål er Brasil nødt til å være lokomotivet i denne kampen, sier Asheim og fortsetter: 

- Avskogingen er konsentrert langs akser av ødeleggelse som truer med å fragmentere Amazonas på ugjenkallelig vis. Det kan bety slutten på regnskogen. Disse aksene går ofte langs motorveier, både eksisterende og planlagte.

Forskning tyder på at vi er i ferd med å betale en høy pris for flere tiår med avskoging av Amazonas. Regnskogen nærmer seg et vippepunkt hvor store deler av skogen vil være så skadet at den ikke klarer å opprettholde seg selv og går over i en annen og tørrere tilstand. 

Det kan få store konsekvenser for andre funksjoner som skogen utfører i dag, der en av de viktigste er som produsent og distributør av regn over store deler av Sør-Amerika. 

- I verste fall vil Amazonas produsere mindre regn til de store landbruksområdene i Brasil og Argentina. Det vil kunne få konsekvenser for avlinger og matsikkerhet, sier Asheim. 

Nær tre ganger høyere avskogingstall enn lovfestet klimamål 

I 2019 økte Brasils klimagassutslipp med 9,6 prosent og 72 prosent av dette kom fra avskoging. Nylige beregninger viser at landets klimagassutslipp kan øke med ytterligere 10-20 prosent i 2020. Dette skjer i et år da resten av verden har redusert klimagassutslippene på grunn av koronapandemien. Brasils lovfestede klimamål for 2020 er å holde avskoging under 3,925 km2. 

Det er imidlertid ikke klimaendringer eller kollaps av regnskogen som gjør at avskogingen har økt de siste årene. Det er et resultat av endringer i det politiske landskapet i Brasil og holdningen til regnskogsbevaring hos myndighetene. 

Den sittende regjeringen har gjort en rekke tiltak som har bidratt til at avskogingen øker og beskyttelsen av regnskogen er svekket, blant annet gjennom at: 

  • Urfolksdirektoratet og miljøpolitiet Ibama har fått kraftig redusert kapasitet og mandat. 
  • Tiltak og samarbeid for å beskytte regnskogen gjennom Amazonasfondet er stanset, og en rekke problematiske lovforslag er presentert. 
  • Sivilsamfunnet har ikke lenger tilgang til regjeringsapparatet og blir ikke representert i viktige samarbeidsorganer som før. 
  • Miljøkriminalitet etterforskes og straffes i mindre grad enn tidligere.

Regnskogfondet mener at retorikken som har vært ført av myndighetene de siste to årene også fører til omfattende skade på regnskogen. Den brasilianske regjeringen har ikke lagt skjul på at den støtter andre interesser i de fleste møter med verneinteresser. 

- I sum har alt dette skapt en situasjon hvor mange flere tar seg til rette og avskoger ulovlig fordi man ikke er redd for å bli straffeforfulgtsier Asheim. 

LES OGSÅ: I SOYAKONGENES RIKE. Hva soyaen gjør med landsbygda i Brasil, og hva det betyr for norsk laks

Regnskogfondet mener det derfor ikke er grunn til å tro at avskogingen vil bli redusert før det gjøres noe med disse grunnleggende årsakene til at skogen brenner og avskogingen øker. Asheim advarer tvert imot om at det kan bli enda verre før det blir bedre. Det skyldes at avskogingen som foregår i all hovedsak fremdeles er ulovlig etter brasiliansk lovverk. 

- Hvis de som avskoger ulovlig opplever at de kan gjøre dette år etter år uten å bli straffeforfulgt, så er det vanskelig å tro at de av egen god vilje bestemmer seg for å slutte neste år. Det er derfor grunn til å frykte at denne miljøkriminaliteten vil øke, med mindre myndighetene tar dette på alvor, sier Asheim. 

Regnskogfondets krav: 

Fordi årsakene til avskogingen i Brasil er sammensatt er det mange forskjellige aktører som kan bidra til at ødeleggelsene bremses. 

  • Norske myndigheter bør opprettholde frysingen av Amazonasfondet, og heller ikke ratifisere den store handelsavtalen med handelsblokken Mercosur før brasilianske myndigheter har vist at de klarer å redusere avskogingen til akseptable nivåer.   
  • Næringslivet bør påvirke leverandører til ikke å bidra til avskoging, og velge varer med lavest mulig avskogingsrisiko.   
  • Investorer bør påvirke selskaper de har investert i til ikke å bidra til avskoging, og vurdere å trekke seg ut av selskaper som ikke viser vilje til å endre praksis.   

- Noe av det viktigste norske aktører kan gjøre for regnskogen nå å si klart og tydelig ifra om at slike avskogingstall er dypt urovekkende, og at de forventer at brasilianske myndigheter gjør det de kan for å snu denne trenden. Dette gjelder spesielt store selskaper i Brasil, som er alt for passive, sier Asheim. 

Støtt kampen for bevaring av regnskog

Bli regnskogvokter