Nye branner i Amazonas kan overgå fjorårets inferno

Forskere frykter at dobbelt så mye brasiliansk regnskog kan brenne de neste månedene sammenlignet med i fjor.

Eksperter frykter at årets brannsesong vil bli enda verre en fjorårets. Foto: Edmar Barros/Regnskogfondet

Skogbrannene i årets tørkeperiode har allerede startet. I den brasilianske delstaten Amazonas, brenner det nå i avskogede områder for å rydde plass for jordbruk og kvegdrift. 

Avskogingen har økt i 14 sammenhengende måneder, og eksperter frykter at skogbrannene denne sommeren kan bli enda mer ødeleggende enn det infernoet som sjokkerte en hel verden i juli og august 2019. 

Nye tall offentliggjort av Brasils nasjonale romforskningsinstitutt (INPE) i juni viser at avskogingen i 2019 var på mer enn 10.000 km2, den største økningen på over ti år. Tendensen fortsetter i 2020 og nyhetsbyrået Mongabay anslår at dagens nivå på avskoging er 83 prosent større enn på samme tid i fjor.

Ikke all skogen som hugges blir brent samme år. Det er nå knyttet stor bekymring til hvor mye av skogen som kan gå tapt til flammene i år.

Forskere ved Institutt for miljøforskning i Amazonas (IPAM) frykter at dersom den kraftige økningen i avskoging fortsetter de kommende månedene, kan så mye som 9.000kvm bli til aske, dobbelt så mye som i fjor. Amazonas går nå inn i den mest intense sesongen med kutting og brenning av skog.

Ulovlig hogst støttet av myndighetene

Ifølge organisasjonen MapBiomas, var 99 prosent av all avskogingen som ble kartlagt i 2019 ulovlig. En tredjedel av denne aktiviteten overlapper delvis eller helt med urfolksterritorier og andre beskyttede områder. Bare én prosent hadde registrert tillatelse til å kutte vegetasjon.

- Skogen brenner ikke fordi den er tørr. Den brenner på grunn av kriminell aktivitet som myndighetene velger å ikke gjøre noe med. Dette må stoppes, før det fører til ugjenkallelige endringer i økosystemene, sier generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen.

Den brasilianske regjeringen har jobbet for å svekke juridiske og institusjonelle rammeverk som beskytter regnskogen og urfolkene som bor der. Det er fremmet lovforslag som åpner urfolksterritorier for landbruk og privat tilegnelse av landområder. Bøter for ulovlige aktiviteter er redusert og støtten til håndhevelse av miljølovgivning er kuttet.

I den opphetede situasjonen under skogbrannene i fjor, sendte myndighetene militæret for å beskytte enkelte områder. Til tross for at dette hadde en viss effekt, mener kritikere at  utplasseringen av militæret var mest for å vise handlekraft og at det ville vært mer effektivt å bruke eksisterende institusjoner.

Da Brasil ble verdens episenter for utbrudd av koronasmitte i mai, foreslo miljøministeren at regjeringen skulle bruke denne muligheten til å tvinge gjennom ytterligere deregulering av miljøpolitikken mens folk og presse var distrahert av koronapandemien. Uttalelsen ble fanget opp på en mye delt video.

“Denne sjokkdoktrinen viser hvilke krefter som er i sving her. I årevis bygget Brasil opp et relativt robust juridisk rammeverk, som dannet grunnmuren for en bred miljøpolitikk. Nå blir dette plukket fra hverandre bit for bit. Handlingsrommet for sivilsamfunnet blir stadig mindre og organisasjoner kriminaliseres. Det kommer til å ta lang tid å bygge dette opp igjen, og tid er ikke det vi har mest av nå,” sier fortsetter Eggen. 

Amazonas brenner på grunn av kriminell aktivitet som myndighetene velger å ikke gjøre noe med, sier generalsekretær Øyvind Eggen. Foto: Bruno Kelly/Regnskogfondet

Endringer i skogen

Mesteparten av avskogingen og brenningen av Brasils regnskog foregår i fire delstater; Pará, Mato Grosso, Amazonas and Rondônia. I to områder, i Xingu-regionen i Pará og i grenseområdet mellom de tre andre delstatene, begynner naturen gradvis å vise tegn på endring. Temperaturen i jorda øker, luftfuktigheten synker og nedbørsmønstrene endrer seg.

Den stadige flyttingen av landbruksgrensene øker sjansen for en ugjenkallelig fragmentering av regnskogen i Amazonas. Når disse områdene forvandles til ørkenlignende savanne, forårsaker det endringer i økosystemene og til slutt globale klimaendringer.

- Amazonas fanger og lagrer karbon, den produserer vann og huser millioner av arter. Å stoppe avskoging er avgjørende for å begrense klimaendringene og økologisk kollaps, fortsetter Eggen.

Hele 60 prosent av regnskogen i Amazonas er i Brasil, men avskogingen øker også i andre land som Bolivia, Peru og Colombia.

Avskogingens pris

Mange frykter at røyken fra skogbrannene vil vikle seg rundt Amazonas samtidig som at covid19 strammer grepet om de mest avsidesliggende samfunnene, og dermed doble presset på både folks lunger og kapasiteten på sykehusene. Det er imidlertid ikke den eneste sammenhengen mellom disse destruktive kreftene.

Forskere og internasjonale organisasjoner har lenge advart mot at fremveksten av sykdommer som Ebola, Zika, Aids, Sars and Malaria stammer fra dyrekolonier som er utsatt for stort press, som menneskelig aktivitet, ødeleggelse av habitat og ekstremvarme.

En rapport utarbeidet av USAID og EcoHealth Allience fra 2019, viser at nær en tredjedel av smittsomme sykdommer som stammer fra ville dyr i løpet av de siste 60 årene har hatt med former for arealendringer å gjøre, som avskoging.

“Det er på tide at vi som enkeltmennesker, næringsliv, myndigheter spør oss selv: ‘Hva er den egentlige prisen på å kutte ned regnskogen’,” oppfordrer Eggen.