Endelig mulig å tilby regnskogvennlig laks
For første gang kan norske dagligvarekjeder tilby lakseprodukter helt uten kobling til avskoging i Brasil. Men de fleste oppdrettsselskapene kjøper fra verstingselskapet Cargill, og er ikke i mål.
De fleste oppdrettere har kommet ut av startgropen i hekkeløpet" på veien mot regnskogvennlig laks. Men mange har litt igjen før de kan si at de ikke bidrar til ødeleggelse av regnskogen på noe som helst vis.
Norsk lakseoppdrett har i lang tid hatt en kobling til regnskogsødeleggelse i Brasil. Dette skyldes at lakseprodusentene har brukt fôr med soya fra selskaper som er involvert i avskoging.
Kritikken har handlet om at soyaprodusentene leverer «ren soya» til norsk lakseindustri, mens de forsyner andre kunder med soya som kan knyttes til avskoging. Slik har norsk lakseindustri støttet opp om en bransje som driver fram avskoging av store områder.
Derfor vakte det stor oppsikt da de brasilianske soyaleverandørene til norsk lakseindustri, CJ Selecta, Caramuru og Imcopa tidligere i år forpliktet seg til å fjerne all avskogingssoya fra virksomheten sin. Dermed kan norske lakseprodusenter for første gang sikre seg en verdikjede helt uten kobling til avskoging.
Ikke stort utvalg i butikkene
Dette krever at de styrer unna den eneste laksefôrprodusenten som i dag er tett koblet til avskoging, nemlig Cargill. Cermaq, Mowi, Bremnes Seashore og Nordlaks holder seg unna Cargill som fôrleverandør i sin norske produksjon.
Men få av disse produktene når hyllene i norske matbutikker. Dermed fratar dagligvarekjedene norske forbrukere muligheten til et stort vareutvalg av avskogingsfrie lakseprodukter.
– Nå som slike produkter er tilgjengelige forventer vi at norske dagligvarekjeder tar ansvar og gir forbrukerne mulighet til å kunne velge dem, sier seniorrådgiver Ida Breckan Claudi i Regnskogfondet.
I dag domineres dagligvaremarkedet av store aktører som Lerøy og Salmar, som fremdeles har koblinger til avskoging gjennom å kjøpe fiskefôr av Cargill.
– Dagligvarekjedene fortsetter å kjøpe laks som er fôret av en avskogingsversting, i stedet for å premiere de selskapene som bryter alle bånd til avskoging. Det er vi kritiske til, sier Claudi.
I norske butikkhyller er salmalaks et av få produkter som er produsert av ett av selskapene, Bremnes seashore, som nå har kuttet båndene til avskoging i forsyningskjeden sin.
Cargills soyasiloer i byen Barra do Ouro i Tocantins, Brasil. Foto: Victor Moriyama/Regnskogfondet
Kartleggingen som Regnskogfondet har foretatt identifiserer hvilke lakseprodusenter som har avskoging i sin verdikjede gjennom fôrleverandøren Cargill.
Selv om fôret som inngår i Cargills norske produksjon er sertifisert avskogingsfritt og levert av samme avskogingsfrie soyaleverandører som de øvrige fôrprodusentene bruker, er Cargill et selskap med høy avskogingsrisiko:
- Cargill er verdens nest største soyaforhandler og er av selskapene som kjøper soyaen som dyrkes på skogområdene som brennes i Brasil hvert år. Regnskogfondet dokumenterte så sent som i 2020 Cargills rolle i å drive brann- og avskogingstallene mot nye rekorder.
- Cargills soyavirksomhet i Brasil har ofte vært knyttet til utbredt avskoging og skogbranner: I 2019 var brannene i områdene til soyagigantene Bunge og Cargill høyere enn i områdene til alle de andre største soyaforhandlerne til sammen.
- Cargill er rangert som et av de verste soyaforhandlerne i å takle avskogingsrisiko, og dets kontroversielle virksomhet i Sør-Amerika gjør at selskapet rangerer blant topp tre soyahandlerne med høyest avskogingsrisiko, ifølge Trase og miljøorganisasjonen, Mighty Earth.
- Mighty Earth har utnevnt Cargill som "verdens verste selskap" og knytter selskapet til pågående avskoging og landkonvertering i den brasilianske savanneskogen.
- Den etter hvert lange listen over dokumentasjon på Cargills rolle i å drive ødeleggelse av tropisk skog i Sør-Amerika er presentert for Cargills kunder i norsk laksenæring. Cargills problematiske adferd har blitt anerkjent av Grieg Seafood som ekskluderte selskapet fra sitt grønne obligasjonsrammeverk i 2020. Cargill fortsetter imidlertid å levere fôr til store deler av Grieg Seafoods øvrige virksomhet.
Norsk laksenærings avskogingsrisiko i soyaverdikjeden:
Vel vitende om Cargills kontroversielle rolle i å drive frem tropisk avskoging, fortsetter minst seks selskaper å støtte avskogingsselskapet med sine norske fôrkontrakter. Norges ledende lakseprodusent, Lerøy Seafood, signerte til og med en ny kontakt med Cargill etter Regnskogfondets avsløring av Cargills rolle i å drive avskogingen i Brasil i 2020.
Cermaq oppgir at de ikke bruker Cargill som fôrleverandør i sin norske lakseproduksjon, men at Cargill leverer fôr til andre deler av selskapets globale virksomhet. Mowi vil ikke oppgi om de har kommersielle bånd til Cargill i sin globale produksjon, men bekrefter at de selvforsynt med fôr i sin europeiske produksjon.
Her er en mer detaljert beskrivelse av plansjen ovenfor.
Forklaring på norsk laksenærings avskogingsrisiko i soyaverdikjeden
Soyaverdikjeden i norsk laksenæring består av tre eksponeringspunkter for avskogingsrisiko:
1) gjennom soyavolumene
2) gjennom soyaleverandørene
3) gjennom fôrprodusentene.
De spesifikke soyavolumene som brukes i norsk laksefôr har ubetydelig avskogingsrisiko på grunn av ProTerra-sertifiseringen som dekker alle soyastrømmer til Norge (på grunn av norske myndigheters GMO-forbud).
Med den nylige forpliktelsen fra de brasilianske soyaleverandørene og overvåkings-, rapporterings- og verifiseringssystemet som de har blitt enige om, er avskogingsrisikoen knyttet til soyaleverandørene også ubetydelig.
Den eneste eksponeringen for avskogingsrisiko finnes gjennom én av de fire viktigste laksefôrprodusentene som produserer fôr til lakseindustrien: Cargill. Laksefôrprodusentene Skretting, Biomar, Mowi og Cargill bruker de samme brasilianske soyaleverandørene og nyter de samme sertifiserte, avskogingsfrie soyavolumene i verdikjeden, men Cargill som selskap har betydelig avskogingsrisiko gjennom sin virksomhet i Sør-Amerika som «smitter» over på deres kunder.
