Hva vil partiene gjøre for regnskogen?

Hvordan det står til med regnskogpolitikken til de ulike partiene? Regnskogfondet har undersøkt partiprogrammene.

Regnskogen bremser klimaendringene. De årlige utslippene fra avskoging tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler. Verdens skoger er et gigantisk karbonlager. Å bevare regnskog bidrar dermed til å bremse globale klimaendringer.

Regnskogfondet har gitt tre anbefalinger til partiene om hva de burde ha med av regnskogpolitikk i sine partiprogram inn i neste periode:

  1. En gradvis opptrapping av det norske klima- og skoginitiativet (populært kalt «regnskogsatsingen») til en dobling av dagens nivå.
  2. At Norge må bli tropisk avskogingsfri. Det vil si at vi må stoppe all import av varer, og all investering i aktivitet som bidrar til å ødelegge regnskog.
  3. Styrke den rettighetsbaserte klima- og miljøbistanden. Det vil si å støtte opp om urfolks rettigheter og deres mulighet til selv å ta vare på sine egne skogsområder.

Ingen av partiene følger våre anbefalinger fullt ut, men vi ser positiv utvikling i regnskogpolitikken hos mange av partiene.

Høyre

I sitt nye partiprogram har Høyre endret “videreføring av regnskogsatsningen på et høyt nivå” til «videreføre regnskogsatsingen under forutsetning av at den bidrar til verifiserbare utslippsreduksjoner». I en muntlig innspillrunde fikk Regnskogfondet lovnad om at Høyre faktisk ønsker å øke satsingen, selv om formuleringen kan signalisere muligheten for det motsatte. 

Regjeringspartiet sier i sitt programforslag at de ønsker å dreie hoveddelen av norsk bistand mot klimatiltak. Samtidig vil de redusere bistanden, og gå bort fra målet om 1% av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand.

Kristelig Folkeparti

KrF har dessverre fjernet alle henvisninger til regnskog i sitt nye program. På tross av dette er de tydelige på at den internasjonale klimafinansieringen må trappes opp i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling, og at dette må komme i tillegg til tradisjonell bistand. Vi håper derfor KrF på tross av manglende spesifisering i programmet fortsatt vil jobbe for en ambisiøs norsk regnskogpolitikk.  

Krf har programforslaget også tatt inn at de ønsker å jobbe for at Norge skal bli tropisk avskogingsfritt.  

Krf ønsker å øke bistanden som går til sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette er viktig for å nå de mest sårbare, som for eksempel urfolk. 

Venstre

Venstre vil trappe opp regnskogsatsingen og utvide samarbeidet for å ta vare på verdens regnskoger.

Venstre vil også jobbe for en ambisiøs internasjonal avtale for naturmangfold, og ønsker å utvikle alternativ til soya for proteinproduksjon for både dyrefôr og menneskemat og fjerne biodrivstoff som ikke er bærekraftig. 

Fremskrittspartiet 

Klimakapittelet i Frps programforslag nevner ikke regnskog.

Frp ønsker å redusere bistandsbudsjett fra 1 % til 0,7 % av BNI. I sitt alternative statsbudsjett for 2021 kuttet dessuten Frp hele regnskogsatsingen.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet sier at det vil «revitalisere den norske regnskogsatsingen», noe som blant annet innebærer å vurdere behov for støtte til nye land.

Arbeiderpartiet skriver ellers mye bra om naturmangfold i programmet, og vil gjøre «klima og natur til en hovedprioritet i utenriks -og utviklingspolitikken». De vil gi «klima- og naturkrisen førsteprioritet i utviklingspolitikken», og har mål om at «alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030».

Arbeiderpartiet vil også sørge for at tap av natur vektlegges sterkere i Norges relasjoner med andre land, for eksempel i nye handelsavtaler. 

Alt i alt en veldig positiv utvikling i forhold til det forrige partiprogrammet deres.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil trappe opp regnskogsatsingen, og sikre at finansieringen av regnskogbevaring ikke blir en del av kvotehandelen eller brukes for å unngå kutt i egne utslipp. Satsingen skal sette søkelys på de direkte truslene mot avskoging, og bekjempelse av fattigdom skal være et av hovedmålene.  

SV vil ha Oljefondet ut av bedrifter som ødelegger regnskog, og innføre krav om at offentlige innkjøp ikke bidrar til avskoging. De vil fase ut import av soya til dyrefôr.

SV vil at blant annet miljøvern og urfolks rettigheter skal prioriteres over selskapers interesser i handelsavtaler.  De vil gjøre Norge til en «tydelig aktør internasjonalt for å beskytte og bevare urfolks og andre minoriteters rettigheter», og de vil prioritere innsats for urfolk og gi støtte til urfolks egne organisasjoner.

SV vil også «styrke beskyttelsen av menneskerettsforkjempere og miljøaktivister», og de vil ha en menneskerettighetslov for næringslivet som også omfatter miljøkrav. SV vil i tillegg øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner og -aktører. Alt i alt veldig bra fra SV.

Senterpartiet

I det gamle programmet til Sp blir ikke regnskogen eller internasjonalt klimaarbeid nevnt med ett ord. Derfor er vi glade for at de i programmet sier at de vil være «en aktiv støttespiller for internasjonale klimainitiativ i FN-regi». 

Regnskogfondet hadde ønsket at Senterpartiet var enda tydeligere på at de prioriterer regnskog, og synes det er litt uklart hva Senterpartiet mener med at de vil “vurdere innrettingen på Norges internasjonale klimasatsing på regnskog for å sikre at programmet har en reell varig effekt mot avskoging”, men vi håper det fortsatt innebærer at de vil prioritere regnskog i den internasjonale klima- og miljøpolitikken sin.

Det er veldig positivt at Sp vil sikre at biodrivstoff basert på klimafiendtlig palmeolje fases ut. Regnskogfondet heier også på at de vil etablere et program for utvikling av dyre- og fiskefôr baserte på norske fornybare ressurser. 

Rødt

Rødt vil ta Oljefondet ut av selskaper som truer regnskogen, og de vil «gi økonomisk støtte til å bevare tropisk regnskog i sør». De nevner ikke regnskogsatsingen spesifikt, og sier heller ikke noe om nivået på støtten i forhold til i dag.

Rødt ønsker å støtte «forsking og utvikling av produkter og verdikjeder som baserer seg på biologiske råstoff, som for eksempel avansert biodrivstoff og alternative proteinkilder til dyrefôr», og de vil at selvforsyningsgraden korrigert for importerte kraftfôrråvarer skal være minst 50 prosent innen 2025 og 60 prosent innen 2030.

Rødt vil at Norge ikke inngår handels- og investeringsavtaler med land som ikke følger sine forpliktelser i Paris-avtalen og andre internasjonale miljøavtaler.

Rødt vil styrke alliansebygging med urfolk og støtte tilbakeføring av landområder til urfolk nasjonalt og internasjonalt, og de vil at Norge skal gi bistandsmidler til land og organisasjoner som jobber for urfolks rettigheter.

De vil at internasjonale miljøtiltak ikke skal dekkes over bistandsbudsjettet.

Miljøpartiet De Grønne

I tillegg til den ordinære bistanden foreslår MDG å gi én klima- og naturprosent av BNI til miljøformål i utviklingsland, bl.a. gjennom å øke støtten til FNs grønne klimafond til minst 10 milliarder årlig. 

De ønsker å doble støtten til regnskogsatsingen, men vil samtidig utvide den til også å bidra til bevaring av våtmarker, mangroveskoger og tareskog.

MDG vil også «bygge opp bærekraftig fôrproduksjon i Norge». De vil «sikre at bruk av biodrivstoff ikke bidrar til økt press på klodens gjenværende naturområder», og ønsker ikke bruk av biodrivstoff som er dyrket på matjord, eller som bidrar til å ødelegge regnskog og andre viktige og verdifulle økosystemer. 

MDG vil også sikre at offentlige innkjøp skal være avskogingsfrie og ikke bidra til regnskogsødeleggelse.

MDG vil kreve at nye handelsavtaler stiller bindende klima- og miljøkrav, i tillegg til å «reforhandle eksisterende avtaler for å sikre at all handel skjer på naturens og klimaets premisser».

De vil også løfte urfolk som målgruppe i norsk utviklingspolitikk. 

Alt i alt har MDG og SV mest utfyllende politikk på regnskogbevaring, og kan utropes til regnskogvinnere.