Adform Tracking Pixel

Kartlegger Sentral-Afrikas regnskog

Økt politisk stabilitet og forbedret infrastruktur i Sentral-Afrika øker trykket på regionens store naturressurser. Det er trolig dårlig nytt for den afrikanske regnskogen, og nå er et nytt verktøy lansert i kampen for å bevare den.

Tømmer ved en elv og mennesker som står rundt og oppå tømmeret.

Her fraktes regnskogtømmer på elven Kongo i Den Demokratiske Republikken Kongo.

Regnskogen på det afrikanske kontinentet er enorm. Av regnskoger er det kun i Sør-Amerika det er større. Men Afrikas regnskog kommer under stadig større press ettersom landene i Sentral-Afrikas kongobasseng blir mer stabile og fristende å investere i for store multinasjonale selskaper.

Kongobassenget dekker landene Kamerun, Den Sentralafrikanske Republikk, Ekvatorial Guinea, Gabon, Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), hvorav sistnevnte med sitt vidstrakte areal har svært mye regnskog innenfor sine landegrenser.

- Avgjørende politisk virkemiddel

Nå har en ny interaktiv karttjeneste for landene i Kongobassenget blitt lansert av World Resource Institute (WRI) i samarbeid med respektive land i regionen. Formålet med «skogatlaset» er ifølge WRI å gi beslutningstakere et verktøy for bedre å kunne oppnå bærekraftig styring av ressurser knyttet til regnskogen og styrke planlegging av landbruk og overvåking.

- Kartlegging er et avgjørende politisk virkemiddel i regnskogbevaring. Å overvåke forandringer i skogdekket, avskoging og skogrelaterte prosjekter på stor skala er en nøkkel for å sikre fordelene ved all skogrelatert politikk, sier Marine Gauthier, programkoordinator for Afrika i Regnskogfondet.

Hun sier skogpolitikk i DR Kongo i dag er basert på lovtekster som ignorerer lokalsamfunn og urfolks landrettigheter og at mangelen på deltakelse fra disse gruppene i politiske avgjørelser fører til høy risiko for konflikter.

- Man burde være veldig forsiktig, bruke inkluderende tilnærminger og avklare landrettigheter for å sikre langsiktig suksess for skogbevaringsprosjekter, mener hun.

Vil kartlegge ukjente mineralressurser

Verdensbanken kunngjorde i februar at de i juli i år ønsker å starte opp et investeringsfond på én milliard dollar for å kartlegge mineralressursene i Afrika sør for Sahara, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Flere store internasjonale gruveselskaper og styresmakter i regionen skal ifølge Reuters ha uttrykt interesse for fondet, som vil finansiere kartlegging av mineralressurser ved bruk av satellitter og fly i områder som i dag er utilgjengelig for gruvedriftinvesteringer på grunn av manglende data om geologien i området.

- DR Kongos regnskog har fortsatt den laveste avskogingsraten i hele Kongobassenget. Men ettersom den politiske situasjonen bedrer seg og infrastruktur sakte men sikkert blir forbedres kommer globale selskaper til å bli mer og mer interessert i å utnytte kongolesernes naturressurser, sier Gauthier.

Hun viser til at det allerede i dag er flere palmeoljeplantasjer og nye hogst- og gruvedriftløyver under utvikling i DR Kongos regnskog. Det jobbes imidlertid kontinuerlig for å bremse denne utviklingen.

- Et lyspunkt forbundet med regnskoghogst er dagens moratorium på alle nye industrielle hogstkonsesjoner så lenge en skikkelig reguleringsplan for skogen ikke er på plass. Denne forutsetningen er en nøkkel og burde følges nøye. I tillegg er en pågående landeierskapsreform en mulighet som må brukes i forhold til å vedkjenne og fastsette rettigheter til land, inkludert rettigheter for urfolk, hun.

Også REDD+, som den norske regjeringen er en viktig pådriver for, trekkes frem som en god mulighet til å gi alternativer til utnytting av naturressurser.

Ifølge Gauthier forutsetter imidlertid det at man sørger for at lokalsamfunn og urfolks landområder blir sikret og at de får nytte av REDD+-prosjektene. Regnskogfondet følger dette arbeidet ettersom det skrider frem.

Les flere nyheter om Sentral-Afrika