Adform Tracking Pixel

Hogst og avskoging er en hovedårsak til artsutryddelse

FNs naturpanel har lansert verdens første globale rapport om tilstanden for verdens natur. Arealendring er den klart viktigste årsaken til tapet av arter. Særlig den eldgamle tropiske naturskogen med høyt biologisk mangfold er utsatt når industrilandbruket krever nytt land.

Avskoging på Madagaskar. Foto: Dudarev Mikhail/Shutterstock.com

Rapporten tegner et dystert bilde. En million dyre- og plantearter er truet av utryddelse, flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Naturødeleggelsen rammer matproduksjon og vannforsyning som også mennesker er helt avhengige av. 

De dramatiske funnene er skremmende, men rapporten er likevel først og fremst en oppfordring til øyeblikkelig handling. Å stanse ødeleggelse av verdens regnskoger er et av de avgjørende viktige tiltakene for å stoppe det dramatiske tapet av biologisk mangfold. 

Regnskogene er fortsatt pustehull av intakt natur  

Regnskogene i Amazonas, Sentral-Afrika og Asia rommer en stor del av det som er igjen av relativt uberørt intakt natur, sammen med de store boreale skogene i Nord-Amerika og Russland.  Mange av artene som lever i urørt natur som regnskog er truet fordi den type økosystem gradvis blir ødelagt. 

Naturpanelets rapport advarer om at andelen relativt intakt natur kan synke fra 25% i dag til bare 10% i 2050 dersom vi ikke endrer kurs.

– Fortsetter vi å ødelegge regnskogene som nå taper vi kampen for artsmangfoldet, sier seniorrådgiver Ellen Hofsvang i Regnskogfondet. 

Dr. Robert Watson er leder for FNs naturpanel. Foto: Diego Noguera

Lederen for naturpanelet, Robert Watson, advarer om at verken FNs bærekraftsmål eller klimamålene i Parisavtalen vil nås dersom vi ikke klarer å stanse tapet av natur og de naturgodene vi alle er avhengige av. Han understreker at det ikke kun er et miljøspørsmål, men også en av de viktigste utviklingspolitiske utfordringene, som kan undergrave tryggheten til dagens og fremtidige generasjoner.

Også klimaendringer er en viktig årsak til tap av naturmangfold, og påvirkningen fra klimaendringer er ventet å øke raskt. 

– Naturtap og klimaendringer henger tett sammen, sier Ellen Hofsvang. 

FNs klimapanel anslår at omlag 20-30 prosent av verdens plante- og dyrearter står i fare for utryddelse ved en global oppvarming på 2-3°C sammenliknet med før-industriell tid. Samtidig er robuste økosystemer helt avgjørende for å stanse klimaendringene i tillegg til kutt i fossile utslipp. Rapporten advarer mot klimaløsninger som ikke samtidig ivaretar hensynet til naturmangfold. Storskala skogplantingsprosjekter og intensive bioenergiplantasjer kan fortrenge naturskog, ha negative effekter på biologisk mangfold og true mat- og vannsikkerhet så vel som lokale levekår – inkludert ved å føre til konflikter, heter det i rapporten. 

– Robert Watson understreker at det er helt nødvendig å se klimaendringer og bevaring av naturmangfold i sammenheng for å takle begge problemene. Det gjør Regnskogfondet i vår tilnærming til regnskogsbevaring sammen med urfolk i verdens regnskoger, sier Hofsvang. 

Naturpanelets rapport viser samtidig at de artsrike tropiske regnskogene langt fra er de eneste økosystemene under press, det kreves tiltak for bedre bevaring av alle verdens økosystemer – på land og til vanns. 


Urfolk bevarer mest natur

Naturpanelet trekker fram urfolk og lokalsamfunn som en viktig del av løsningen for å ta vare på naturmangfoldet. Minst en fjerdedel av jordas landområder er eid eller brukt av urfolk, inkludert ca. 35% av det som er formaliserte naturvernområder. 

En rekke studier viser at skog der urfolk og skogfolk har kollektive rettigheter til landet og ressursene er bedre beskyttet mot avskoging enn andre områder. Studier fra Amazonas viser faktisk at indianske territorier er minst like godt beskyttet som områder som er formelt vernet. 

Urfolksterritorier fungerer flere steder som en barriere mot at jordbruks- eller hogstvirksomhet skal spre seg over stadig større områder. I flere tilfeller overvåker urfolk grensene til territoriet sitt og melder fra til myndighetene om inntrengere som er på jakt etter ressursene i regnskogen.

Glade barn fra Kongo leker på en stor plass midt i landsbyen deres.

Regnskogen er som regel bedre beskyttet der hvor urfolk og skogfolk har fått kollektive rettigheter til landområdet sitt.

Rapporten peker på at urfolks syn, kunnskap og perspektiver er viktig for å finne gode løsninger på de utfordringene vi står overfor med tap av naturmangfold. Et sterkere bidrag fra urfolk kan bygges på nasjonal anerkjennelse av deres landrettigheter og rettigheter til ressurser, praktisering av FPIC – fritt forhåndsinformert samtykke, og rettferdig fordeling av bruk og felles forvaltning av naturmangfold. 

– Vi er glade for at Naturpanelet er så tydelig på at urfolk er en sentral del av løsningen. Samtidig er situasjonen for urfolk og miljø- og landforkjempere svært vanskelig mange steder, og det har aldri vært farligere å kjempe for miljøet. Verdenssamfunnet må nå anerkjenne den viktige rollen disse menneskene har for vår felles framtid og beskytte deres rettigheter, sier Ellen Hofsvang. 

Hva gjør vi nå?

Det er lett å bli handlingslammet av alle de negative nyhetene, men forskerne mener det fortsatt er mulig å snu utviklingen. Naturen er robust, og mye kan restaureres, men det billigste og enkleste er selvfølgelig å slutte å ødelegge. Noen av løsningene som trekkes frem er endringer i skadelige subsidier, mindre kjøttforbruk, mindre matsvinn, bedre forvaltning av regnskog i regnskogslandene, og å sette krav til det internasjonale markedet og bedriftene som handler med slike varer.

Norge er et foregangsland innen regnskogbevaring, og regjeringen fortjener ros for den innsatsen som gjøres gjennom regnskogssatsingen. Men skal vi stanse tapet av naturmangfold og ødeleggelse av regnskog kreves en samstemt politikk som stanser drivkreftene bak avskoging og skogfragmentering.

Oljefondet investerte i 2018 1117 milliarder kroner i de bedrifter og finansinstitusjoner som med høy risiko for regnskogødeleggelse. Selv om Norges Bank Investment Management (NBIM) har slått fast at selskapene i porteføljen må unngå tropisk avskoging, både direkte og gjennom leverandørkjedene, viser dessverre studier at mange av selskapene ikke vil overholde dette. 

– Vi må vri investeringer vekk fra bedrifter og sektorer som bidrar til ødeleggelse av skog til tiltak som bevarer den. NBIM bør bruke sin eierskapsinnflytelse og kreve at selskapene innen 2020 kutter alle bånd til avskoging i sine operasjoner, leverandørkjeder og kundegrupper. NBIM må også stille krav om at finansindustrien, som utgjør over 20 % av Oljefondets investeringer, slutter å finansiere selskaper som ødelegger regnskog og annen verdifull natur, sier Ellen Hofsvang.

Vi vet i dag svært lite om hvilke konsekvenser norske bedrifters aktiviteter og investeringer utenfor Norges landegrenser har på naturmangfold. Myndighetene bør derfor stille krav om at norske bedrifter rapporterer på hvordan de ivaretar hensynet til naturmangfold, økosystemtjenester og skogbevaring. 

Aktører i næringslivet som har varer med høy avskogingsrisiko i sin verdikjede må stille krav om at alle deres leverandører og underleverandører skal vær fullstendig avskogingsfrie i hele sin virksomhet. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at soyaen som kommer til Norge er avskogingsfri, dersom leverandører er involvert i avskoging i andre deler av sin virksomhet. 

– Når verden skal enes om en ny naturavtale i Kina høsten 2020 må man ta inn over seg den ekstremt verdifulle kunnskapen som ligger i Naturpanelets rapport, sier Ellen Hofsvang. 

– Tre av de aller viktigste punktene er at en ny avtale må ha eksplisitte mål om bevaring av store intakte områder, at urfolk må spille en langt viktigere rolle enn til nå og at vi ikke redder mangfoldet uten at finanssektoren og finansdepartementene setter saken øverst på sin prioriteringsliste. I dag subsidieres ødeleggelse av natur, det neste tiåret må det innebære store økonomiske kostnader for de som vurderer å ødelegge verdifull natur.