Flykter inn i skogen i frykt for korona

I frykt for koronasmitte trekker nå urfolksamfunn inn i skogen og unngår kontakt med storsamfunnet. Virussituasjonen kommer på toppen av en allerede presset situasjon for mange av regnskogens folk.

Foto: Regnskogfondet

Mange urfolksgrupper lever i land med et mangelfullt lokalt helsetilbud. Sykdommer som influensa og luftveisvirus har gjennom historien vist seg å være potensielt svært dødelig for urfolkssamfunn i regnskogen. 

Når det gjelder koronaviruset, er vi riktignok alle i samme båt, for ingen mennesker har immunitet mot akkurat dette viruset, men for urfolk passer det inn i en lang historie som gjør dem skremt.

Mange frykter nå at COVID-19 vil ramme hardt dersom viruset får spre seg blant regnskogens urfolk. Grupper som lever i frivillig isolasjon er ekstra sårbare. For dem vil smittespredning kunne være katastrofalt.  

Les Regnskogfondenes statement: A call to protect and support rainforest peoples from COVID-19

 - Fra Peru, Indonesia, Colombia og Brasil hører vi om urfolk som «flykter» fra koronaviruset, forteller Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet. Nukakfolket i Colombia, som inntil relativt nylig levde uten kontakt med omverdenen, rapporteres å ha flyttet tilbake til skogsområdene de levde i før de ble drevet ut under borgerkrigen i Colombia.  

Støtt urfolk i koronakrisen

Gi din støtte her

Dette skjer samtidig som det er et stort press på territoriet deres fra ulike kriminelle aktører som driver med ulovlig hogst, gruvedrift eller kokadyrking.  

- Koronasituasjonen kommer på toppen av en allerede presset situasjon for regnskogens folk, sier en bekymret Eggen.  

The Guardian: Brasil bekrefter første smittetilfelle blant urfolk 

Liten landsby omgitt med grønne trær.

Regnskogsamfunn minimerer nå kontakt med utenomverden for å unngå koronasmitte.

Setter opp sperringer 

I den skogrike indonesiske provinsen Papua setter landsbyer opp veisperringer for å hindre at tømmerselskap og andre tar seg ulovlig inn i  skogområdene. De frykter at arbeiderne skal ta med seg virussmitte. Landsbylederne har også appellert til myndighetene om hjelp til å stoppe hogst- og gruveselskaper på vei inn i skogen.  

Fra Kalimantan forteller Regnskogfondets partnerorganisasjoner at nomadiske og semi-nomadiske grupper, som dayak punan, har trukket inn i regnskogen for å beskytte seg selv mot koronasmitte.  

- Dette viser at skogavhengige lokalsamfunn har respondert raskt på situasjonen, sier Elna Bastiansen, leder for Regnskogfondets Indonesia-arbeid. - Kanskje vil vi  også se noen positive effekter av dette på sikt, legger hun til.  

Men når samfunnsfunksjoner stenger og tusenvis av indonesiske arbeidere returnerer bl.a fra Malaysia, øker også faren for både smitte og konflikt mellom de som står i front for å forsvare regnskogen og aktører som ønsker å utnytte den. Folk er redde, sier Bastiansen. 

Virussykdommer, i hovedsak influensa, tok livet av rundt halvparten av nahuaene på åttitallet. Foto: Johan Wildhagen

Kan bety katastrofe for isolerte urfolk 

Reaksjonene lot ikke vente på seg da Brasil slakket opp på regler som strengt regulerer prosedyrer for kontakt med isolerte urfolksgrupper i Amazonas. Reaksjonene både i Brasil og verden over var så sterke at det føderale urfolksdirektoratet FUNAI gikk tilbake på forslaget. 

Det er ulovlig for misjonærer og andre å aktivt kontakte isolerte urfolk i alle Amazonasland som har slike folkegrupper. Misjonsvirksomhet foregår derfor ofte ikke  åpenlyst. I Peru foregår det i det skjulte, for eksempel ved at misjonærer betaler og bruker lokale urfolksrepresentanter for misjonen i landsbyer som bor i nærheten av isolerte grupper, for at de skal lete etter disse gruppene for dem. Dette er helt ulovlig.  

Også ulovlig tømmerhugst og olje- og mineralutvinning i regnskogen har ofte vært ensbetydende med stor risiko for regnskogens folk.  

Nahua-folket i Camisea-regionen i Peru ble kontaktet av tømmerhuggere i 1984. Virussykdommer, i hovedsak influensa, tok livet av rundt halvparten av befolkningen i løpet av bare noen få måneder. Det var en situasjon helt ute av kontroll, og på tross av medisinsk assistanse var dødeligheten umulig å stoppe. Nahuafolket har enda ikke kommet seg tilbake til folketallet de hadde før kontakt. 

Les vår feature-artikkel om nahuafolkets tragiske kontakt med omverdenen

Aldri før vært så lett å drepe miljøforkjempere  

Koronasituasjonen kan åpne opp for at landrøvere utnytter situasjonen og tar for seg av urfolks skogområder. 

Bare noen dager etter at Colombia ga beskjed til landets innbyggere om å holde seg hjemme, ble tre miljøforkjempere drept av dødsskvadroner.  

- Når landets innbyggere holder seg innenfor husets fire vegger, betyr det at det er ingen vitner i gatene, sier Susan Fay Kelly, Regnskogfondets ekspert på menneskerettigheter. 

   - I tillegg har politiet fokus på at folk overholder karantene, mens sosiale ledere og miljøforkjempere er mer utsatte for trusler, vold og drap enn noen gang.  

Lukas, fra Awyu-folket fortalte meg at årsaken til viruset var ødeleggelse av skogen og fordi mennesker plyndret skogens ressurser. Så naturen var sint, forfedrene var sinte og ville straffe de menneskene som ødelagte skogen og tradisjonene.

Franky Samperante, Pusaka, Kalimantan

Historien bør ikke gjenta seg 

Historien er dessverre full av eksempler på hva som kan gå galt dersom urfolk utsettes for virus de ikke har immunforsvar mot. 

Et tydelig eksempel er panaráfolket i Brasil som nærmest ble utryddet av sykdom da motorveien BR-163 på 70-tallet ble anlagt tvers gjennom regnskogen deres. Konstruksjonen av veien fra Cuiabá til Santarém førte til sporadisk kontakt mellom anleggsarbeidere og urfolket. I løpet av to år tok influensa og diaré nærmest knekken på urfolksgruppen. Høvding Aké Panará minnes den dramatiske situasjonen;  

«Vi var i landsbyene våre og så begynte alle å dø. Noen trakk langt inn i skogen og døde der. Vi var syke og svekket, og maktet ikke å begrave de døde. De råtnet på bakken, og ble spist av dyr». 

Kilde: https://pib.socioambiental.org... 

En svært redusert panarábefolkning ble på 70-tallet flyttet fra sitt opprinnelige territorium inn i urfolksparken Xingú. Regnskogfondet støttet et initiativ for å gjenforene panaráfolket med sitt opprinnelige skogområde, og i 1995 fikk urfolket tilbake deler av sitt opprinnelige land.  

- Urfolk har en svært tett forbindelse til skogen de lever i. Deres religion, historie, språk og økonomi kan ikke løsrives fra det lokale økosystemet de er en del av uten at det skaper brutale endringer, sier Ellen Hestnes Ribeiro, leder for Regnskogfondets Brasilarbeid. -  Vi ser ofte at inngripende infrastrukturprosjekter og annen type skogødeleggelse i områder med urfolk får ekstremt alvorlige sosiale konsekvenser.    

Daví kopenawa yanomami kan fortelle om et brutalt møte med gullgravere. Foto: Regnskogfondet

Frykter ny gullgraverinvasjon – i tillegg til smitte 

For yanomami og ye'kwanafolket folket nord i brasiliansk Amazonas ble kontakten med storsamfunnet på 80-tallet dramatisk og svært dødelig. Rykter om betydelige gullforekomster i deres hjørne av Amazonas tiltrakk seg på et tidspunkt nærmere 45.000 gullgravere fra hele Brasil.  Hver femte yanomami og ye'kwanaene døde som følge av sykdommene som gullgraverne brakte med seg, av kvikksølvforurensning og voldelige sammenstøt med inntrengerne.  

Les historien til yanomamienes talsperson Davi Kopenawa

- Yanomamifolket er ikke bare truet av en mulig smittesituasjon, men også fordi man frykter en ny invasjon av gullgravere på grunn av økonomisk depresjon og enda svakere skogovervåking og kontroll i kjølvannet av coronakrisa, sier Ellen Hestnes Ribeiro, leder for Regnskogfondets Brasilarbeid. 

Forsøker å isolere hele samfunn i regnskogen  

Regnskogfondets partnerorganisasjon i Brasil, Instituto Socioambiental, forteller at det er satt i gang tiltak for å isolere Brasils største urfolkskommune, Sao Gabriel da Cachoeira, nordvest i Amazonas. I dette området som er en tredjedel av Norges areal bor det nærmere 50 000 mennesker, de fleste tilhører en av 22 ulike urfolksgrupper. 

Her finnes få eller ingen respiratorer, og sykdommer som malaria og denguefeber er allerede utbredt, spesielt i de områdene som har mottatt mange flyktninger fra Venezuela.  

Urfolkenes egen sammenslutning, APIB, har bedt myndighetene trappe opp kontroll med innreise til både dette og andre urfolksområder da enhver form for inntrenging representerer en risiko for koronasmitte.  

Konsekvensene av koronaviruset for Brasils urbefolkning kan bli ekstra bekymringsfullt fordi det offentlige helsetilbudet på landsbygda, som i utgangspunktet var mangelfullt, er ytterliggere svekket etter at president Bolsonaro kom til makten.

Svakt helsevesen også i Colombia  

I Colombia er det prekære helsetilbudet i lokalsamfunnene, som i utgangspunktet er et svært svakt helsevesen, en stor bekymring. I tillegg er det store avstander om man skulle trenge helsehjelp.  

- Dersom det skulle oppstå smitte i lokalsamfunnene så vil responstiden være lang. Partnere våre har kontakt med helsemyndighetene, og sprer informasjon om smittevern videre til lokalsamfunnene på deres språk gjennom radiosamband eller telefon, forteller Siri Blaser, seniorrådgiver for Colombia. 

Det jobbes nå med at denne informasjonen spres videre i urfolksterritoriene på ulike lokale språk, slik at alle får informasjon om hvordan hindre smitte. Samtidig gjør mangel på såpe, hygieneartikler og desinfiserende midler at ikke alle har mulighet til å følge rådene.  Lokalsamfunnene forsøker å unngå kontakt med omverdenen i størst mulig grad, og det gjennomføres kontroll av hvem som kommer til eller forlater territoriene. Folk som ikke hører til i territoriene avvises og transport av varer til territoriene begrenses til det som er helt nødvendig. 

Migranter returnerer fra Thailand 

Myanmar har stengt all flytrafikk til og fra Thailand, og kontrollposter settes opp for å begrense innenlands reiseaktivitet.  

- Myanmar er totalt uforberedt på en pandemi av denne typen, forteller Siri Damman seniorrådgiver for Myanmar i Regnskogfondet. 

- Først trodde vi at de skogbaserte samfunnene var bedre beskyttet fordi det nå er strenge restriksjoner på reise i disse skogområdene. Men nå ser vi en strøm av mennesker som beveger seg inn i skogen blant annet folk som jobber i byene som nå returnerer hjem til sine lokale landsbyer. Både de og migrantarbeidere og flyktninger som returnerer fra Thailand kan  bidra til at man får en raskere spredning av viruset. 

- Dersom man får et større utbrudd av viruset i Myanmar vil det overbelaste helsevesenet totalt, sier Damman.

I Colombia jobbes det med å få informasjon om smitteverntiltak ut til lokalsamfunnene i regnskogen. Foto: Regnskogfondet

Også en tid for innovasjon

Kriser er også en tid for innovasjon. På Sumatra  i Indonesia har Regnskogfondets partnerorganisasjon Warsi innstallert overvåkingsutstyr som fanger opp lyden av motorsag, i tilfelle utenforstående skulle se sitt snitt til å utnytte corona-situasjonen. De har kalt verktøyet for “The Guardian”. Foreløpig har de ikke registrert hogstaktivitet, men dersom dette skulle bli tilfelle vil de kunne rapportere til lokale myndigheter som vil slå ned på den ulovlige virksomheten. 

Støtt urfolk i koronakrisen

Gi din støtte her