Adform Tracking Pixel

En livsviktig og livsfarlig kamp

De får mange nysgjerrige blikk når de står på Operataket. Åtte urfolksledere fra Amazonas ikledd tradisjonelle fjær kom til Oslo for å kreve at forfølgelsen av urfolk stanser.

Oslo var et av de første stoppene på reisen for lederne i organisasjonen The Brazil’s Indigenous People Articulation (APIB).

Urfolkslederne fra organisasjonen APIB er på  Europa-turne. I løpet av en knapp måned skal de besøke 18 europeiske byer i tolv land. Målet å opplyse og få støtte fra politikere og næringsliv i sin kamp mot den brasilianske presidenten Jair Bolsonaros nye regnskogpolitikk.

- Jeg kom hit for å handle. For å oppfordre EU til å presse den brasilianske regjeringen til å stoppe forfølgelsen av urfolk i Brasil, sier  Dinaman Tuxá, som er koordinator for Brasils største urfolksorganisasjon, APIB.  

Den 31 år gamle advokaten har jobbet med urfolksrettigheter i 12 år. Han er av Tuxá-folket, en gruppe urfolk fra delstaten Bahía i Brasil. Han kjemper for territoriet deres, og det er en farlig kamp. 

-Jeg har mottatt trusler fra personer som har kommet til meg for å opplyse meg om at de har en gruppe klar som forbereder seg på å drepe meg. De slo fast at dersom territoriet vårt ble avmerket som vårt område, så ville jeg bli en av de første personene til å dø.

Samme uke som Dinaman forteller oss dette, blir miljøaktivisten og urfolkslederen Paulo Paulino Guajajara drept da han jaktet ulovlige tømmerhoggere i Amazonas.

Dinaman Tuxá og de andre lederne var på møte på Stortinget for å snakke om hvorfor Norge må stanse frihandelsavtalen med Brasil.

I 2018 ble 164 miljøforkjempere drept på verdensbasis ifølge organisasjonen Global Witness. Det er sannsynligvis store mørketall. Og Brasil er et av de farligste landene i verden å være miljøforkjemper i. 

Så hvorfor er det så farlig?

- Trusler… Før var det fra jordbruksindustrien, kveg og landeiere, gjennom deres væpnede folk. Men nå som Bolsonaro kunngjør at Amazonas bli utnyttet er det flere trusler, siden flere sektorer trenger seg inn i våre territorier, sier Dinaman. 

Han nevner gruvedrift og tømmerhogst som eksempler.

Regnskog brennes for å lage nye jordbruksområder i Brasil.

Nye infrastrukturprosjekter og økt uttak av naturressurser skjer ofte i områder preget av konkurrerende interesser, sårbar natur og omdiskuterte eierforhold. Resultatet er rasert natur, brudd på menneskerettighetene, konflikt – og i noen tilfeller drap. 

Dinaman sier at frykten han kjenner på motiverer ham. For det å motta trusler viser at han faktisk er til bry. Men det er ikke alltid lett.

- Jeg skal ikke lyve. Noen ganger kjenner jeg på det, for jeg har et lite barn, jeg har familie og mange ganger er jeg redd for dem, for at noen vil angripe dem.

Norge må ta ansvar

- Vi ser at internasjonalt press mot Brasil virker, blant annet ved at Brasil ikke trakk seg fra Paris-avtalen og at urfolksdirektoratet er opprettholdt. Det viktigste Norge nå kan gjøre er å holde tilbake ratifisering av frihandelsavtalen med Brasil inntil landet har vist at avskogingen går ned og at urfolks rettigheter ivaretas, sier Anders Haug-Larsen, som er leder for politikk i Regnskogfondet.

Han sier videre at Norge bør også gjøre det pliktig for norsk næringsliv å minimere virksomhetens trusler mot miljø og menneskerettigheter.

- Derfor tar vi til ordet for en egen lov som gjør dette pliktig, sier Haug-Larsen.

Dinaman sier at det norske folk må forstå at konsumet av for eksempel laks truer, angriper og gjør direkte vold på urfolk. Når vi spør Dinama hva nordmenn kan gjøre, har han tre oppfordringer:

- Ikke bruk produkter som kommer fra områder med sosiale og miljømessige konflikter. Krev at regjeringen reviderer frihandelsavtalen med Brasil, for den kan forverre situasjonen til urfolk. Og krev at selskaper ikke kjøper produkter fra konfliktområder!