Adform Tracking Pixel

Derfor kutter Norge regnskogstøtten til Brasil

Norge holder tilbake 300 millioner kroner i regnskogstøtte til Brasil. Hva betyr det og hva skjer med Amazonas nå?

Amazonas er verdens største regnskog, og 60 prosent av den ligger i Brasil. Det har altså stor betydning at Brasil klarer å beskytte skogen. Foto: Google Maps

Torsdag kom nyheten om at Norge holder tilbake 300 millioner kroner som skulle vært utbetalt i regnskogsstøtte til Brasil. 

Dette er penger som inngår i den norske klima- og skogsatsingen og utbetales når skogland kan dokumentere redusert avskoging. Denne satsingen er også kjent som regnskogmilliardene, siden Norge har satt av tre milliarder kroner årlig til klima- og skogsatsingen siden 2007.

Norge har i den forbindelse utbetalt 8,3 milliarder kroner til Brasil siden 2007. Utbetalingene fra Norge overføres til Amazonasfondet. Prosjektene Amazonasfondet støtter, bygger opp under Brasils overordnede plan for å redusere avskogingen, samtidig som de skal bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen.

Brasil viste verden hvordan regnskogen kunne reddes

Ingen av landene som mottar regnskogstøtte har fått større utbetalinger enn Brasil. Det skyldes altså at pengene utbetales i etterkant av dokumenterte resultater, og det er viktig å huske på at Brasil tidligere har hatt formidable resultater å vise til.

I 2004 ble 27.772 kvadratkilometer regnskog ødelagt i brasiliansk Amazonas. Det er et område som er litt mindre enn Belgia. Men dette klarte Brasil å redusere til 4571 kvadratkilometer på bare åtte år, og kunne i 2012 vise til en redusert avskoging på 84 prosent. Dette var så oppsiktsvekkende at Brasil ble eksempelet på at regnskogen kunne reddes. 

– Resultatene som Brasil har oppnådd er svært imponerende. Det regnes som et av de fremste bidragene det siste tiåret for å bremse klimaendringer og fremme bærekraftig utvikling, sa statsminister Erna Solberg da Norge og Brasil fornyet regnskogsavtalen med fem nye år under klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Når avskogingen nå igjen øker er det svært bekymringsfullt, men det betyr ikke at alt det gode arbeidet er bortkastet. Selv om 7536 kvadratkilometer regnskog ble ødelagt i Brasil i 2018, er dette 73 prosent lavere enn toppåret 2004.

Her finner du avskogingstall i brasiliansk Amazonas år for år

På den annen side peker pilene altså feil vei, og det er også mye som tyder på at 2019 vil kunne bli det verste avskogingsåret siden 2004. Så langt i år er det registrert en avskoging på 4.699 km2, og det er en økning på 67 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. 

Samtidig hevder Norge at Brasil har brutt avtalevilkårene siden landet har lagt ned styret for Amazonasfondet og den tekniske komiteen. Det kan de ikke gjøre uten en enighet med Norge og Tyskland (det andre landet som betaler penger til fondet, red. anm.).

– Det Brasil har gjort, viser at de ikke lenger ønsker å stoppe avskogingen, sier Elvestuen til Dagens Næringsliv.

Hva Regnskogfondet mener må skje nå

Regnskogfondets generalsekretær Øyvind Eggen har forståelse for at Norge tar grep.

- Situasjonen for regnskogen i Brasil er svært alvorlig og når Brasils regjering aktivt motarbeider samarbeidet med Norge må det få konsekvenser, sier Eggen.

Han understreker at Norge nå må finne andre måter å samarbeide med de mange aktørene i Brasil som jobber for å ta vare på Amazonas, deriblant miljø- og urfolksorganisasjoner, delstatsmyndigheter, religiøse grupper og akademia. 

Eggen mener norsk næringsliv også må komme på banen nå. 

– Mer enn hundre norske selskaper er engasjert i Brasil, noen av dem investerer enorme beløp og har direkte kontakt med brasilianske myndigheter. Norge kjøper også store mengder soya til oppdrett og landbruk. Det bør gis tydelig beskjed til Brasils regjering at et godt næringssamarbeid med Norge forutsetter at myndighetene innfrir inngåtte avtaler og internasjonale forpliktelser, viser en ansvarlig, forutsigbar miljøpolitikk og ikke undergraver rettighetene til urfolk og sivilsamfunnet. Det er et budskap Brasil vil lytte til, sier Eggen.

Soyaimportørene har et særlig ansvar ettersom soyaindustrien er tungt involvert i avskoging og rettighetsbrudd, selv om størstedelen av soyaen som selges i Norge ikke er produsert i nylig avskogede områder.

– Selskapene som importerer soya fra Brasil, bør stanse handelen med selskaper som ikke er avskogingsfrie i hele sin forsyningskjede. Det vil være et tydelig signal fra et av Brasils viktigste eksportmarkeder, og vil føre til at soyaprodusenter ikke lar seg friste til å ødelegge mer regnskog, sier Eggen. 

Han mener Norge også bør alliere seg med andre europeiske land for å legge press på Brasil. 

– Bolsonaro gikk tilbake på forslaget om å trekke Brasil fra Paris-avtalen etter press fra en rekke europeiske land. Uten å ta vare på Amazonas er det umulig å oppnå Parisavtalens målsetninger, sier Eggen.

Vi trenger din hjelp for å redde Amazonas.

Støtt oss her.