Pandemien strømmer gjennom Amazonas

Frykt brer seg blant urfolksgrupper i Amazonas når koronasmitten nå sprer seg raskt til avsidesliggende områder.

Foto: Aidesep

På en skurrete telefonlinje fra øvre Napo-elva i Peru, forteller Kichwa-leder Bruz Gipa Noteno at så langt er alle friske i urfolksgruppene han respresenterer. 

– Vi har fred, vi prøver å holde gruppene trygge og isolerte. Men det er smittetilfeller høyere opp og lenger ned i elva, og folk er veldig redde.

Regnskogen i Amazonas kan virke som et utstrakt teppe av ugjennomtrengelig grønn vegetasjon, men under trekronene springer et mylder av små elver ut som et kretsløp av blodårer fra en av verdens lengste elver. Urfolk har brukt disse elvene som et sammenkoblet transportnettverk i tusenvis av år. 

I dag er det både større urbane sentre langs elvebreddene og mange tusen urfolkssamfunn i varierende grad av isolasjon. Der elvene har sitt utspring, dypt inn i jungelen og i fjellene, er det fortsatt grupper av mennesker uten kontakt med omverdenen.

På under et halv år har et dødelig virus fra en kinesisk by nådd de fleste hjørner av vår globaliserte verden. Nå sprer det seg langs de minste elvene i Amazonas, noen av urfolkssivilisasjonens siste vern fra moderne forstyrrelser. Er det mulig å stanse det?

I løpet av april og mai har covid19 tatt et hardt grep om byer i Amazonas, som Manuaus, Iquitos og Leticia. Sykehusene kneler og hundrevis av mennesker er døde. Felles for urfolksområder i alle de åtte landene i Amazonas er at helsesystemet er underfinansiert og nærmeste helsestasjon kan være mange dagers reise unna. 

Mange mennesker lider av underernæring og underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og lungesykdommer. Det gir lav motstandsdyktighet mot koronaviruset både for enkeltmennesker og i samfunnet forøvrig.

Tre personer ved helsestasjonen i Bellavista de Callarú skal betjene 2800 innbyggere. Apoteket er utsolgt. Det finnes verken smittevernsutstyr eller grunnleggende medisiner. Foto: ORPIO

Antall mistenkte tilfeller øker

I begynnelsen av mai døde syv personer fra Ticuna-folket på under en uke, flere av dem testet positivt på covid19. De kom fra den avsidesliggende landsbyen Bellavista Callarú i Tres Fronteras, grenseområdet mellom Peru, Brazil og Colombia. Mot slutten av mai rapporterte en Pucacuru-leder fra Trompeteros i Peru at 600 av de 800 innbyggerne i hans landsby hadde symptomer på koronainfeksjon.

– Vi mottar stadig rapporter fra ulike urfolksgrupper som har tilfeller de mistenker er koronasymptomer. Noen av dem bor i svært avsidesliggende områder. Når viruset først har nådd en gruppe kan det spre seg raskt. Det ser ikke bra ut, og vi er veldig bekymret, sier Jorge Rubio Perez.

Han er leder av ORPIO, som representerer 26 urfolksgrupper i Loreto-regionen i Peru og er en av Regnskogfondets partnere.

Mangel på testmuligheter i hele regionen gjør at ingen vet eksakte smittetall og koronarelaterte dødsfall. Mot slutten av mai antok regionale helsemyndigheter i Loreto at mer enn tusen mennesker hadde mistet livet. Tallet er stigende.

– All denne usikkerheten viser tydelig mangelen på helsetjenester og en koordinert tilnærming fra myndighetene, fortsetter Perez.

Jorge Rubio Perez, leder av ORPIO som representerer 26 urfolksgrupper i Loreto.

Tar myndighetene til retten

Lite støtte har funnet veien fra Perus hovedstad i løpet av de to månedene viruset har herjet i regionen, og det som har kommet har vært dårlig organisert. En sosial støtteordning som ble gjort tilgjengelig for urfolk måtte hentes personlig i banken. Det resulterte i at mange dro inn til byene, smittet hverandre og tok smitten tilbake til landsbyene sine etterpå. I et annet tilfelle mottok medlemmer av Achuar-folket matforsyninger av representanter for lokale myndigheter, som senere testet positivt med covid19. Det viste seg at de delte ut både mat og smitte til urfolksgruppen.  

Slike tilfeller og fraværet av tilstrekkelige helsetjenester nører opp under en langvarig mistillit til myndighetene.

– De har forårsaket mer skade enn hjelp, sier Pablo Bola, fra Ticunafolket i Tres Fronteras.

– Avgjørelsene deres har vært latterlige. De forstår ikke konteksten her.

Han sier at i hans landsby, der det bor 330 personer, har 30 blitt smittet. En person er død, men flere er også på bedringens vei.

– Vi tillater ingen inn i landsbyen og vi følger smittevernsprotokollen. Takket være organisasjoner som ORPIO har vi kanskje klart å begrense smitten.

ORPIO var raskt ute med å utarbeide en protokoll for smittevern og noe utdeling av mat og beskyttelsesutstyr. Organisasjonen har også lagt press på lokale myndigheter for å få dem til å distribuere mat, medisiner og utstyr og fått helsepersonell til å behandle individuelle koronatilfeller.

ORPIO og Rainforest Foundation USA distribuerer mat til avsidesliggende landsbyer på en trygg måte. Foto: Rainforest Foundation USA.

Selvom Perus myndigheter har iverksatt tiltak for å beskytte urfolk fra covid19, opplever mange at det er for lite og for sent. Den 21 mai klaget medlemmer av Shipibo-folket i Cantagallo staten inn for grunnlovsdomstolen i Lima, fordi de mente staten ikke garanterte urfolks rett til helse under koronapandemien.

“Vi trenger vann, grunnleggende behov. Vi er isolert, vi føler oss fengslet. Vi har mistet tre av våre brødre. De måtte dø før vi får kulturdepartementets oppmerksomhet, sa lederen deres, Valdimir Inuma, i en videostream under rettsmøtet. 

Han fortsatte å si at han håpet kravene deres ikke bare kommer hans folk, men alle urfolk i Amazonas til gode. 

Smitten kan stoppes

Urfolk kommer alltid nederst på myndighetenes prioriteringsliste, sier Beatriz Huertas, en peruansk antropolog og konsulent for Regnskogfondet i Peru. Siden smitteutbruddet i området har Huertas jobbet natt og dag for å koordinere og bistå kriseresponsen. Fra å hjelpe folk som er fanget på feil sted i karantenen til å være en hjelpetelefon for personer som opplever symptomer.

Hun mener viruset fortsatt kan stoppes.

- Informasjon om hvordan hindre spredning av covid19, i relevante språk, må rekke alle urfolksgrupper. De må fortsette å stenge ned landsbyene sine for utenforstående og ha nok forsyninger til å kunne det. De trenger skikkelig transportmuligheter og vite hvor de skal gå når folk blir syke. Helsestasjoner med grunnleggende medisinske fasiliteter må opprettes i stor skala.

Hun frykter at dersom disse tiltakene ikke iverksettes, kan det få katastrofale konsekvenser.

Beatriz Huertas

- Hvis dette ikke skjer, vil folk dø. Hele urfolksgrupper kan forsvinne. Det kan vi ikke akseptere.

Myndighetene har lovet å møte urfolksledere i Iquitos for å diskutere fremtidige tiltak. Møtet hadde ikke funnet sted da denne saken ble publisert.

Covid-19 nærmer seg isolerte grupper

Beatriz Huertas har jobbet med urfolksgrupper i over 20 år og regnes for å være en av verdens fremste eksperter på urfolk i frivillig isolasjon. Peru har en nullkontaktspolitikk, som forbyr all kontakt og forsøk på oppsøkende virksomhet mot helt isolerte urfolksgrupper. Huertas har dokumentert disse gruppenes bevegelser i Peru for å kartlegge og få myndighetenes anerkjennelse og juridisk beskyttelse av territoriene deres. Kartleggingen skjer gjennom intervjuer med urfolksgrupper som ikke er i full isolasjon.

- Det vi vet er at i løpet av tørketiden, fra april til oktober, drar de nedover elvene for å jakte og samle mat. Det er da de kommer nærmere mer bofaste grupper som forteller om at de har sett personer de kaller “modige mennesker”, sier Huertas.

Dette bildet er uredigert og tatt under en nylig flytur. Det er det første fotobeviset for at det bor urfolksgrupper i frivillig isolasjon i Napo Tigre, som er en av de fem foreslåtte urfolksreservatene i Loreto. Foto: ORPIO

Koronasmitten har nå nådd flere av disse gruppene, som i løpet sommermånedene i Amazonas, krysser stiene til isolerte grupper. Det er nå smittetilfeller blant urfolksgruppene langs Napo-elva og Yavari-elva. Der disse elvene har sitt utspring, bor det helt isolerte urfolksgrupper. 

Viruset kommer nå veldig nærme. Helt isolerte grupper har liten eller ingen immunitet mot sykdom fra verden utenfor. Hele urfolksgrupper kan forsvinne, sier hun.

Full gass for utvinningsindustrien

En annen trussel er at tømmerhuggere og andre personer fra ulike utvinningsindustrier beveger seg rundt i områdene. Endel illegal aktivitet har pågått uavbrutt gjennom karantenetiden, men Perus myndigheter har  også signalisert at de vil reaktivere konsesjoner til skogshogst og annen utvinning for å stimulere økonomien etter at koronakarantenen er hevet. Lokale myndigheter i Loreto har lovet å gi ut flere nye tømmerkonsesjoner. 

Fem urfolksreservater er under opprettelse i regionen. Selvom peruansk lov om skogsforvaltning forbyr nye konsesjoner i foreslåtte urfolksreservater, fortsetter myndighetene å gi dem ut.

- Ettersom de ikke har noen formelle rettigheter til landområdene sine, tilbyr myndighetene bare områdene til andre, som om det ikke bor urfolk der, fortsetter Huertas.

Ifølge organisasjonen AmazonWatch, mener urfolksledere i nærheten av Sargento Puño, ved grensen til Ecuador, at personer i deres folkegruppe har blitt smittet av ansatte for oljeselskapet GeoPark.

- Hvis det blir fritt fram for utvinningsindustrier når karantenen er hevet, er det problematisk på mange nivå og for mange urfolksgrupper, men økt bevegelse av folk inn i jungelen utsetter isolerte urfolk spesielt for fare, forklarer Huertas.

Medlemmer av Tamaya-Saweto-folket krever rettferdighet for drapet på lederen deres Edwin Chota og tre andre aktivister. Chotas datter (nummer to fra venstre) Asháninka Diana Ríos, fortsetter farens kamp. Foto: Rainforest Foundation USA

Opp gjennom historien har sykdom og lidelse alltid fulgt i hjulsporene til utvinningsindustrien, enten utenforstående har vært på jakt etter eksotiske fugler, gull eller tømmer. Europeiske  sykdommer og overgrep utslettet et stort antall urfolksgrupper under gummiboomen i begynnelsen av forrige århundre. Det antas at mange av de fullstendig isolerte gruppene er etterkommere av mennesker som flykter fra brutale gummibaroner.

Ikke bare covid-19

Asháninka Diana Ríos er fanget i byen Buca, i Ucayali-regionen, på grunn av karantenen. Milevis unna er folket hennes, Tamaya-Saweto, symptomfrie fra koronasmitte, men det er ikke den eneste trusselen de står overfor.

Da Peru stengte ned 16. mars var urfolksgruppen hennes midt i en intens rettsprosess. Fem menn fra tømmerindustrien er siktet for å ha drept faren hennes, Edwin Chota, og tre andre aktivister som jobbet for å beskytte landområdene deres mot ulovlig hogst. 

Rios håper at korona-pandemien vil åpne folks øyne for et større bilde.

- Vi kjemper ikke bare mot covid, vi kjemper for vårt eget land. Vi ønsker at stemmen vår skal bli hørt, og vi vil bli respektert som urfolk. Covid har fått verden til å innse at penger ikke er alt. Det som skjer i hjemmet vårt er av betydning for hele verden. 

Regnskogen og urfolk trenger din hjelp

Gi din støtte her