Brasil brenner. Fortsatt.

Til tross for massive internasjonale protester mot branner og avskoging, fortsetter ødeleggelsen av Amazonas med uforminsket styrke.

En brannmann forsøker å stanse en brann nær et kraftverk i Lábrea i Amazonas den 8. august 2020. Brannene har hatt en drastisk økning i området i løpet av august måned. Foto: Edmar Barros/Rainforest Foundation

På denne tiden i fjor brant Amazonas med en kraft vi ikke hadde sett på ti år. Satellittbilder og film av flammene som slikket oppover trestammer og røykla enorme områder, sjokkerte og opprørte en hel verden. Årets tall nærmer seg kriseåret i fjor.

I løpet av det siste året har kritikken mot Brasils regjering økt jevnt, både fra internasjonale og brasilianske aktører. I mai ble militæret utplassert for å stanse brannene. Og etter press fra pengesterke investorer, med blant annet norske Storebrand i spissen, innførte brasilianske myndigheter i juli et 120-dagers brannforbud.

De siste satelittbildene fra Brasils romforskningsinstitutt (INPE) viser at dessverre at tiltakene har hatt begrenset effekt på skogen. Bare i staten Amazonas registrerte INPE 7600 branner i august. Det er det høyeste tallet siden 1998 og nesten 1000 flere branner enn i fjor. 

I år som i fjor hevdet president Bolsonaro at brannene i Amazonas var løgn, og at usannheter måtte bekjempes med korrekte tall. Mens tallene fra hans egne myndighetsinstitusjoner er nedslående. Totalt sett for hele Amazonas-regionen, registrerte INPE 29.307 branner i august, som er det nest høyeste antallet på ti år, og rett under fjorårets 30.900 branner. En teknisk feil gjør at noen av dataene fra august mangler, og en seniorforsker ved INPE spår at tallet sannsynligvis blir oppjustert og vil dermed overgå fjorårets målinger. Det vil gjøre årets augustbranner til de verste på ti år.

Amazonas, august 2020. Foto: Edmar Barros/Rainforest Foundation

Amazonas brenner ikke av seg selv

- Brannene er den mest spektakulære delen av ødeleggelsene av regnskogen, og mye av fokuset er rettet mot dem, men det er viktig å huske på at de er tett knyttet til avskoging og et ledd i prosessene med å rydde og tilegne seg landområder og etablere landrettigheter, sier Ellen Hestnes Ribeiro leder for Brasil-programmet i Regnskogfondet.

De foreløpige tallene fra overvåkingssystemet DETER, som også drives av INPE, viste at avskoging fra august 2019 til juli 2020 har økt med hele 34 prosent sammenlignet med  samme periode i fjor. 

Samtidig viser satelittbilde-analyser fra det uavhengige MAAP-prosjektet at nær 80 prosent av fra de store brannene skjer i nylig avskogede områder. Landeiere ønsker å omgjøre arealer de har avskoget det siste året til beite eller dyrket mark.

Kveg og soya er fortsatt de viktigste årsakene til avskoging. En rapport fra Science i juli avslører at 2 prosent av landeierne i Amazonas og Cerrado-området er ansvarlig for 62 prosent av avskogingen.

Det burde gjøre det enkelt å kontrollere, men den brasilianske regjeringen har i løpet av sine 20 måneder ved makten systematisk forsøkt å uthule beskyttelsesmekanismene for Amazonas. De har forsøkt å endre lovverket, bygge ned miljø-og urfolksinstitusjoner som FUNAI, kuttet budsjetter til miljøpolitiet IBAMA og sagt opp nøkkelpersoner i INPE.

Brasilianske krav til europeiske ledere

“Jair Bolsonaro setter himmel og jord i bevegelse for å åpne skogen for gruvearbeidere, storfebønder og tømmerhuggere, på bekostning av urfolk, biologisk mangfold og det globale klimaet,” skriver Marcio Astrini, i en kronikk i The Independent. Han er leder for organisasjonen Observatorio do Clima, som er en av Regnskogfondets partnere i Brasil.

Astrini har sammen med en rekke andre brasilianske organisasjoner lagt fram helt tydelige krav til europeiske ledere: Ingen avtaler, hverken frihandelsavtalen Mercosur, eller medlemskap i OECD, må inngås med Brasil før det iverksettes konkrete tiltak for å stoppe angrepet på natur og urfolk.

De krever fem års full stans i avskoging, at arbeidet med urfolksterritorier og andre verneområder gjenopptas, strengere straffer for miljøkriminalitet som ulovlig tilegning av landområder, at arbeidet med handlingsplanen mot avskoging gjenopptas og gjenoppbyggingen av de tre miljø-og urfolksinstitusjonene som har blitt demontert under den sittende regjeringen.  

- Det er viktig at vi støtter opp om kravene fra det brasilianske sivilsamfunnet. Den internasjonale oppmerksomheten rundt avskogingen og brannene i Amazons har ført til at brasilianske myndigheter er urolige. Selv om tiltakene for å begrense ødeleggelsene er utilstrekkelige, ville situasjonen vært mye verre uten det internasjonale engasjementet, sier Ellen Hestnes Ribeiro leder for Brasil-programmet i Regnskogfondet.