Aldri har det vært farligere å kjempe for miljøet og regnskogen

I snitt ble fire miljøforkjempere drept hver uke i 2020. Et rekordår, ifølge en ny rapport. Urfolk er overrepresentert i verdens sørgeligste statistikk.

Colombianske Jakeline Romero leder den lokale motstanden mot Cerrejón, et av verdens største gruveprosjekt, som forurenser livsgrunnlagetfor lokalbefolkningen. Tenåringsdatteren hennes har mottatt drapstrusler mot hele familien. Colombia topper drapsstatistikken. Foto: earthisland.org

Urfolk utgjør bare knappe fem prosent av jordens befolkning, men organisasjonen Global Witness sin nye rapport, som ble lansert i dag, viser at så mye som en tredjedel av alle dødelige angrep mot miljøforkjempere i 2020 var rettet mot urfolk. I fem av de syv massedrapene dokumentert i rapporten, var urfolk målgruppe. 

- Den best bevarte regnskogen er oftest den som ligger i urfolksterritorier, men dessverre beskytter urfolk skogen med livet som innsats. Både for klima, miljøet og menneskerettighetene er det helt avgjørende at urfolk og andre miljøforkjempere får den beskyttelsen de trenger og har krav på, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

Drapene på miljøforkjempere har økt hvert år de siste årene. I 2020 ble 227 mennesker dokumentert drept for sin kamp for naturen og miljøet. Sannsynligvis er de reelle tallene enda høyere.

Tre fjerdedeler av alle angrepene dokumentert i Peru og Brasil var i Amazonas, men Colombia var i 2020, som tidligere, det farligste landet å være miljøforkjemper. Drapsbølgen fortsetter inn i 2021. Et av ofrene er urfolksleder María Bernanda Juajibioy i Putumayo i colombiansk Amazonas, som ble henrettet sammen med barnebarnet sitt på bare 17 måneder tidligere i år. Flere av Regnskogfondets partnerorganisasjoner er både selv drapstruet og sterkt berørt av drapene.

María Bernarda Juajibioy og barnebarnet hennes på 17 måneder ble drept i Putumayo i colombiansk Amazonas, der urfolk som Regnskogfondet samarbeider med har blitt truet. De er bekymret over at både oljeselskaper, gullgravere og narkokarteller er tilstede i urfolksterritorier i Putumayo, som ligger på grensen til Peru og Equador.

- Det er hjerteskjærende historier og vanskelige forhold for våre partnere å arbeide under. Det er uakseptabelt at de som utrettelig jobber for vårt felles klima og fremtid på jorda skal være så utsatt, fortsetter Jæger.

I april i år trådte den regionale Escazu-avtalen i kraft, som Colombia, Brasil og Peru har signert. Avtalen skal gi miljøforkjempere bedre beskyttelse, tilgang på informasjon og deltakelse i miljøsaker. 

-Vi forventer at norske myndigheter  følger opp Escazu-avtalen, avskogingen og truslene mot regnskogens voktere. Dette er essensielt for å sikre varig, bærekraftig fred og bevaring av regnskogen i Colombia, sier Tørris Jæger.

Norge har i mange år vært en spydspiss når det gjelder beskyttelse av regnskog, menneskerettigheter, urfolk og miljøforkjempere. Regnskogfondet håper at den nye regjeringen fortsetter denne posisjonen, blant annet gjennom å støtte arbeidet med FN-resolusjonen der retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø stadfestes som en ny og egen menneskerettighet. 

- Drapene på miljøforkjempere har økt kraftig de siste årene, og denne resolusjonen vil øke beskyttelsen og rettighetene til de som står i frontlinjen i klimakampen. Klimakrisen er også den største trusselen mot menneskerettighetene noensinne, i følge FNs Høykommissær for Menneskerettigheter. Vi utfordrer Norge til å ta en positiv pådriverrolle i dette spørsmålet, og ikke sitte på gjerdet, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.