Adform Tracking Pixel

Kuren fra regnskogen

Tenk om virkestoffene til medisiner som kan kurere kreft, ebola og korona lå gjemt en regnskog som ikke lenger finnes?

Han har gått seg vill i jungelen i Andesfjellene i Sør-Amerika. Feberen herjer kroppen. Han slukker tørsten i et stillestående vannhull. Det smaker bittert, og han innser at vannet er infisert av barken fra quina-quina-trærne rundt vannhullet. Quechua-indianeren er redd han er blitt forgiftet. Isteden går feberen over.

I 1638 herjer feberen i en annen kropp. I ni år har Ana de Osorio, hertuginnen av Chincon, holdt hoff i Peru der ektemannen er spansk visekonge. Nå henger livet i en tynn tråd. Så ankommer et brev, fra guvernøren i Loxa. Med brevet følger en pakke pulverisert bark, som urfolk bruker mot feber. Hertuginnen svelger den bitre medisinen – og redder livet.

Legenden og fortsettelsen 

Slik forteller legenden at urfolk for 400 år siden oppdaget en kur mot malaria. Barken inneholder nemlig virkestoffet kinin. Hertuginnens mirakuløse tilfriskning brakte kunnskapen inn i den europeiske legevitenskapen. Også mange av de andre tidlige og avgjørende medisinene stammer fra naturen: Aspirin fra seljetrebark, hjertemedisinen digitalis fra Revebjelle, morfin fra valmuer, penicillin fra mugg. Og slik har det fortsatt, inn i vår tid. Det er anslått at 25 prosent av alle medisiner har virkestoff med opprinnelse fra planter. Noen stammer også fra dyr: Den blodfortynnende medisinen Captopril stammer for eksempel fra giften til en slange.

Ingen naturtype er en større kilde til nye oppdagelser enn regnskogene. Gang på gang har regnskogen vist seg å tilby en kur mot sykdom. Regnskogens bidrag til kreftbehandling begynte for alvor på 1950-tallet, med oppdagelsen av vincristine og vinblastine i rosegravmyrt fra Madagaskars regnskoger. Funnet ble et gjennombrudd i behandlingen av leukemi. Jakten på en kur mot kreft fortsetter i regnskogene. I 2014 oppdaget forskerne krefthemmende substanser i bærene på Blushwood-treet i regnskogen i Queensland, Australia.     

Noen naturbaserte medikamenter er utviklet basert på urfolks nedarvede kunnskap. Andre er utviklet i kjølvannet av moderne forskeres jakt på virkestoffer i dypet av verdens skoger. Noen utvinnes direkte fra planter og dyr. Andre ganger finner forskerne en kjemisk substans i naturen som de senere gjenskaper i laboratoriet.

Ingen naturtype er en større kilde til nye oppdagelser enn regnskogene. Foto: Thomas Marent

Skattkammeret

En båt pløyer seg gjennom den rustfargede Cuieriaselven i Brasils Amazonas. Ombord sitter to brasilianske forskere; den kjente kreftforskeren Drauzio Varella og den unge botanikeren Mateus Paciencia. 

– En plante eller et tre er som små medisinfabrikker. Alt vi trenger å gjøre er å finne ut hvordan vi kan bruke dem, sier Paciencia entusiastisk til The Guardian-journalisten som er med på reisen, denne aprildagen i 2009.

– Regnskogen rommer et uendelig hav av muligheter, supplerer Varella.

Det flytende laboratoriet fra Paulista Universitet i São Paulo er hans hjertebarn. Siden 1995 har han utforsket regnskogen på jakt etter nøkkelen til kreftgåten. 

Forsvinner før vi får testet

Men hva gjør vi om regnskogens flora og fauna forsvinner? Hvem skal vi konsultere for å høste nedarvet kunnskap, dersom vi utrydder leveområdene til flere urfolk? Verdens regnskoger forsvinner raskt. Siden 1950-tallet er 18 prosent av Amazonas helt avskoget og opp til 50 prosent er delvis ødelagt. I Sørøst-Asia og Oseania er store deler av skogen forsvunnet allerede, og den store regnskogen i Kongobassenget er nå truet fra mange kanter.  

En million arter er på verdensbasis truet av utryddelse, ifølge Det internasjonale naturpanelet (IPBES).Ingen vet hva forskerne kan finne i verdens regnskoger, det biologiske mangfoldet er på langt nær ferdig kartlagt. Av artene vi kjenner har forskerne bare testet en ørliten del for medisinske virkestoffer.

Nødvendig naturkonvensjon Vi trenger de biologiske reservoarene i regnskogene til noe mer enn kortsiktige industrieventyr. Vi har ikke råd til at mer regnskog går tapt, vi trenger den for å håndtere fremtiden. Her vil vi finne virkestoffer mot mange sykdommer i framtiden.

Derfor ser vi frem til at FN-landene skal møtes i Kina i 2021 for å sluttføre arbeidet med en ny internasjonal 10-årsplan for bevaring av natur.  Dette kan bidra til å sikre finansiering og virkemidler for å redde de siste store regnskogene, og beskytte fremtidens apotek og skattkammer.

Toppbilde: Kyrre Lien/Regnskogfondet

Kilder:  Tidsskriftet New Scientist, Tidsskriftet for den norske legeforening, US National Library of Medicine/National Institutes of Health, Journal of the National Cancer Institute (Oxford Academic), The Guardian, National Geographic, Regnskogfondet.