COP16

Naturtoppmøtet i Colombia: hva skjer, og hva mener Regnskogfondet?

Det 16. partsmøtet (COP16) under FNs konvensjon for biologisk mangfold - også kalt naturtoppmøtet - finner sted i Cali, Colombia 21. oktober til 1. november 2024.

Orangutangmor og unge. Foto: Thomas Marent

På møtet skal verdensledere forsøke å bli enige om implementeringen av det globale rammeverket for naturbevaring, også kalt «naturavtalen» eller Global Biodiversity Framework (GBF), som de fleste av verdens land ble enige om i 2022.

Alle land er bedt om å stille til møtet med oppdaterte nasjonale strategier for bevaring av naturmangfold i sine land. Det skal vurderes om summen av de nasjonale strategiene vil gi nok fremdrift for å nå målene man ble enige om for to år siden, innen 2030.

For å kunne måle fremgang må man først bli enige om hvilket kunnskapsgrunnlag man skal bruke for å rapportere, og hvordan innrapportering skal skje, for hver av de 23 målsetningene i det globale rammeverket. Partsmøtet skal derfor diskutere standarder og rutiner for dette.

Portrett av en fargerik fugl. Foto.

En kasuar fra øya Ny-Guinea. Foto: Thomas Marent

Finansiering av naturvern

I tillegg skal partene diskutere finansiering. Å beskytte natur koster penger, og det globale rammeverket har tydelige målsetninger om å både beskytte og å restaurere ødelagt natur. Det siste er dyrere enn det første. Det estimeres at prisen for å nå alle målsetningene i det globale rammeverket innen 2030 er 700 milliarder amerikanske dollar per år. For å komme opp i denne mengden ressurser, er det to av målene i naturavtalen/det globale rammeverket som er særlig viktige:

  • Mål 18: sier at innen 2025 skal partene identifisere skadelige subsidier, og at disse skal utfases med minst 500 milliarder USD per år frem til 2030. Samtidig skal man øke positive insentiver for bevaring av natur og biologisk mangfold.
  • Mål 19: krever av partene at de skal mobilisere minst 200 milliarder USD per år fra alle kilder innen 2030, og at internasjonal finansiering fra utviklede land til utviklingsland må økes til minst 20 milliarder USD per år innen 2025, og minst 30 milliarder USD per år innen 2030.

To arbeidsgrupper har jobbet med finansieringsspørsmålet siden naturavtalen ble vedtatt i 2022. Den ene skulle vurdere om man skulle etablere et eget fond under konvensjonen, eller om allerede eksisterende fond i FNs Global Environment Facility (GEF) kunne brukes for å sette opp et spesifikt fond for biodiversitet. Den andre gruppa skulle forsøke å utvikle en mekanisme for en rettferdig deling av inntekter fra såkalt digital gensekvensering. Selv om det siden 2010 har eksistert en protokoll under Konvensjonen for biologisk mangfold (Nagoya protokollen) om at inntekter basert på geninformasjon bør deles, har det ikke eksistert noen mekanisme for å dele rettferdig på disse inntektene. Partsmøtet skal ta stilling til anbefalinger fra begge disse arbeidsgruppene.

Urfolkskvinner i tradisjonelle klær spaserer ute foran bygning. Foto.

URFOLK: Brasilianske urfolk under en markering på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i 2023. Foto: Midia Ninja

Urfolksparagrafen

Partsmøtet skal også diskutere framtiden for en arbeidsgruppe for paragraf 8 j, også kjent som «urfolksparagrafen» i konvensjonen. Det skal bestemmes om gruppen forblir en «ad hoc» arbeidsgruppe, eller om den omdannes til et fast, rådgivende organ for konvensjonen. Det skal også diskuteres hva arbeidsprogrammet for denne gruppen skal være fremover, for å sikre at statene som har undertegnet konvensjonen etterlever paragraf 8j om å respektere, bevare og opprettholde kunnskap og praksis som urfolk og lokalsamfunn har som er relevant for forvaltning av biomangfold.

Regnskogfondet mener verdens ledere under naturtoppmøtet i Cali må prioritere å:

Panterkameleon i Madagaskar. Foto: Thomas Marent

Øke finansieringen til naturen

Beskyttelse og gjenoppretting av naturen er ikke gratis. Betydelig finansiering må følge med hvert lands nasjonale biodiversitetsplaner. Rike land har et særlig ansvar for å finansiere beskyttelsen av våre felles naturressurser og liv på Jorden. Å finansiere regnskogsbeskyttelse gjennom urfolks- og lokalsamfunns skogforvaltning er en av de mest kostnadseffektive måtene å beskytte regnskogene på, ettersom de huser majoriteten av det landbaserte biologiske mangfoldet.

Naturavtalen forplikter verdens land til å gi 30 milliarder dollar årlig i naturbistand innen 2030. Ved at alle OECD-landene som deltar i avtalen bevilger 0,1 prosent av brutto nasjonalinntekt til dette, når vi målet. Å redde regnskogen er en global innsats, og Regnskogfondet vil at Norge tar sin del av ansvaret og bevilger 0.1 % av BNI hvert år til internasjonal naturfinansiering.

Regnskog i Colombia. Foto: Thomas Marent

Beskytte alle gjenværende regnskoger

Overlevelsen til mer enn halvparten av Jordens biologiske mangfold avhenger av beskyttelsen av verdens gjenværende store regnskoger. De er under konstant og økende press. Bare en tredjedel av den opprinnelige tropiske regnskogen er intakt. For å avverge økologisk kollaps og gjenopprette balansen, må alle gjenværende regnskoger beskyttes innen 2030.

Urfolkskvinne fra Papua Ny Guinea. Foto: Jan Hasselberg

Anerkjenne urfolks rettigheter til land og deres involvering

Urfolk har uvurderlig kunnskap og erfaring med å beskytte naturen og forvalte det biologiske mangfoldet i sine forfedres territorier. Det er viktig å respektere deres rettigheter og anvende deres visdom på alle beslutningsnivåer der deres livsgrunnlag og landområder er i fare, fra lokale møter til nasjonale biodiversitetsplaner og internasjonale fora.

For mer informasjon, kontakt

Anders Haug Larsen

Direktør for internasjonal påvirkning
(+47) 932 17 626
andershl@rainforest.no