Lokalsamfunn i Kongo fikk rett til skogen sin etter 10 års kamp
Innbyggerne i fire landsbyer i Walikale i Den demokratiske republikken Kongo fikk nylig offentlig anerkjente rettigheter til regnskogen sin for all fremtid etter 10 års kamp. Det lover godt for vern av regnskogen i området.
Miljøforkjemper Bernadette fra Walikale jubler på dette bildet fra 2014 etter at et selskap som stod klar til å avskoge den lokale regnskogen ble stanset. Foto: Regnskogfondet
Regnskogen som nå har fått offentlig anerkjennelse er på 1200 kvadratkilometer, litt i underkant av tre ganger størrelsen på Oslo kommune. Walikale ligger i Nord-Kivu provinsen øst i landet, og regnskogen her har et rikt dyre- og planteliv som inkluder den ikoniske gorillaen. Regnskogen i Kongo er enorm, og er verdens nest største etter Amazonas.
Rettighetsanerkjennelsen betyr at lokalsamfunnet bestemmer hvordan skogen skal forvaltes. Regnskogfondets erfaring er at der lokalbefolkningen får rettigheter til regnskogen sin blir den stående. Walikalesamfunnet er i alle fall bevisste på viktigheten av en bærekraftig og langsiktig forvaltning av regnskogen. De er avhengige av den for mat, medisiner og byggematerialer.
- -Går man tur i skogen med en lokalperson i Walikale, kan vedkommende peke ut en usynlig grense langs bakken. På den ene siden har man lov til å høste av regnskogen. Den andre siden får ingen lov til å røre, forteller Thom’s Katembo, programkoordinator for DRC i Regnskogfondet.
Glede i Walikale da rettighetsdokumentene ble overrakt lokalsamfunnet. Foto: Regnskogfondet
Saken startet nemlig for 10 år siden da en lokal kvinne, Bernadette, klarte å mobilisere mot og stoppe et kinesisk selskap som stod klar til å hogge ned regnskogen i området.
Bernadette kontaktet også den lokale organisasjonen FODI, som jobber med vern av regnskog og skogfolks rettigheter og er medlem i Regnskogfondets partnernettverk, Réseau CREF. Sammen tok de opp saken med provinsguvernøren i Nord-Kivu. Han gav en muntlig lovnad om fremtidig beskyttelse av området, men fortsatt manglet det juridiske grunnlaget for beslutningen.
Det var først i 2016 at lovverket som gjorde det mulig for landsbyene i Walikale å søke om skogsrettigheter kom på plass. Nord-Kivu er en tett befolket provins preget av mange sammensatte konflikter, og det tok fire år til før søknaden ble innvilget.
Regnskogfondet og våre lokale partnere i DR Kongo har spilt en avgjørende rolle med å få dette lovverket på plass, og så langt har 12 av 16 lokalsamfunn i landet støttet av Regnskogfondet fått rettigheter til regnskogområdene sine. Det betyr ikke automatisk at regnskogen er vernet. Det er like viktig at lokalsamfunnene selv utvikler en helhetlig plan for bærekraftig bruk av regnskogene og at planen fungerer i praksis. Walikalesamfunnet har allerede fått på plass et overvåkningsteam som passer på at ingen driver med ulovlig hogst i skogene. De har også begynt å ta i bruk teknikker for jordbruksintensifisering som er motstandsdyktige mot klimaendringer og unngår forringelse av naturressursgrunnlaget.
Regnskogen i Kongo er verdens nest største. Foto: Alexis Huguet
Målet er å skape en lokal skogøkonomi som bevarer balansen mellom regnskogbevaring og lokalbefolkningens behov. Slik sikrer man at regnskogen blir stående i en del av verden med stor fattigdom.
Dette, sammen med den politiske lobbyvirksomheten som kreves for å skape en regnskogvennlig politikk, er en tidskrevende prosess som krever tett oppfølging. Derfor åpnet Regnskogfondet nylig et landkontor i DR Kongos hovedstad Kinshasa.
RFN støtter totalt 16 slike rettighetsprosjekter i DR Kongo som til sammen omfatter 2370 km2 med regnskog. Det er et område på størrelse med gamle Vestfold fylke som vernes ved hjelp av penn, papir, påvirkningens kraft og lokalsamfunn som kommer sammen for å verne om regnskogen sin.
