Problemet med soya

Den proteinrike soyabønnen er den viktigste proteinkilden i dyrefôr på verdensbasis. Nesten alt kommersielt produsert storfe-, svin- og kyllingkjøtt er fôret opp med soya. I tillegg er soya en viktig ingrediens i laksefôr.

De siste tiårene har soyaproduksjonen skutt i været for å møte den globale etterspørselen etter kjøtt og oppdrettsfisk. Hele 77 % av verdens soyaproduksjon går til dette formålet. Økende etterspørsel etter biodrivstoff driver også opp etterspørselen etter soya.

Ødelegger tropisk skog i Sør-Amerika

Denne veksten har skjedd på bekostning av regnskog og andre økosystemer. Brasil er verdens største produsent av soya, og her har enorme områder med regnskog blitt ryddet for å gjøre plass til soyaplantasjer. I tillegg produseres store mengder soya i andre søramerikanske land, som Paraguay, Bolivia og Argentina.

På begynnelsen av 2000-tallet fikk soyadyrking skylda for en fjerdedel av avskogingen av Brasils regnskog. Etter sterkt press innførte soyaprodusenter og oppkjøpere i 2006 et frivillig forbud mot å kjøpe soya dyrket på nylig avskogede områder i den brasilianske delen av Amazonas. Denne avtalen fikk navnet «soyamoratoriet».

Avtalen har gjort at soyaindustrien avskoger mye mindre i brasiliansk Amazonas. Isolert sett er resultatet av soyamoratoriet fantastisk, men det betyr ikke at problemet er borte – det flytter seg. Og så lenge etterspørselen etter soya er der, flyttes soyaproduksjonen til andre områder og land hvor det ikke finnes lignende reguleringer. I Brasil og i nabolandene Bolivia, Paraguay og Argentina ødelegges enorme områder med regnskog og savanneskog for å rydde plass til soyaproduksjon.

Ett av disse områdene er Brasils Cerrado – en savanneskog som både tjener som et enormt karbonlager for kloden, men som også er hjem til mange plante- og dyrearter. De siste 70 årene er over halvparten av Brasils savanneskog omgjort til jordbruksareal.

Når skogområdene rundt Amazonas konverteres til landbruk, risikerer man også å tørke ut forsyningen av vann inn i regnskogen.

Det er noen få, store internasjonale selskaper som dominerer verdens soyahandel, og deres kjøp og salg av soya er årsaken til at soyaproduksjon er den nest viktigste årsaken til avskoging i Sør-Amerika, etter kvegdrift.

Soya- og kvegindustrien jobber sammen for å ødelegge regnskog

Soyamoratoriet betyr ikke at Amazonas får være i fred: Soyadyrkingen overtar ofte arealer brukt til beitemark for kveg. Den globale etterspørselen etter kjøtt og lær er nemlig også økende, og kvegindustrien jakter stadig på nye beiteområder. Når soyaplantasjer tar over tidligere beitemark, må beitedyra flyttes til andre områder. Kvegdriften flyttes ofte inn i regnskogen, som ødelegges for å rydde land til ny beitemark.

Denne dynamikken gjør at soyaindustrien fortsatt er en indirekte årsak til at regnskogen ødelegges.

Soyaforbruket i Norge

Også Norges soyaimport har økt betydelig, med omfattende bruk i dyre- og fiskefôr.

Årlig importerer fôrindustrien soyaprodukter fra omtrent 1 million tonn soyabønner. For å dyrke dette kreves landområder på rundt 3000 km2.

Mesteparten av denne soyaen kommer fra den brasilianske delstaten Mato Grosso, som også er den delstaten i Brasil med størst soyaproduksjon. Mato Grosso består av både regnskog og savanneskog, og har høy avskoging begge steder.

Fører den norske soyaimporten til avskoging? 

Så godt som all soyaen som brukes i norsk fôr er ProTerra-sertifisert. Denne sertifiseringen skal blant annet garantere at soyaen ikke er genmodifisert og at den ikke har bidratt til avskoging. ProTerra har relativt gode kriterier på papiret, men ordningen har også store svakheter. En av de største er mangelen på åpenhet. Ordningen er totalt lukket for innsyn, noe som betyr at ingen andre enn bransjen selv faktisk kan få vite hva som skjer på bakken.

Samtidig er det anerkjent at sertifisering ikke løser avskogingsproblemet. Så lenge aktører fortsetter å kjøpe sertifisert soya fra leverandører som også selger avskogingssoya til andre markeder, støtter man opp under virksomhetens ikke-sertifiserte produksjon, og avskogingsproblemet vedvarer.

Etterspørsel etter varer med stor avskogingsrisiko har betydelig indirekte avskogingseffekt, slik at etterspørselsveksten knyttet til kjøp av en vare kan bidra til avskoging andre steder. Dette er tilfelle for soya.  Arealbeslaget av soya som importeres til Norge er betydelig, og soyaproduksjonen ekspanderer inn i nye skogområder i Brasil og andre land i Sør-Amerika.

Slik bidrar norsk import indirekte til avskoging.

Soya i oppdrettsnæringen

Norge er verdens største lakseprodusent. Over halvparten av all oppdrettslaksen som selges i verden er norsk. I 2022 eksporterte Norge rundt 1,25 millioner tonn laks til en verdi av 105,8 milliarder kroner og lakseoppdrett er et viktig bidrag til norsk økonomi. Dette gir oss et særskilt ansvar.

Norske fiskefôrprodusenter importerer store mengder soya. Mye av soyaen importeres fra Brasil. Fiskefôret selges videre til norsk oppdrettsnæring.

I januar 2021 fikk en gruppe aktører fra norsk laksenæring, ledet av fiskefôrselskapet Skretting og oppdrettsselskapet Grieg Seafood, sine brasilianske soyaleverandører til å forplikte seg til å stanse all handel med soya dyrket på land som har blitt avskoget etter august 2020. Dette er første gang i historien at soyaleverandører i Brasil forplikter seg til å bli helt avskogingsfrie – et viktig gjennombrudd. 

Forpliktelsen kommer på et kritisk tidspunkt og øker presset på at de største soyaselskapene som forsyner det globale matmarkedet, Cargill, Bunge, Amaggi, ADM og Louis Dreyfus Company, også skal stanse handelen med avskogingssoya. 

Derfor håper vi at denne avgjørelsen kan være med på å presse frem en bransjeavtale for Brasils soyaindustri som kan ha stor effekt for å bremse avskoging i landet. 

Soya i norsk landbruk

Også norsk landbruk forbruker store mengder soya. Denne importeres via den Fredrikstadbaserte bedriften Denofa, som eies av en av Brasils største soyaprodusenter, Amaggi. Soyaen brukes i fôr til storfé, svin og kylling. 

Norsk landbruk bør stille samme krav til sin soyaleverandør som laksenæringen har gjort, nemlig at leverandøren av soya må slutte å kjøpe soya dyrket på nylig avskoget mark, men bli avskogingsfri i hele sin virksomhet.

Hva du kan gjøre:

• Kreve at produsenter av oppdrettsfisk, kjøtt og meieriprodukter velger fôrleverandør uten kobling til avskoging. (For eksempel viamerkevarenes Facebook-sider, Twitter, eller via e-post rett til selskapet.)
• Kreve at dagligvarekjedene velger leverandører av oppdrettsfisk, kjøtt og meieriprodukter som ikke har kobling til avskoging gjennom fôrleverandør.
• Kreve fiske- og kjøttprodukter med mindre soya.

Norske myndigheter bør:

• Stille krav til at norske offentlige innkjøp skal være avskogingsfrie, og premiere produsenter av animalsk protein med avskogingsfri leverandørkjede, dvs. proteinprodusenter som velger fôrleverandør uten kobling til avskoging eller alternative fôrråvarer.
• Stille krav til og legge til rette for redusert soyaforbruk i norsk landbruk- og oppdrettsnæring, til fordel for mer bærekraftig produserte fôrråvarer.

Norsk oppdrettsnæring og landbruk bør:

• Redusere sitt soyaforbruk for å unngå å bidra til en etterspørsel som ikke er bærekraftig.
• Stille strengere krav til leverandørene sine. Norske selskaper må kun kjøpe soya fra aktører som ikke kan knyttes til avskoging overhodet, direkte eller indirekte gjennom sin leverandørkjede.
• Kreve at alle leverandører med kobling til soya i verdikjeden forplikter seg til å ikke handle med soya dyrket på land avskoget etter august 2020, men bli avskogingsfri i hele sin virksomhet.

Norske investorer bør:

• Kartlegge hvilke selskaper de investerer i som produserer eller handler med soya.
• Bruke sin eiermakt til å påvirke soyaselskapene til å forplikte seg til å ikke handle med soya dyrket på land avskoget etter august 2020 og unngå menneskerettighetsbrudd i sin verdikjede.
• Selge seg ut av selskaper som ikke forplikter seg til å unngå handlel med soya dyrket på land avskoget etter august 2020.